Spaltist:  
Hadle Rasmus Bjuland

Dagens frislipp er et sjansespill med unges liv

Vi slipper vi barn inn i et lovløst samfunn, helt uten reguleringer eller kontroll. I dag ser vi bare konturene av de langsiktige skadene ved dagens frislipp ved bruk av skjerm og sosiale medier, skriver spaltist hos Altinget Løvebakken og KrFU-leder Hadle Bjuland. 

Hadde jeg vært 8-åring i dag ville nok mine foreldre vært like nødt til å gi meg tilgang til sosiale medier. Den store forskjellen er at jeg ville tatt mye mer skade av det i dag, skriver Hadle Bjuland. 
Hadde jeg vært 8-åring i dag ville nok mine foreldre vært like nødt til å gi meg tilgang til sosiale medier. Den store forskjellen er at jeg ville tatt mye mer skade av det i dag, skriver Hadle Bjuland. Foto: Rick Rycroft/AP Photo/NTB
Hadle Rasmus Bjuland

Jeg husker når jeg fikk min første mobiltelefon som 8-åring. Mine foreldre ville nok helst at jeg skulle vente til jeg var litt eldre, men de hadde ikke noe reelt valg. Aldersgrensen ble bestemt ut fra når de andre i klassen fikk telefon.

Det hadde jeg svært liten skade av fordi funksjonene på min Nokia-telefon var fattige.  Det var telefonanrop, meldinger og spillet «snake», som var utvalget. 

Hadde jeg vært 8-åring i dag ville nok mine foreldre vært like nødt til å gi meg tilgang til sosiale medier. Den store forskjellen er at jeg ville tatt mye mer skade av det i dag.

Hadle Bjuland
KrFU-leder

Hadde jeg vært 8-åring i dag ville nok mine foreldre vært like nødt til å gi meg tilgang til sosiale medier. Den store forskjellen er at jeg ville tatt mye mer skade av det i dag.

Verden og hverdagen har blitt mer digital- og det gir enorme muligheter. Likevel kommer det og en bakside.  I dag slipper vi barn inn i et lovløst samfunn, helt uten reguleringer eller kontroll. I dag ser vi bare konturene av de langsiktige skadene ved dagens frislipp. 

Får konsekvenser på psykisk helse

Omtrent halvparten av alle 9- og 10-åringer bruker sosiale medier i dag. Det er plattformer som Tiktok, Snapchat og Instagram, hvor appene tilpasser innholdet etter barnets brukervaner ned til minste detalj. Dette kalles algoritmer. Utfordringen med algoritmer er at du veldig lett kan havne i en negativ strøm hvor et barn bare blir matet med videoer, som for eksempel skader selvbilde - eller på andre måter har negativ påvirkning. Det er i beste fall naivt å tro at dette ikke vil få konsekvenser for vår psykiske helse.

Det er i beste fall naivt å tro at dette ikke vil få konsekvenser for vår psykiske helse.  

Hadle Bjuland
KrFU-leder
Min generasjon blir omtalt som «dessert-generasjonen», som har fått alt på sølvfat. Likevel viser statistikken det motsatte – den gir inntrykk av at vi er en fryktelig ulykkelig generasjon. 44 prosent av tenåringsjenter i Norge sliter med angst og depresjonssymptomer.

Endringen kom i 2010

Tallene som forteller om unges psykiske helse går i feil retning, og den store endringen skjedde i 2010 – da nettbruken virkelig gikk i været og de store sosiale mediene ble allemannseie. Etter hvert fikk alle hver sin smarttelefon. Professor ved NTNU, Steinar Krokstad, omtaler dagens sosiale mediebruk som et sosialt eksperiment med unges psykiske helse. 

Hadle Bjuland er leder i Kristelig Folkepartis Ungdom og skriver som spaltist i Altinget Løvebakken hver sjette uke. 
Hadle Bjuland er leder i Kristelig Folkepartis Ungdom og skriver som spaltist i Altinget Løvebakken hver sjette uke.  Foto: KrFU

Det er nok en rekke årsaker til at sosiale medier går utover unges psykiske helse. Men først og fremst kommer vi ikke bort fra at dette er plattformer hvor en av de verste formene for kriminalitet skjer. Sør-vest politidistrikt risikerer å la 30 nettovergripere gå fri, fordi de ikke har ressurser til å følge opp alle tipsene som blir sendt inn. Nettovergrep skjer på disse plattformen, hvor nettovergripere oppretter kontakt med barn og unge under falsk identitet.

Krav om aldersverifisering

I tillegg er det gjort en rekke studier som beskriver godt hvordan sosiale medier får unge mennesker til å sammenligne seg med uoppnåelige idealer, hvordan liker-klikk og kommentarfelt går ut over selvbilde, og ikke minst hvordan mye tid på sosiale medier går utover søvnrytmen.

Forrige helg vedtok KrF på sitt landsmøte å innføre en aldersgrense på 13 år med krav om aldersverifisering. Jeg tror det er et riktig verktøy. Som kristendemokrater bør vi alltid vokte oss for å ikke vedta lover som overstyrer familiene – samtidig er problemet i dag at det ikke er foreldrene som bestemmer aldersgrensen. Det blir definert ut ifra når de andre vennene i klassen får tilgang på sosiale medier.

Lovløst samfunn

Og nei, det er ingen motsetning mellom å lære barnet og anvende sosiale medier og samtidig ha en aldersgrense. Vi er alle enige om at det er viktig at barn og unge lærer å anvende sosiale medier på en trygg måte. Ofte er unge i dag mye flinkere til å håndtere dagens digitale muligheter bedre enn generasjonene før dem, fordi de er oppvokst med det. Likevel er tallene krystallklare på at unges psykiske helse blir stadig forverret og vi vet sosiale medier er en sterk årsak til det. Da kan vi ikke la være å teste ut grep som kan ha en forebyggende effekt.

Den digitale utviklingen har gitt oss enorme muligheter – men også noen baksider. I dag slipper vi barn inn i et lovløst samfunn, helt uten reguleringer eller kontroll. Det er på høy tid å ta den kontrollen tilbake, og beskytte unge mot digitaliseringens skyggesider. 

Det er på høy tid å ta den kontrollen tilbake, og beskytte unge mot digitaliseringens skyggesider.  

Hadle Bjuland
KrFU-leder

 

 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00