Debatt

Sokkeldirektoratet er på et sidespor: Forekomsten er så fattig at ingen kan bruke den

Fakta er at hadde Sokkeldirektoratets «rike manganskorper» dukket opp i en mangangruve på land ville de blitt lagt til side – som verdiløse. Det å diskutere tykkelsen på en forekomst som er så fattig at ingen kan bruke den, er derfor et sidespor, skriver miljørådgiver Bård Bergfald i sitt svar til Sokkeldirektoratet i den pågående debatten om mineralressursene på norsk sokkel.

Miljørådgiver Bård Bergfald og Sokkeldirektoratet er uenige om verdien av manganskorpene funnet på norsk sokkel, som sistnevnte har analysert.
Miljørådgiver Bård Bergfald og Sokkeldirektoratet er uenige om verdien av manganskorpene funnet på norsk sokkel, som sistnevnte har analysert.Foto: Sokkeldirektoratet/Anders Gjørwad Hagen/Bergfald Miljørådgivere
Bård Bergfald
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Sokkeldirektoratet har beæret meg med et innlegg der de forsvarer sine regneferdigheter. Det er fint det. Det gleder meg at Sokkeldirektoratet mener at de kan regne. Jeg ser frem til å se eksempler på det i fremtiden. 

Debatten har imidlertid endt på et sidespor – spørsmålet om hvor mange centimeter Sokkeldirektoratets manganskorper er. Jeg står på mitt regnestykke, men det er strengt tatt ikke viktig hvor tykke disse skorpene er. Det hadde ikke hjulpet om Sokkeldirektoratets ressurstall var riktige.

Ville blitt regnet som verdiløse i en landgruve

Det å diskutere tykkelsen på en forekomst som er så fattig at ingen kan bruke den, er et sidespor

Bård Bergfald
Daglig leder i Bergfald Miljørådgivere
Sokkeldirektoratet påstår at de har områder med 30 centimeter manganskorper. La oss for debattklimaets skyld anta 185 millioner tonn mangan fordelt på 8.534 kvadratkilometer blir 30 centimeter (lykke til med kalkulatoren). Disse skorpene inneholder uansett mindre enn 20 prosent mangan (som trengs i stål) og mye fosfor (som ødelegger stål). 

Dagens manganindustri graver mangan rett opp av bakken som leire, i lag som er 40 meter tykke og holder mer enn 30 prosent mangan. Det er lite fosfor i de ressursene Sokkeldirektoratet vil konkurrere med. Fakta er at hadde Sokkeldirektoratets «rike manganskorper» dukket opp i en mangangruve på land ville de blitt lagt til side – som verdiløse.   

Det å diskutere tykkelsen på en forekomst som er så fattig at ingen kan bruke den, er derfor et sidespor.

Dette er debatten så langt:

Krevende å hente opp et tonn sjeldne jordarter fra norsk havbunn

Sokkeldirektoratet løfter i forrige kronikk frem sjeldne jordarter, som det finnes 0,2 prosent av i disse skorpene. Vel, verden største ikke-kinesiske gruve graver disse sjeldne jordartene rett opp av bakken, og legger alle masser som holder under 2 prosent til side som avfall. Prisbildet for disse metallene er krevende.

Konsentrater av sjeldne jordarter selges på verdensmarkedet i dag for 4.500 $/tonn. Sokkeldirektoratet skal være ganske flinke til å sprenge og plukke manganskorper langs undersjøiske fjell i dyphavet for å klare å hente ut ett tonn sjeldne jordarter. Det gjelder uansett om skorpene er 3 eller 30 centimeter tykke. Hvordan de skal få økonomi i slike operasjoner med 4.500 dollar for et tonn er krevende å forstå. Sokkeldirektoratet har åpenbart andre måter å regne økonomi på enn oss i industrien på land.

Les også

Norge bør bruke pengene på ressursen i Telemark – ikke kaste pengene på havet

Disse metallene er uansett superviktige, og faktisk kan Norge spille en rolle. Europas største ressurs ligger på land i Telemark, en gammel vulkan som er en kilometer dyp, og har vulkanganger på titallsmeter i bredde og 2,5 prosent sjeldne jordarter. Der vil det være mulig å hente ut store mengder av disse viktige metallene langt billigere og med langt mindre miljøskade. Hvis Staten og Stortinget er reelt interessert i å få frem sjeldne jordarter bør de bruke penger på ressursen i Telemark – ikke kaste pengene på havet. 

I Telemark vil det være mulig å hente ut store mengder av disse viktige metallene langt billigere og med langt mindre miljøskade

Bård Bergfald
Daglig leder i Bergfald Miljørådgivere

Disse metallene er interessante også av en annen grunn, det finnes nesten ikke anlegg utenfor Kina som kan prosessere dem miljøvennlig. Bortsett fra et anlegg i Norge, fabrikken REEtec i Porsgrunn. Den kjenner jeg godt, jeg har vært med på utviklingen av teknologien siden etableringen og er en liten medeier. Hvis Sokkeldirektoratet skulle lykkes med å hente opp de fattige manganskorpene og ekstrahere ut de sjeldne jordartene er det til den fabrikken konsentratet vil bli sendt. Dit – eller Kina. Sokkeldirektoratets valg.  

Det som er helt sikkert er at behovet for sjeldne jordarter vil stige kraftig i årene som kommer, det trengs en kilo av disse metallene hver gang en bensinbil erstattes av en elbil.  

Sokkeldirektoratet og jeg er enig om én ting; metallene trengs. Verden skal raskt slutte å utvinne olje, og trenger derfor metaller. Solceller trenger ikke olje – de trenger metaller. Elbiler trenger ikke olje – de trenger metaller. Disse metallene kan utvinnes på land med høy miljøstandard og bør utvinnes i land som Norge og våre allierte. Når metallene er brukt kan de gjenvinnes.  

Skal verden og Norge lykkes med omstillingen fra olje til metaller kan vi ikke jakte på de ressursene som ligger lengst vekk, er tynnest og dyrest. Vi må etablere og utvide gruvene på land, og bygge opp langt fler smelteverk og gjenvinningsanlegg.  

Dette er mer interessante enn tykkelsen på fattige manganskorper.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00