Dette er historien om klimatoppmøtet der 1,5-gradersmålet var nær ved å renne ut i den egyptiske ørkensanden

Dette er historien om klimatoppmøtet der utviklingsland innkasserte en seier, og der 1,5-gradersmålet var nær ved å renne ut i den egyptiske ørkensanden. Les om profilene, splitt og hersk-strategien – og hva som ble resultatet. 

Sherry Rehman, klimaministeren i Pakistan, var en av de mest markante under COP27 i Sharm el-Sheikh.
Sherry Rehman, klimaministeren i Pakistan, var en av de mest markante under COP27 i Sharm el-Sheikh. Foto: Peter Dejong / AP Photo
Rasmus Raun Westh

Danskenes klimaminister Dan Jørgensen satt som en av de første ministre klar i Nefertiti-plenumssalen litt før 03.30 natt til søndag.

Allerede på det tidspunkt var COP27 det tredje mest forsinkede i klimatoppmøtenes historie.

– Det kommer til å være lyst før vi kommer ut herfra, kommenterte en pressefotograf.

Ute i foajeen hadde delegater og journalister våknet fra sine desperate forsøk på å få en powernap. Over to svarte lenestoler lå Seve Paenui, finansminister for øystaten Tuvalu, stadig iført sin sorte blazer med jakkenåler til støtte for 1,5-gradersmålet og nedtrapping av fossil energi.

Begge merke-sakene hans sto på spill.

Klimatoppmøtet COP27 i Egypt endte med en historisk stor innrømmelse til fattige land som fikk et fond til tap og skade og i en brytekamp mellom EU og særlig Egypts oljeproduserende naboer som forsøkte å få klimaambisjonene fra fjorårets avtale i Glasgow utvannet. 

Klokken 04.12 banket Sameh Shoukry, Egypts utenriksminister og COP27-leder, for første gang med hammeren. Han innledet med å takke alle parter for det gode samarbeidet i to svært lange uker.