Mange år gamle EU-vedtak om energieffektivisering ikke fulgt opp: – Trenering 

Det er 17 år siden EU innførte krav om nasjonale mål og handlingsplaner for energieffektivisering. Vedtaket regnes som EØS-relevant, men har fortsatt ikke kommet inn i norsk lov. Flere peker på Olje- og energidepartementet som mulig bremsekloss.

Olje- og energidepartementet, der Terje Aasland (Ap) er statsråd, har ansvaret for to direktiver om energieffektivisering fra EU som har ligget i henholdsvis 13 og 11/17 år.
Olje- og energidepartementet, der Terje Aasland (Ap) er statsråd, har ansvaret for to direktiver om energieffektivisering fra EU som har ligget i henholdsvis 13 og 11/17 år.Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Elisabeth Bergskaug

I 2006 vedtok EU at alle medlemsland skulle sette et nasjonalt mål for energieffektivisering for å frigjøre ekstra kraft i markedet, og ha klar sin første handlingsplan innen 30. juni 2007. Det var en del av energitjenestedirektivet.

Det ble vurdert som EØS-relevant, men ble aldri tatt inn i norsk lov.

– Hadde vi fulgt samme tidsfrister som EU, hadde vi hatt en plan for energieffektivisering i 2007. EU-landene har siden revidert og oppdatert planene fra 2007 fem ganger, sier Bård Baardsen til Altinget.

Han er rådgiver i Norsk Varmepumpeforening, en interesseorganisasjon som arbeider for økt bruk av varmepumper i det norske energisystemet.

Bård Baardsen er rådgiver i interesseorganisasjonen Norsk Varmepumpeforening.
Bård Baardsen er rådgiver i interesseorganisasjonen Norsk Varmepumpeforening. Foto: Norsk Varmepumpeforening

Mener det skyldes bevisst trenering 

Etter 2006 har det kommet flere EØS-relevante direktiver om energisparing som Norge ikke har tatt inn i norsk lov. To av dem har ligget i henholdsvis 13 og 11 år, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Norsk Varmepumpeforening mener den lange liggetiden skyldes bevisst trenering fra embetsverket i Olje- og energidepartementet (OED).

– De vil ikke ha en aktiv politikk på energieffektivisering. De ønsker at det skal skje av seg selv, at markedet skal løse det, og ønsker ingen aktiv virkemiddelpolitikk. Det som ligger i direktivene fra EU er konkrete virkemidler, og veldig likt det som nå anbefales av Energikommisjonen, sier Baardsen.

Dette er de aktuelle direktivene:

Energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 erstattet hoveddelen av energitjenestedirektivet fra 2006. Begge disse er vurdert som EØS-relevante, men ingen av dem er tatt inn i norsk lov. Siden har energieffektiviseringsdirektivet blitt revidert og oppdatert i EU i 2018, og er nå til revidering på nytt. 

Norge tok inn det første bygningsenergidirektivet fra 2002 i norsk lov i 2010, etter at EFTA-domstolen i 2009 konkluderte med at Norge hadde brukt for lang tid på å innføre direktivet og at dette var et brudd på EØS-avtalen.

Det andre bygningsenergidirektivet fra 2010 ble tatt inn i EØS-avtalen høsten 2022, men er enda ikke tatt inn i norsk lov. Olje- og energiminister Terje Aasland har varslet at han vil fremme en lovproposisjon med lovendring og samtykke til innlemming for Stortinget i vårsesjonen.

Bygningsenergidirektivet har siden blitt revidert og oppdatert i EU i 2018 og 2021. Sistnevnte er enda ikke behandlet i EU. Ifølge EØS-databasen vurderes nå det tredje bygningsenergidirektivet fra 2018 av Olje- og energidepartementet. 

