Debatt

Å Energi: Kraften i et samlet Norden

Våre nordiske fortrinn kjennetegnes gjennom vår felles kultur, verdier og historie – og vår evne til å ta i bruk og samarbeide om naturressursene. En raskere nordisk energiomstilling vil gjøre oss mer robuste, noe som i sin tur gir økt trygghet til innbyggere og næringsliv, skriver Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi.

Energiomstillingen er ikke et kappløp, men et langsiktig samarbeid. Da må vi sikre nok kraft og nett ved å skynde oss, og ikke minst fortsette med å være gode naboer, mener Steffen Syvertsen i Å Energi. På bildet: statsminister Jonas Gahr Støre, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir, Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Finlands president Sauli Niinistö, som nå har gått av og er etterfulgt av partifellen Alexander Stubb.
Energiomstillingen er ikke et kappløp, men et langsiktig samarbeid. Da må vi sikre nok kraft og nett ved å skynde oss, og ikke minst fortsette med å være gode naboer, mener Steffen Syvertsen i Å Energi. På bildet: statsminister Jonas Gahr Støre, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir, Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Finlands president Sauli Niinistö, som nå har gått av og er etterfulgt av partifellen Alexander Stubb.Foto: Cornelius Poppe/NTB/Pool
Steffen Syvertsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I dag ble Alexander Stubb innsatt som finsk president. Ukraina-krigen var årsaken til at den tidligere statsministeren flyttet hjem fra professorlivet i Firenze. Nå får han ansvar for å lede Finland i det som må være den mest urolige tiden siden andre verdenskrig, og må som det finske forsvarets øverstkommanderende håndtere en stadig mer aggressiv og uforutsigbar nabo i øst.

Selv traff jeg Stubb på Å Energi-konferansen i juni i fjor. Hans skarpe geopolitiske analyse om Europas fremtid, som dras mellom Kina, Russland og USA, fenget salen. EU-land dras mellom motstridende interesser, og stormaktene preges av økende proteksjonisme. Mer samarbeid er enklere sagt enn gjort. Samtidig har Ukraina-krigen samlet Norden i NATO, og tydeliggjort at energi er sikkerhetspolitikk.

Våre nordiske fortrinn kjennetegnes gjennom vår felles kultur, verdier og historie – og vår evne til å ta i bruk og samarbeide om naturressursene. I århundrer har vi utvekslet varer, tjenester, kraft og ideer. Det har holdt oss sammen før, og holder oss sammen nå. En raskere nordisk energiomstilling vil gjøre oss mer robuste, som i sin tur gir økt trygghet til innbyggere og næringsliv. 

Alexander Stubb vant det finske presidentvalget i februar. 1. mars har han tatt over posten etter Sauli Niinistö, som har vært president i Finland de siste 12 årene.
Alexander Stubb vant det finske presidentvalget i februar. 1. mars har han tatt over posten etter Sauli Niinistö, som har vært president i Finland de siste 12 årene. Foto: AP Photo/Sergei Grits

Å bygge kabler, baner og broer

Det nordiske energisamarbeidet har en lang historie og skiller seg ut globalt. Det første steget ble tatt da en sjøkabel ble installert mellom Danmark og Sverige i 1915. Hele 31 år senere kom den gamle Svinesundbrua på plass. Da hadde vi allerede hatt baneforbindelse mellom Oslo og Stockholm i 75 år. I 1960 kom første kraftledning fra Trøndelag til Sverige på plass. Ved årtusenskiftet åpnet Øresundsforbindelsen. I mellomtiden har både kabler, baner og broer knyttet Norden stadig tettere sammen. 

Det nordiske energisamarbeidet har en lang historie og skiller seg ut globalt.

Steffen Syvertsen
Konsernsjef, Å Energi

Det nordiske energisystemet er tett sammenvevd og bygd på ulike naturressurser og energiteknologier. Norge og Sverige besitter vannkraftressurser. Danskene er pionerer innen land- og havvind. Finland og Sør-Sverige har betydelige innslag av kjernekraft. Energikilder som spiller godt på lag. Vi eksporterer vannkraft når det blåser lite i Danmark, og importerer i år med lite nedbør. Strømnettet som muliggjør samarbeidet, har blitt bygget opp på imponerende vis.

I mange år balanserte vi energitrilemmaet. Vi hadde ren, rimelig og sikker tilgang på fornybar kraft. Det har vært et gode for nordiske husholdninger og næringsliv, og sørget for at Nordens konkurranseevne. Norden, og Europa for den saks skyld, har energikilder som kompletterer hverandre. Mer uregulerbar kraft gjør oss mer avhengig av hverandre. Et samarbeid som også gir færre naturinngrep, enn om alle skulle være selvforsynt med kraft i alle årets 8760 timer. Samtidig som det sikrer forsyningssikkerheten og kraft til grønn omstilling. 

Les også

Politikk virker

Norges historiske bidrag i det nordiske energisamarbeidet er det ingen som betviler. Men vårt nasjonale utbyggingstempo går for sakte. Siden 2020 har vi gått fra førsteplass til jumboplass i kraftutbygging, viser tall fra NVE. Politikk virker. En analyse fra Thema Consulting viser at Norge har dårligst vilkår for fornybar produksjon i Norden. Høy politisk risiko, høyt skattenivå og preg av tilfeldigheter preger bransjens rammevilkår i Norge. Få planlagte prosjekter og dårlige rammevilkår tilsier at vi holder plassen i mange år fremover. 

Strømnettet som muliggjør samarbeidet, har blitt bygget opp på imponerende vis.

Steffen Syvertsen
Konsernsjef, Å Energi

Da høyprisbidraget ble avviklet i fjor høst, svarte norske kraftselskaper med investeringsplaner på 117 milliarder. Det er likevel et godt stykke under de 380 milliardene Pareto anslår at vi trenger frem til 2030. Det raskeste og enkleste grepet norske myndigheter kan ta, er å sette grunnrenteskatten tilbake på nivået som før energikrisen, fra 45 til 37 prosent. Vi skal selvfølgelig betale skatt, men også svare på forventningene energiomstillingen setter til oss. Da trenger vi bedre investeringsevne.

Våre naboland leder an energiomstillingen

Her hjemme foregår kjernekraftdebatten med utestemme. Kjernekraft inngår allerede i det nordiske energisystemet, og vil fremdeles være en sentral del av energimiksen.

Hvorvidt kjernekraft kan være en langsiktig løsning for Norge frem mot 2050, vil være opp til myndighetene. Det er derimot avgjørende at debatten ikke blir en hvilepute – vi må sikre at de teknologiene som er tilgjengelige nå, som vann, sol, vind og nett, bygges ut raskt nok. 

Å være på nordisk første- eller jumboplass i kraftutbygging, har lite verdi i seg selv.

Steffen Syvertsen
Konsernsjef, Å Energi

Å være på nordisk første- eller jumboplass i kraftutbygging, har lite verdi i seg selv. Energiomstillingen er ikke et kappløp, men et langsiktig samarbeid. Samtidig må Norge anerkjenne vår rolle og vårt ansvar, særlig i urolige tider. Da må vi sikre nok kraft og nett ved å skynde oss, og ikke minst fortsette med å være gode naboer.

Alexander Stubb sier selv at hans oppgave nå blir å holde hodet kaldt. Det gjelder for hele Norden. 

Les også

Omtalte personer

Alexander Stubb

Påtroppende president i Finland, professor og direktør i Firenze ved European University Institute
Doktorgrad i internasjonal politikk, London School of Economics, mastergrad i statsvitenskap, Europa College, Brugge, fransk, Université Panthéon-Sorbonne,

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00