Egypt ønsker fremgang i det betente tap og skade-spørsmålet på årets klimatoppmøte

Alle land skal kutte utslipp for å begrense klimaendringene så mye som mulig. De klimaendringene vi ikke klarer å unngå, skal vi forsøke å tilpasse oss. Men noe tap og skade blir det uansett hvor mye vi tilpasser oss.

Akutt klimarelatert ekstremvær kan ta liv, ødelegge hjem, avlinger, infrastruktur og arbeidsplasser. Langsiktige endringer, som havnivåstigning, kan gjøre hele land ubeboelige.

– Hvem skal hjelpe Pakistan nå når de er rammet av en katastrofe som er forsterket av rike lands forbruksfest? Når klimakatastrofen har skjedd, hvem skal da ta ansvaret for det? spør Håkon Grindheim, seniorrådgiver for klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp.

Det er kjernen i tap og skade-spørsmålet, et av de vanskeligste og mest betente spørsmålene i de internasjonale klimaforhandlingene.

I år avholdes klimatoppmøtet, COP27, i Sharm el-Sheikh. Vertsskapet i Egypt vil ha framgang i tap og skade-spørsmålet.

– Det er svært viktig for Egypt å vite at de får til noe på dette feltet, i og med at dette er Afrika sitt klimatoppmøte, sier Grindheim.

Et rettferdighetsspørsmål går fra sidespor til toppen av dagsordenen

Torsdag deltok Egypts ambassadør til Norge Amr Ramadan på et arrangement i Oslo Rådhus arrangert av miljøorganisasjonen Bellona, for å markere at det er fire uker klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh.

– Vi er glade og stolte for å være vertskap møtet, og vil løfte afrikanske interesser øverst på dagsorden, sa Ramadan fra scenen.

Derfor står tap og skade og klimafinansiering på agendaen under møtet i november.

– Tap og skade har vært snakket om under klimaforhandlingene i årevis, men da i ulike sidespor. Det blir et gjennombrudd hvis tap og skade faktisk kommer på den offisielle agendaen på CO27, slik det ser ut til, sier Grindheim i Kirkens Nødhjelp.

Norge støtter at tap og skade skal være et formelt punkt på agendaen, og ønsker også framgang.

Flere utviklingsland, særlig små øystater som reelt står i fare for å forsvinne, ønsker å få på plass konkrete erstatningsordninger.

Hvem skal hjelpe Pakistan nå når de er rammet av en katastrofe som er forsterket av rike lands forbruksfest?

Håkon Grindheim
Seniorrådgiver for klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp

Grindheim, som følger klimatoppmøtene tett, tror ikke diskusjonene under klimatoppmøte i Egypt kommer til å handle om erstatningskrav eller kompensasjon. Isteden kommer hoveddiskusjonen til å handle om finansiering.

– For fattige land er det et rettferdighetsspørsmål. For rike land har det imidlertid vært en aversjon mot å snakke mye om dette. Hvis man snakker om kompensasjon og erstatning, er det mange rike land som ser for seg at det kan bli veldig dyrt hvis de først går ned den veien, og det vil de unngå.

Tap og skade kan bli en del av klimafinansieringen

I tidligere klimaforhandlinger er det satt et mål om at rike land skal bruke 100 milliarder dollar i året på finansiering av klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland. Det målet foreløpig ikke er nådd.

I 2020 hadde de rike landene nådd 83,3 milliarder dollar i klimafinansiering, opp fra 58,6 milliarder i 2016, ifølge en OECD-rapport.

Nå forhandles det om et nytt finansieringsmål som skal være klart i 2024 og gjelde fra 2025.

– Der mener Kirkens Nødhjelp at man bør sette flere delmål, istedenfor det ene store. Og at tap og skade bør være en del av målet, slik at klimafinansiering både går til klimatiltak, klimatilpasning og tap og skade, sier Håkon Grindheim.