Dette er energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 (noen utdrag, forenklet oppsummering): 

  • Medlemslandene skal sette et nasjonalt energieffektiviseringsmål for 2020. 
  • Medlemslandene skal lage en langsiktig strategi for å mobilisere investeringer i rehabilitering av boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Strategien skal foreligge innen 30. april 2014 og skal deretter oppdateres hvert tredje år. 
  • Medlemslandene skal rehabilitere 3 prosent av det totale gulvarealet i oppvarmede og/eller nedkjølte bygninger eid av sentrale myndigheter. 
  • Medlemslandene skal sørge for at sentrale myndigheter kjøper varer, tjenester og bygninger med høy energieffektivitet. 
  • Hvert medlemsland skal etablere en obligatorisk energieffektiviseringsordning. Ordningen skal sikre at alle distributører av energi eller alle selgere av energi til sluttbrukere i perioden 2014-2020 oppnår ny energisparing tilsvarende 1,5 prosent av årlige energisalg til sluttkunder.
  • Medlemslandene skal sørge for at alle sluttbrukere har tilgang til kostnadseffektiv energikartlegging. Medlemslandene skal også utvikle programmer som motiverer små og mellomstore bedrifter til å gjennomføre energikartlegging og implementere anbefalingene fra energikartleggingen. 
  • Medlemslandene skal igangsette nødvendige tiltak for å fremme og tilrettelegge for effektiv bruk av energi blant små energikonsumenter. Disse tiltakene kan være en del av den nasjonale strategien. 
  • Det stilles krav om at medlemslandene innen desember 2015 utarbeider nasjonale varme- og kjøleplaner for å utvikle høyeffektiv kogenerering (kombinert varme- og kraftproduksjon) og effektiv fjernvarme og -kjøling.
  • Der medlemslandene anser at nivået på den nasjonale tekniske kompetansen til tilbydere av energitjenester er mangelfull, skal det innen 1. januar 2015 sørges for at det gjøre tilgjengelig sertifiseringsordninger eller treningsprogrammer som sikrer at kompetansenivået økes. 
  • Medlemslandene skal fjerne hindringer for energieffektivisering som skyldes delte insentiver mellom eiere av bygg og leietakere, eller mellom eiere. 
  • Medlemslandene kan etablere et nasjonalt fond for energieffektivisering. 

Se en fullstendig oversikt på regjeringens nettside. 

Dette er bygningsenergidirektivet fra 2010: 

Direktivet er en omarbeiding av bygningsenergidirektivet fra 2002, som er tatt inn i norsk rett. Det er gjort flere endringer, og en rekke bestemmelser er styrket. 

Formålet med direktivet er å fremme bygningers energiytelse. Hovedelementene i direktivet er energikrav til bygninger, bygningselementer og tekniske systemer, energiattester, og inspeksjon av varme- og kjølesystemer. 

Direktivet inneholder bestemmelser om: 

  • beregningsmetode for bygningers energiytelse, 
  • minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter, 
  • minimumskrav ved rehabilitering av bygninger, bygningselementer og tekniske systemer 
  • nasjonale planer for nesten-nullenergibygninger 
  • energimerking av bygninger 
  • regelmessig inspeksjon av varme og klimaanlegg 
  • uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter 

Se en fullstendig oversikt på regjeringens nettside. 

Departementet avviser

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i OED avviser kritikken.

– Kritikken av embetsverket faller på sin egen urimelighet. Det er politisk ledelse i departementene og regjeringen som til enhver tid står ansvarlig for gjeldende politikk, skriver hun i en e-post til Altinget.

– Disse sakene treneres ikke. Når det gjelder bygningsenergidirektivet fra 2010 har det blitt vurdert til å være i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen, fortsetter Sæther.

Bygningsenergidirektivet ble likevel tatt inn i EØS-avtalen i april 2022, og regjeringen tar sikte på å fremme det til Stortinget for godkjenning i løpet av våren. Dermed blir det etter alt å dømme tatt inn i norsk lov etter 13 år. I mellomtiden har EU vedtatt en ny versjon av direktivet i 2018, som ligger til vurdering i OED. Enda en ny versjon fra 2021 er til behandling i EU nå.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet.
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet. Foto: Regjeringen

Uklart hva som skjer med 11 år gammelt direktiv

Hva som skjer med det 11 år gamle energieffektiviseringsdirektivet, er uklart. Det kom i 2012, og erstattet 2006-direktivet beskrevet innledningsvis. Det setter egne mål for 2020, og regnes også som EØS-relevant. Siden har det nye direktivet blitt oppdatert i 2018 med mål for 2030, og i EU pågår det nå forhandlinger om å oppdatere det en tredje gang for å forsterke målene.

– Innholdsmessig er dette helt utdatert. 2012-direktivet har et mål om man skal spare 20 prosent energi innen 2020. Nå er vi i 2023, og Norge har enda ikke implementert det når det er tre år siden man skulle nådd målet. 2018-direktivet hvor man skal spare 32,5 prosent energi innen 2030 har man ikke en gang begynt på fra Norges side, sier Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening.

