Avfall Norge: Klimamål og miljøkrav – dyrere valg vil lønne seg i lengden

Viktig grep

Avfall Norge er interesseorganisasjonen for gjenvinningsbransjen, og representerer dermed en del av ikke-kvotepliktig sektor. Det var spesielt én frase klima- og miljøministeren brukte som finner gehør hos oss: «Som samfunn må vi gjenvinne mer og forbruke mindre.» 

Likeså er vi også helt enige når Bjelland konstaterer at om vi skal lykkes i omstillingen, må det skje på en måte som skaper og bevarer arbeidsplasser. 

Dette vil få stor betydning, bare vektingen gjøres på en smart måte.

Runar Bålsrud
Administrerende direktør, Avfall Norge

Et viktig klimamål for EU, som også er et mål vi i Norge er forpliktet til å nå, er at 60 prosent av husholdningsavfall og husholdingslignende næringsavfall skal materialgjenvinnes eller forberedes til ombruk innen 2030 (opp til 65 prosent i 2035). Per nå ligger vi på under 40 prosent. 2030-målet er altså langt unna foreløpig.

Men regjeringen har tatt et viktig grep som gjør at dette likevel kan gå. Fra 2024 gjelder nye klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser, som sier at klima- og miljøhensyn skal vektes med 30 prosent. Siden det gjøres anskaffelser for godt over 700 milliarder kroner årlig, vil dette få stor betydning, bare vektingen gjøres på en smart måte. 

Sirkulære forretningsmodeller

Om det offentlige begynner å etterspørre resirkulerte materialer og sirkulære produkter, vil det skape et marked for disse som er tilnærmet ikke-eksisterende i dag, da det stort sett er enklere og billigere å velge jomfruelige materialer og nye produkter. Det høres dyrt ut, men det vil lønne seg for samfunnet i lengden, fordi det vil bidra til å bygge opp nye og sirkulære forretningsmodeller og industrier. 

Å løse klima- og naturkrisen er ikke mulig uten sirkulære forretningsmodeller.

Runar Bålsrud
Administrerende direktør, Avfall Norge

Da vil overnevnte utsagn fra klima- og miljøministeren oppfylles. Vi vil gjenvinne mer, forbruke mindre, og skape grønne arbeidsplasser for fremtiden.

Å løse klima- og naturkrisen er ikke mulig uten sirkulære forretningsmodeller. Om vi ikke klarer overgangen, vil kostnadene for de kommende generasjoner bli uante.