Jenny Klinge
 svarer 
Lubna Boby Jaffery

Om Pride-flagging ved skoler: Meiner statsråden at det å ønske at markeringar av meiningar og politiske haldningar skal vera frivillige?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2272 (2023-2024)

Foreldre og elevar som ikkje støttar Pride, eller som ikkje har tatt stilling til saka og som derfor ikkje ønskjer å markere ho, må likevel godta flagging med Pride-fane på skular der kommunane eller rektor gjennomfører dette, Dette handlar om ytringsfriheit, om retten både til å ytre seg og til ikkje å ytre seg.

Meiner statsråden at det å ønske at markeringar av meiningar og politiske haldningar skal vera frivillige, og å vera mot tvang i tilfellet Pride, er det same som å ville forby folk å feire kjærleik?

Evna hos leiande politikarar til å tenkje prinsipielt om demokratiske verdiar og rettar som ytringsfriheit er vesentleg for å oppretthalde desse verdiane og rettane. Samfunnet vårt har gått timilssteg framover i retning aksept av homofili dei siste tiåra, noko som er positivt både for dei homofile og for samfunnet som heilskap. Mange av oss som støttar kampen for mangfald og aksept er imidlertid skeptiske til Pride fordi denne rørsla har fleire problematiske sider ved seg i tillegg til det som dei aller fleste kan støtte; det som gjeld kjærleik og toleranse. Og veldig mange har ein prinsipiell inngang til dette: at ytringsfriheit både handlar om retten til å ytre noko og til ikkje å ytre noko.

No ser vi ei utvikling i samfunnet som går motsett veg av toleranse og respekt for andre. Dette skjer ved at vi som meiner det må vera frivillig å feire Pride og/eller som har innvendingar til ideologien bak blir stempla som intolerante og hatefulle utan grunn. Vener blir altså gjort til fiendar, og frivilligheit blir erstatta meir og meir med parade- og flaggingstvang. Det blir skapt ein falsk motsetnad mellom dei "gode" som er for tvang og dei "vonde" som meiner markeringar må få vera frivillig. Den 6. juni sa Jaffery dette til NRK radio som ein kommentar til at Ålesund kommune skulle avgjera om skulane skulle flagge eller ikkje: "Regjeringa for eksempel skal jo feire med Pride. Og eg meiner det at i 2024 bør vi ha kome lenger enn at vi driv og forbyr folk å feire kjærleik."

Eg meiner det er skummelt polariserande når mange i Pride-rørsla og til og med ein statsråd uttaler seg etter ein så tydeleg svart-kvitt-tankegang. Det er ingen grunn til å laga eit oss-mot-dei-samfunn basert på kven som er for tvang eller ikkje. Og det er i alle fall ikkje grunn til å utrope dei som er for tvang til dei moralske vinnarane.

Kampen for toleranse og mangfald gjekk godt framover før Pride kom inn i biletet. No kan den strenge peikefingeren som blir retta mot oss som ikkje vil innordne seg ein bestemt måte å markere på bli det største hinderet mot vidare framgang i homokampen. For slik stempling og fordømming verkar polariserande. Polarisering avlar ekstremisme og det er det siste vi nordmenn treng, uansett legning.

Svar fra tirsdag 18. juni 2024

Jeg er enig i representanten om at debatten omkring flagging med prideflagg har blitt polarisert. Jeg synes vi alle har et ansvar for å motvirke polarisering, også vi som politikere har et ansvar, spesielt i spørsmål som handler om å gi mennesker trygghet og mulighet til å være seg selv. Jeg kjenner ikke igjen at «frivillighet blir erstatta meir og meir med parade- og flaggingstvang». Jeg vil understreke at det selvfølgelig er helt frivillig å flagge eller gå i parade. Dersom noen opplever det som en parade- og flaggingstvang vet ikke jeg hvor den forståelsen kommer fra.

Representanten mener at pridebevegelsen har flere problematiske sider ved seg. Det hadde vært interessant å få vite mer konkret hva representanten mener med dette utsagnet, og om representanten sikter til de skeive organisasjonene.

I så fall har jeg respekt for at representanten kan være uenig i hele eller deler av de skeive organisasjonenes vedtatte politikk. Det er riktignok en misoppfatning av representanten hvis hun tror det er slik at de skeive organisasjonene eier eller har enerett på prideflagget, og at dersom man f.eks. heiser flagget eller markerer pride på andre måter må stå inne for alt av de skeive organisasjonenes vedtatte politikk. Dette har organisasjonene gjentatte ganger selv vært helt tydelige på i den offentlige debatten om flagging og pride.

Prideflagget er et symbol, og som med alle andre former for symboler vil det være forskjell på hva folk legger i det. Det norske flagget er et eksempel på dette. Det norske flagget har flere ganger aktivt blitt brukt av nynazistiske og rasistiske grupperinger. Det har ikke hindret meg i å flagge med det norske flagget f.eks. på 17. mai.

Når skoler, barnehager, næringsbygg eller andre velger å flagge med prideflagget i juni, forstår jeg det slik at de ønsker å vise at man står sammen for likeverd, mangfold og inkludering. Det synes jeg er positivt, og dette er verdier som regjeringen setter høyt. Jeg håper og tror at flertallet av oss også setter disse verdiene høyt i vårt samfunn.

Og la det være helt klart: Når skoler eller barnehager velger å heise prideflagget eller markere pride, så er det med utgangspunkt i skolens læreplanverk og barnehagens rammeplan.

Rammeplanen sier at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Jeg anser at det å heise regnbueflagget og markere pride fungerer som et viktig bidrag inn i dette arbeidet.

Utover dette så er det å heise prideflagget en måte å vise solidaritet og støtte til skeive. Skeive er en gruppe som historisk sett har blitt diskriminert, usynliggjort, sykeliggjort og kriminalisert. Og vi er ikke i mål når det kommer til likestilling og inkludering av skeive. Heiser vi prideflagget viser vi at vi vil fortsette å vise støtte til skeive og for kampen som gjenstår.

I løpet av den siste måneden har vi sett en økning i hat mot skeive på sosiale medier, trusler under pridearrangement, nedriving og brenning av prideflagg. Dette skaper utrygghet blant skeive. Vi vet at grupper som utsettes for slikt ender opp med å vegre seg eller blir totalt fraværende fra den offentlige debatten. Dersom representanten virkelig er opptatt av å ivareta ytringsfriheten i demokratiet vårt vil jeg oppfordre representanten til å ta til motmæle mot hatet skeive utsettes for.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er uenig i representantens analyse om at kampen for toleranse og mangfold gikk godt fremover før pridemarkeringer kom inn i bildet.

I år er det 50 år siden første gang kamp for skeives rettigheter ble markert i Oslo. På det tidspunktet, i 1974, ble homofili fortsatt sett på som en diagnose. En sykeliggjøring av folks seksualitet og kjærlighet. Det var ikke mulig for skeive å inngå hverken partnerskap eller ekteskap. Det fantes ikke diskrimineringsvern for skeive. Det har siden 1974 vært flere pridemarkeringer rundt omkring i Norge og jeg er glad for at det bare blir flere.

Jeg tror at pridemarkeringer har bidratt til at det er bedre å være skeive i Norge enn for 50 år siden. Representanten skriver at hun støtter kampen for mangfold og aksept. Derfor håper jeg hun faktisk mener dette og vil være med på at det skal bli enda bedre å være skeiv i Norge.

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024