Interesseorganisasjonen har bestilt et notat om status for EU-direktiver om energisparing fra Anne Therese Gullberg i Kruse Larsen, et selskap som på vegne av kunder driver med politisk og regulatorisk analyse, politisk påvirkningsarbeid, rådgivning og krisehåndtering.

I notatet står det at Olje- og energidepartementet vil fremme en lovproposisjon til Stortinget om energieffektiviseringsdirektivene fra både 2012 og 2018 nå i 2023. Gullberg opplyser til Altinget at hun har fått denne informasjonen muntlig fra ansatte i departementet.

Statssekretær Sæther kan ikke bekrefte informasjonen.

– Ingen er disse rettsaktene er innlemmet i EØS-avtalen. Departementet arbeider med rettsaktene, og det er for tidlig å si noe mer konkret om innholdet i vurderingene eller når de vil bli sluttført, skriver hun i en e-post.

Begrunner forsinkelser med stort volum og omfattende regelverk

Altinget har spurt OED og Sæther om hvorfor Norge ikke har fulgt opp direktivet på 11 år, og om det er normalt at behandling tar mer enn ti år, men har ikke fått svar på disse spørsmålene.

Da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) holdt en orientering for Europautvalget på Stortinget i desember, erkjente han at Norge har et betydelig etterslep når det gjelder gjennomføringen av energilovgivning i EØS-avtalen.

«Det er flere årsaker til dette. Forsterket energisamarbeid i EU og økte ambisjoner innebærer et større volum av rettsakter med hyppigere revisjoner enn det vi har sett tidligere. I tillegg til at mengden rettsakter fra EU øker, er det også andre elementer som spiller inn. Det er omfattende regelverk, og departementet må foreta grundige gjennomganger, som er tidkrevende. Vi arbeider for norske interesser og at særegenhetene i det norske energisystemet blir tatt hensyn til», begrunnet han da.

Les også

Venstre fikk gjennomslag i regjering – fortsatt ikke på plass 

Den treige oppfølgingen av direktivene, skaper frustrasjon i opposisjonen. Da Venstre satt i regjering, fikk de forhandlet inn et punkt i Jeløya-plattformen om at energieffektiviseringsdirektivet skulle gjennomføres i Norge med tilpasninger. Likevel ble ikke det noe av under Solberg-regjeringen.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) vet ikke hvorfor.

– Det ble igangsatt et arbeid. Det har vært ute på høring. Det skulle ha blitt vedtatt. Det var en del av enigheten fra 2018. Hvorfor det ikke er vedtatt, kjenner jeg ikke til, sier han til Altinget.

Høyres energipolitiske talsperson og tidligere regjeringsmedlem Nikolai Astrup skriver i en e-post til Altinget at norske forslag til gjennomføring av direktivene ble sendt til EU i 2020 i tråd med Jeløya-plattformen.

Elvestuen er utålmodig, og mener Norge må vedta energieffektiviseringsdirektivet fra både 2012 og 2018 så raskt som mulig, i tillegg til å prøve og påvirke forhandlingene som nå pågår i EU om en ny oppdatering av direktivet.

– Vi kan ikke bruke så mange år på å innføre viktig miljølovgivning som resten av Europa har. Vi bør heller jobbe inn mot EU før direktiver blir vedtatt, og innføre dem raskere her. I direktivene ligger det virkemidler og regelverk som fungerer for 27 andre land i Europa. Da fungerer det også for Norge. Vi trenger ikke egne tilpasninger, vi trenger å få opp tempoet, sier han.

Rødt: – Tar seg store friheter

Rødt er imot norsk medlemskap i både EU og EØS, men er tilhenger av politikken som ligger i energieffektiviseringsdirektivet fra EU. De har nylig fremmet et representantforslag om å innføre nasjonale regler med samme innhold som direktivet, men utenfor EØS-avtalen.

– Jeg opplever at norske regjeringer ofte utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen på områder vi er grunnleggende uenige i, som å motsette seg gode energisparetiltak. Det viser at man tar seg veldig store friheter når det kommer til enkelte politikk-områder, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) til Altinget.

Hun mener den manglende oppfølgingen av EU-direktivene er uttrykk for en motvilje i embetsverket mot å sette i gang en storstilt satsing på energieffektivisering. Både hun og Elvestuen påpeker at Stortinget har tatt initiativ til og fremmet det meste av energieffektiviseringspolitikk fram til nå.

