Direkte misvisende å utrope Forsvaret til årets budsjettvinner

Alle disse mediefolkene er der for å skape en illusjon av at den politiske retorikken sammenfaller med virkeligheten selv om alle som blir berørt oppfatter at gapet er stort. Med dette som bakgrunn skal vi se med litt nøkterne øyne på forsvarsbudsjettet for 2024.

Direkte misvisende

Den helt åpenbare konklusjonen er at Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett neste år på ingen måte svarer på de store sikkerhetsutfordringene som alle vårens utredninger peker på at er til stede i stort monn.

Den helt åpenbare konklusjonen er at Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett neste år på ingen måte svarer på de store sikkerhetsutfordringene som alle vårens utredninger peker på at er til stede i stort monn. 

Arne Bård Dalhaug

Særlig Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd har begge kommet med analyser og konklusjoner som leder frem til et budsjettnivå som ligger ganske mye høyere enn foreslått budsjett. Det er derfor direkte misvisende å utrope Forsvaret til årets budsjettvinner.

Sterkt forenklet kan vi si at begge utredninger kommer med en anbefaling som bortimot dobler forsvarsbudsjettet og som ville kreve opp mot ca. 3,5 prosent av BNP. Det kan synes som et høyt beløp, men under Den kalde krigen lå Norge på over tre prosent og vi levde fint med dette. Det er selvfølgelig slik at denne økningen ikke kan gjennomføres fra 2023 til 2024.

Budsjettet må derfor vurderes ut fra om Regjeringen tar et krafttak allerede i 2024 med siktemål få budsjettet til å begynne å vokse mye og raskt. 2024 er siste år av inneværende langtidsplan og det er ingen hemmelighet at Forsvaret trolig mangler nærmere 40 milliarder på å få vedtatt struktur til å virke som forutsatt. Det er blant annet særlig store mangler innenfor ammunisjon og reservedeler.

100 milliarder

Enkelt fremstilt legger Forsvarskommisjonen opp til en heving av budsjettet med 30 milliarder uten at Ukraina-pengene er med, noe vi kan kalle «første løft». Hvis regjeringen ønsker å bevege seg i denne retningen over tre år skulle budsjettet for 2024 ligget på omtrent 100 milliarder, deretter plusset på 10 milliarder i 2025 og ytterligere 10 milliarder i 2026. Grunnet prisstigning vil selvsagt beløpene bli høyere, men dette illustrerer prinsippet. Man kan også starte med noe lavere tall og øke med mer enn 10 milliarder årlig etter hvert.

Å beregne hva den reelle økningen er fra 2023 til 2024 er ganske komplisert, men den ligger kanskje nærmere tre milliarder. Regjeringen opplyser selv at bevilgningene ligger 1,5 milliard over det som opprinnelig lå til grunn for langtidsplanen, men det er ikke helt åpenbart hvordan Nansen-midlene håndteres i dette regnestykket.

Regjeringen har foreløpig ikke vist gjennom bevilgningene til Forsvaret at den har tatt inn over seg den sterkt forverrede sikkerhetssituasjonen som beskrives i Forsvarskommisjonens rapport.

Arne Bård Dalhaug

Uansett regnemåter er hovedkonklusjonen at Regjeringen har foreløpig ikke vist gjennom bevilgningene til Forsvaret at den har tatt inn over seg den sterkt forverrede sikkerhetssituasjonen som beskrives i Forsvarskommisjonens rapport, og heller ikke den økonomiske banen som anses å være nødvendig.

Frekt å skryte av Norge

Avslutningsvis, det er egentlig ganske frekt å skryte av at Norge beveger seg i retning Natos mål om to prosent av BNP til forsvarsformål i 2026, og i tillegg påstå at Norge ligger foran tidsplanen, når alle vet at den ambisjonen som ble vedtatt i 2014 var at dette skulle være på plass i 2024.

Sverige har bekreftet to prosent neste år og Finland vil ligge på 2,3 prosent. Regjeringen skryter av en tidsplan de selv bare har funnet på. 

Arne Bård Dalhaug

Sverige har bekreftet to prosent neste år og Finland vil ligge på 2,3 prosent. Regjeringen skryter av en tidsplan de selv bare har funnet på.

I tillegg ble det under Natos toppmøte i Vilnius i sommer klart uttalt at to prosent bare er blitt en bunnplanke og at vesentlig mer kreves.

Det er riktig at ikke alle land i Nato vil være oppe på to prosent i 2024, men Norge er det eneste landet med grense til Russland som ikke allerede ligger på to prosent eller mer. Under forutsetning av at beregningen for 2024 viser seg å bli 1,8 prosent av BNP for Norges vedkommende vil dette plassere oss litt over midten av Natos medlemmer, omtrent på nivå med Slovakia.   

Det er vanskelig å spå om hva budsjettforhandlingene mellom SV og Regjeringen kan lede frem til, og det er all grunn til å anta at SV har mange krav som vil koste mye penger for Regjeringen å etterkomme. Overveiende sannsynlig kommer ikke SV til å kjøre hardt på en større økning av forsvarsbudsjettet. Det kan tenkes endringer i forsvarsbudsjettet av mindre omfang, men det er ikke noen grunn til å vente en økning av en slik størrelse at spørsmålet i ingressen ikke forblir relevant.

Om ikke Regjeringen har skrinlagt Forsvarskommisjonens rapport fullstendig, så er i hver fall lokket minst halvveis lukket.