Han påpeker også et generelt problem med dagens klimafinansiering: Den kommer ofte i form av lån.

Den ideelle organisasjonen Oxfam har tidligere gjennomgått offentlige klimafinansieringsprosjekter rapportert inn til FNs klimakonvensjon og OECD. En 2020-rapport fra den ideelle organisasjonen viser at kun 20 prosent av den totale potten var gitt som bistand, mens 80 prosent var gitt som lån.

Det mener Grindheim det må bli slutt på.

– Hvis jeg krasjer i bilen din, tilbyr jeg deg ikke et lån for å fikse den. Jeg tar regningen for de skadene.

Hvis jeg kræsjer i bilen din, tilbyr jeg deg ikke et lån for å fikse bilen din. Jeg tar regningen for de skadene

Håkon Grindheim
Seniorrådgiver for klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp

Ulike ønsker fra rike og fattige land

Ulike land har ulike meninger om nøyaktig hvordan tap og skade bør finansieres. En stor gruppe med utviklingsland har foreslått at det skal være et mål å opprette en ny finansieringsmekanisme.

Det er en del rike land, inkludert Norge, skeptiske til. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) vil heller øke finansieringen av eksisterende nødhjelpsaktører.

– Med mer tap og skade, blir det behov for mer redningsarbeid og mer gjenoppbyggingsarbeid. Men det har vi institusjoner for i dag. Du har for eksempel Ocha (FNs kontor for koordinering av humanitær innsats journ. anm.), Røde Kors og Verdens matvareprogram. De trenger mer midler. Vår linje er at pengene bør kanaliseres inn i institusjoner som finnes, istedenfor å lage et nytt sett av institusjoner under klimakonvensjonen, sier Barth Eide til Altinget.

Han tror CO27 blir et mer krevende klimatoppmøte enn fjorårets møte i Glasgow, men er mer optimist etter forrige ukes forberedelsesmøte til klimatoppmøtet i Kongos hovedstad Kinshasa.

Mener det er riktig å erkjenne et historisk-politisk ansvar

Barth Eide mener et viktig punkt blir å skape større enighet om hva tap og skade faktisk er.

– Det er ikke vanntette skott mellom tap og skade og klimatilpasning. Ved gradvis havstigning eller gradvis forringelse av landbruksjord, er det egentlig tilpasning som er løsningen. Det kan være alt fra mangrovedyrkning i vannkanten, til å flytte landsbyer innover i landet. Det hvor hele byer er ødelagt av en orkan, er det mer over i tap og skade. Det er viktig å skille mellom de to. Begge deler handler om penger.

Jeg tror det er viktig at rike land erkjenner et slags historisk-politisk ansvar. De som har blitt rike av fossile utslipp, har åpenbart et større ansvar enn innbyggerne i Pakistan har

Espen Barth Eide
Klima- og miljøminister

For tap og skade tror han klimatoppmøtet kan bli enige om noe som ikke er fullt så omfattende som utviklingslandene ønsker seg, men som er litt mer omfattende enn det rike land egentlig vil.

– Jeg tror det er viktig at rike land erkjenner et slags historisk-politisk ansvar. De som har blitt rike av fossile utslipp, har åpenbart et større ansvar enn innbyggerne i Pakistan har. Men det må skjermes mot et juridisk ansvar, sier statsråden.

Han viser til at rike land er redde for at erstatningsbyrde og juridiske krav kan føre til at rike land kan stilles for internasjonale domstoler, og dømmes til erstatning til fattige land for sitt ansvar for klimaendringene. Et sånt juridisk ansvar mener han bør unngås.

Like fullt er tap og skade et problem som krever svar.

– Tyskland har lansert en spennende tanke om å tenke i retning av et globalt naturskadefond, som rike land har hovedansvar for å betale inn til. Hvis du blir rammet av ekstremvær, kan du bruke av potten. Det kan muligens være litt av svaret for å være konstruktive i møte med utviklingsland.