– Grunnen til at jeg mistenker en motstand i embetsverket, er at et enstemmig storting har stilt seg bak flere vedtak. Et annet tegn er at det har vært motvilje med skiftende regjeringer, noe som tyder på at embetsverket motsetter seg det. En sterk regjering bør klare å trumfe det gjennom likevel, når det er så stor tverrpolitisk enighet om dette, sier Marhaug.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R).
Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R). Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Notat: Begrunnet med kostnader og særnorske forhold

Anne Therese Gullberg i Kruse Larsen, som har laget notatet for Norsk Varmepumpeforening, sier at direktivene om energieffektivisering er blant dem som har ligget lengst til EØS-behandling, og at det ikke pleier å ta mer enn ti år å følge opp aktuell EU-politikk i Norge. 

– I dette arbeidet har jeg forsøkt å gå inn og se på hvordan OED og regjeringen har vurdert direktivene på energieffektivisering, sier Gullberg til Altinget.

I notatet viser hun blant annet til daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sine tidligere svar til Stortinget, og en proposisjon til Stortinget fra OED i 2017.

– OEDs begrunnelser viser til at Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi som gjør at energieffektivisering i Norge ikke har vært rasjonelt. I tillegg har de sett på det som et lite kostnadseffektivt klimatiltak. Det er utfra en tenkning om at man har overskudd av fornybar energi. Men nå trenger vi strømmen, sier Gullberg.

Statnett har advart mot at Norge går mot et kraftunderskudd allerede om få år. Energikommisjonen har kommet med en rekke anbefalinger for å unngå en situasjon med kraftunderskudd, og vektlegger viktigheten av energieffektivisering tungt.

Altinget har spurt OED og Sæther om de mener begrunnelsen om at Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi har tålt tidens tann, men har ikke fått svar. Altinget har også spurt departementet om de er av den oppfatning at energieffektivisering er et lite kostnadseffektivt klimatiltak. De har de heller ikke svart på.

Professor: Sammensatte årsaker

Professor Elin Lerum Boasson ved Institutt for Statsvitenskap er ekspert på norsk og nordisk energi- og klimapolitikk, og følger politikkutviklingen i EU.

Hun er enig i at en behandlingstid på over ti år er uvanlig, og mener forklaringen på hvorfor det har blitt sånn er sammensatt.

– Norge har laget en måte å drive med energieffektivisering på som ikke passer til direktivene. Mens vi bruker Enova, har kraftselskapene en stor rolle i direktivene. I tillegg inneholder de mye vi i Norge ikke tenker på som energieffektivisering, som solceller på tak, sier Boasson til Altinget.

Et annet poeng er at direktivene er «ekstremt omfattende».

– Som oftest er det ganske lite bindende formuleringer i disse direktivene, og det krever masse byråkrati-innsats å klargjøre hvilke ting vi allerede gjør. Det krever at du forstår hva EU er, hvordan du kan vri deg unna ting, og hva vi kan si at vi gjør istedenfor.

Boasson sier Norge kan tjene på å lage bedre politikk for energieffektivisering, og at EUs krav om handlingsplaner kan være et godt virkemiddel.

– Sannsynligvis er det imidlertid ikke alle tingene EU prøver å få til her som er den lure måten å gjøre ting på i Norge. Men hovedformålet er å få ting til å skje på energieffektivisering, og der har vi strittet imot. Vi vet fra før at Norge kan få til ganske mye hvis det brukes en del ressurser på å få til ordninger som passer for oss, så lenge det er i tråd med EUs intensjon. Men her har man bare ikke forsøkt det.

Professoren sier det henger litt sammen med hvilke bransjer som reguleres også. Hun sier byggebransjen i Norge er svake i Brussel, noe som fører til lite lobbyarbeid for å få fortgang.

– Det har nok en del å si.

Les også

Omtalte personer

Bård Baardsen

Seniorrådgiver, Norsk Varmepumpeforening
Siviløkonom, Kraftmarkedsanalytiker (Norges Handelshøyskole)

Elisabeth Sæther

Statssekretær (Ap), Olje- og energidepartementet
master, statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2011)

Ola Elvestuen

Stortingsrepresentant Oslo (V), medlem, Energi- og miljøkomiteen
cand.mag. sosialantropologi, mellomfag i statsvitenskap og historie (Universitet i Oslo, 1994)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00