Avfall Norge: Klimamål og miljøkrav – dyrere valg vil lønne seg i lengden
Om det offentlige begynner å etterspørre resirkulerte materialer og sirkulære produkter, vil det skape et marked for disse som er tilnærmet ikke-eksisterende i dag. Det høres dyrt ut, men det vil lønne seg for samfunnet i lengden, skriver Avfall Norges administrerende direktør Runar Bålsrud i et svar til klima- og miljøministeren.
Runar Bålsrud
Administrerende direktør, Avfall NorgeKlimamålene er vanskelige å forstå, konstaterte Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima, nylig. Hva har vi faktisk forpliktet oss til i Parisavtalen, hva har vi lovet EU, og hva er bare ambisjoner vi ikke absolutt må oppfylle? Og har vi noen sjanse til å nå noen av dem innen 2030-fristen?
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen klargjør dette i sitt innlegg 9. november, og skriver at dersom alle tiltakene i grønn bok gjennomføres, er utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor kuttet med minst 50 prosent i 2030. Det gir oss seks år på å gjennomføre alle tiltakene. Det vil bli seks travle år.
Viktig grep
Avfall Norge er interesseorganisasjonen for gjenvinningsbransjen, og representerer dermed en del av ikke-kvotepliktig sektor. Det var spesielt én frase klima- og miljøministeren brukte som finner gehør hos oss: «Som samfunn må vi gjenvinne mer og forbruke mindre.»
Likeså er vi også helt enige når Bjelland konstaterer at om vi skal lykkes i omstillingen, må det skje på en måte som skaper og bevarer arbeidsplasser.
Dette vil få stor betydning, bare vektingen gjøres på en smart måte.
Runar Bålsrud
Administrerende direktør, Avfall Norge
Et viktig klimamål for EU, som også er et mål vi i Norge er forpliktet til å nå, er at 60 prosent av husholdningsavfall og husholdingslignende næringsavfall skal materialgjenvinnes eller forberedes til ombruk innen 2030 (opp til 65 prosent i 2035). Per nå ligger vi på under 40 prosent. 2030-målet er altså langt unna foreløpig.
Men regjeringen har tatt et viktig grep som gjør at dette likevel kan gå. Fra 2024 gjelder nye klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser, som sier at klima- og miljøhensyn skal vektes med 30 prosent. Siden det gjøres anskaffelser for godt over 700 milliarder kroner årlig, vil dette få stor betydning, bare vektingen gjøres på en smart måte.
Sirkulære forretningsmodeller
Om det offentlige begynner å etterspørre resirkulerte materialer og sirkulære produkter, vil det skape et marked for disse som er tilnærmet ikke-eksisterende i dag, da det stort sett er enklere og billigere å velge jomfruelige materialer og nye produkter. Det høres dyrt ut, men det vil lønne seg for samfunnet i lengden, fordi det vil bidra til å bygge opp nye og sirkulære forretningsmodeller og industrier.
Å løse klima- og naturkrisen er ikke mulig uten sirkulære forretningsmodeller.
Runar Bålsrud
Administrerende direktør, Avfall Norge
Da vil overnevnte utsagn fra klima- og miljøministeren oppfylles. Vi vil gjenvinne mer, forbruke mindre, og skape grønne arbeidsplasser for fremtiden.
Å løse klima- og naturkrisen er ikke mulig uten sirkulære forretningsmodeller. Om vi ikke klarer overgangen, vil kostnadene for de kommende generasjoner bli uante.