Mange år gamle EU-vedtak om energieffektivisering ikke fulgt opp: – Trenering 

Venstre fikk gjennomslag i regjering – fortsatt ikke på plass 

Den treige oppfølgingen av direktivene, skaper frustrasjon i opposisjonen. Da Venstre satt i regjering, fikk de forhandlet inn et punkt i Jeløya-plattformen om at energieffektiviseringsdirektivet skulle gjennomføres i Norge med tilpasninger. Likevel ble ikke det noe av under Solberg-regjeringen.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) vet ikke hvorfor.

– Det ble igangsatt et arbeid. Det har vært ute på høring. Det skulle ha blitt vedtatt. Det var en del av enigheten fra 2018. Hvorfor det ikke er vedtatt, kjenner jeg ikke til, sier han til Altinget.

Høyres energipolitiske talsperson og tidligere regjeringsmedlem Nikolai Astrup skriver i en e-post til Altinget at norske forslag til gjennomføring av direktivene ble sendt til EU i 2020 i tråd med Jeløya-plattformen.

Elvestuen er utålmodig, og mener Norge må vedta energieffektiviseringsdirektivet fra både 2012 og 2018 så raskt som mulig, i tillegg til å prøve og påvirke forhandlingene som nå pågår i EU om en ny oppdatering av direktivet.

– Vi kan ikke bruke så mange år på å innføre viktig miljølovgivning som resten av Europa har. Vi bør heller jobbe inn mot EU før direktiver blir vedtatt, og innføre dem raskere her. I direktivene ligger det virkemidler og regelverk som fungerer for 27 andre land i Europa. Da fungerer det også for Norge. Vi trenger ikke egne tilpasninger, vi trenger å få opp tempoet, sier han.

Rødt: – Tar seg store friheter

Rødt er imot norsk medlemskap i både EU og EØS, men er tilhenger av politikken som ligger i energieffektiviseringsdirektivet fra EU. De har nylig fremmet et representantforslag om å innføre nasjonale regler med samme innhold som direktivet, men utenfor EØS-avtalen.

– Jeg opplever at norske regjeringer ofte utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen på områder vi er grunnleggende uenige i, som å motsette seg gode energisparetiltak. Det viser at man tar seg veldig store friheter når det kommer til enkelte politikk-områder, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) til Altinget.

Hun mener den manglende oppfølgingen av EU-direktivene er uttrykk for en motvilje i embetsverket mot å sette i gang en storstilt satsing på energieffektivisering. Både hun og Elvestuen påpeker at Stortinget har tatt initiativ til og fremmet det meste av energieffektiviseringspolitikk fram til nå.

– Grunnen til at jeg mistenker en motstand i embetsverket, er at et enstemmig storting har stilt seg bak flere vedtak. Et annet tegn er at det har vært motvilje med skiftende regjeringer, noe som tyder på at embetsverket motsetter seg det. En sterk regjering bør klare å trumfe det gjennom likevel, når det er så stor tverrpolitisk enighet om dette, sier Marhaug.

Notat: Begrunnet med kostnader og særnorske forhold

Anne Therese Gullberg i Kruse Larsen, som har laget notatet for Norsk Varmepumpeforening, sier at direktivene om energieffektivisering er blant dem som har ligget lengst til EØS-behandling, og at det ikke pleier å ta mer enn ti år å følge opp aktuell EU-politikk i Norge. 

– I dette arbeidet har jeg forsøkt å gå inn og se på hvordan OED og regjeringen har vurdert direktivene på energieffektivisering, sier Gullberg til Altinget.

I notatet viser hun blant annet til daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sine tidligere svar til Stortinget, og en proposisjon til Stortinget fra OED i 2017.

– OEDs begrunnelser viser til at Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi som gjør at energieffektivisering i Norge ikke har vært rasjonelt. I tillegg har de sett på det som et lite kostnadseffektivt klimatiltak. Det er utfra en tenkning om at man har overskudd av fornybar energi. Men nå trenger vi strømmen, sier Gullberg.

Statnett har advart mot at Norge går mot et kraftunderskudd allerede om få år. Energikommisjonen har kommet med en rekke anbefalinger for å unngå en situasjon med kraftunderskudd, og vektlegger viktigheten av energieffektivisering tungt.

Altinget har spurt OED og Sæther om de mener begrunnelsen om at Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi har tålt tidens tann, men har ikke fått svar. Altinget har også spurt departementet om de er av den oppfatning at energieffektivisering er et lite kostnadseffektivt klimatiltak. De har de heller ikke svart på.

Professor: Sammensatte årsaker

Professor Elin Lerum Boasson ved Institutt for Statsvitenskap er ekspert på norsk og nordisk energi- og klimapolitikk, og følger politikkutviklingen i EU.

Hun er enig i at en behandlingstid på over ti år er uvanlig, og mener forklaringen på hvorfor det har blitt sånn er sammensatt.

– Norge har laget en måte å drive med energieffektivisering på som ikke passer til direktivene. Mens vi bruker Enova, har kraftselskapene en stor rolle i direktivene. I tillegg inneholder de mye vi i Norge ikke tenker på som energieffektivisering, som solceller på tak, sier Boasson til Altinget.

Et annet poeng er at direktivene er «ekstremt omfattende».

– Som oftest er det ganske lite bindende formuleringer i disse direktivene, og det krever masse byråkrati-innsats å klargjøre hvilke ting vi allerede gjør. Det krever at du forstår hva EU er, hvordan du kan vri deg unna ting, og hva vi kan si at vi gjør istedenfor.

Boasson sier Norge kan tjene på å lage bedre politikk for energieffektivisering, og at EUs krav om handlingsplaner kan være et godt virkemiddel.

– Sannsynligvis er det imidlertid ikke alle tingene EU prøver å få til her som er den lure måten å gjøre ting på i Norge. Men hovedformålet er å få ting til å skje på energieffektivisering, og der har vi strittet imot. Vi vet fra før at Norge kan få til ganske mye hvis det brukes en del ressurser på å få til ordninger som passer for oss, så lenge det er i tråd med EUs intensjon. Men her har man bare ikke forsøkt det.

Professoren sier det henger litt sammen med hvilke bransjer som reguleres også. Hun sier byggebransjen i Norge er svake i Brussel, noe som fører til lite lobbyarbeid for å få fortgang.

– Det har nok en del å si.