Tung mener embetsverket er «forsiktige» i sløseridebatten, og gir en like forsiktig oppfordring om å utforske handlingsrommet

– Samtidig mener jeg vi skal ha respekt for at ikke alle ønsker å delta i debatten. Vi har et helt annet mediebilde og ikke minst andre debattplattformer enn hva vi hadde for noen år siden. På sosiale medier er det lov å kaste ut en hvilken som helst påstand, og det gjør at en del fagfolk kvier seg fra å delta i en debatt. Jeg ser ikke bort fra at det også gjelder ledere i offentlig sektor, inkludert departementsledere.

– Jeg oppfordrer likevel embetsverket til å diskutere hvordan handlingsrommet kan brukes på en best mulig måte, sier Tung.

Forsvare debattklimaet

– Generelt er jeg bekymret for en nedfrysingseffekt på debattklimaet om offentlig sektor. Ordskiftet blir hardere og spissere, og går lenger i ytterkantene enn det har gjort før. Det holder flere borte fra å delta; både forskere, fagfolk og ledere i offentlig sektor, men også folkevalgte. Vi har sett eksempler på folkevalgte som ikke ønsker å stille til gjenvalg fordi de opplever at debattklimaet har blitt for hardt.

– Det er en ganske krevende virkelighet, som jeg tror vi ser stadig flere konsekvenser av. Det er viktig å jobbe systematisk for å forsvaret debattklimaet, ytringsfriheten og redaktørstyrte media, og legge til rette for kritisk tenking.

– Det debattklimaet du beskriver, går kanskje særlig utover byråkratenes deltakelse i debatt, ut fra at du antydet at det kan ligge noe i deres personlige natur som gjør at de er ekstra lite komfortable i denne typen av ordskifte?

– Ja, det kan godt være, men det kommer med rollen også. 

Linja og partssamarbeidet

– I tillegg til ledere har vi mer enn 170.000 ansatte i statsforvaltningen. De vet formodentlig mer enn noen andre hvor det eventuelt brukes ressurser lite effektivt – altså hvor det sløses, om vi skal bruke det ordet. Men de er knapt til stede i det offentlige ordskiftet om offentlig ressursbruk, selv om de har grunnlovsfest og ytringsfrihet. Hva vil du gjøre for at det skal oppleves trygt for de ansatte å si fra om det vi kan kalle «sløsing», både internt og eksternt?

– For meg er det kjempeviktig at erfaringene fra førstelinja blir løftet opp, både gjennom linja og ikke minst gjennom partsamarbeid. Det skal være trygt å ta opp saker fra arbeidsplassen, både om ressursbruken og om andre forhold, svarer statsråden.

– Det er også derfor denne regjeringen har løftet tillitsreformen også som en helt ny måte å jobbe på, for å gi førstelinja og tillitsvalgte mer rom for å komme sine perspektiver inn i utviklingen av tjenester. Som arbeidsgiver har vi også fått inn flere punkter om reell medbestemmelse i hovedtariffavtalen. Det vil nettopp bidra både til at det er rom for å si ifra, og for systematisk involveringsarbeid ut hos den enkelte virksomheten.

Grunnlovfestet ytringsfrihet

– Men det du sier om å si fra gjennom linja og i partssamarbeidet, er plan A når det gjelder å bruke de ansatte i kompetanse. Hva med muligheten de ansatte har til å gå ut offentlig, hvis de opplever at de ikke når frem? Hva vil du gjøre for at det også skal oppleves tryggere enn i dag?

– Her vil jeg være helt tydelig på at det er en grunnlovfestet rett som offentlige ansatte har. Det skal ikke være noe tvil om, svarer Tung.

Treffsikker debatt

– Vi kunne sett for oss at Sløseriombudsmannen og andre fikk konkurranse i sosiale medier av offentlige ansatte som sa noe slikt som: «Hei, du tar feil. Det er riktig at det sløses i offentlig sektor, men sløsing skjer på andre måter, nemlig slik og slik». De ansatte kunne ha bidratt med kritikk av sløsing som er mye mer presis enn den vi ser i dag?

– Også det er en debatt jeg ønsker velkommen, enten det er i redaktørstyrte medier eller sosiale medieplattformer. Men det er jo ganske tidkrevende da, å drive og debattere på sosiale medier. Her må de ansatte må gjøre en vurdering av hvordan de bruker tiden sin. Men ja, jeg ønsker det varmt velkommen. Vi trenger en mer opplyst debatt om hvordan vi bruker offentlige midler i Norge, og den må være opplyst og mest mulig treffsikker.

Rapporteringskrav er lavthengende frukt

– Et spørsmål på tampen: Hvor mener du selv at det sløses mest i offentlig sektor?

– Som sagt opplever jeg selv at mye av «sløseridebatten» er en prioriteringsdebatt, og da er det feil å bruke det ordet. Men skal vi snakke om sløsing, så må jeg innrømme at jeg kjenner på rapporteringskrav og papirarbeid som fjerner tid fra verdiskapende arbeid. Det gjelder særlig dobbeltrapportering, og når offentlig ansatte kanskje må hente ut data fra ulike registre fordi de ikke snakker sammen. En viktig politisk oppgave for meg som forvaltningsminister å derfor forenkle regelverk og redusere den unødvendige administrasjonen som veldig mange opplever, sier Tung.

– Dette mener jeg er en lavthengende frukt i arbeidet mot sløsing.