ForUM oppsummerer COP27: Klimaforhandlingene på ørkenvandring, eller er det håp?

Mens snøballen rullet for mer ambisiøse klimaavtaler på COP26 i Glasgow, var årets klimaforhandlinger i det golde ørkenlandskapet i Egypts ferieby Sharm el-Sheikh rene ørkenvandringen.  

Steile fronter mellom land i det globale Nord og Sør på viktige tema som tap og skade og utslippsreduksjoner preget forhandlingene fra begynnelse til slutt. Kanskje ikke så rart ettersom klimaendringene har rammet landene og menneskene som har forurenset minst, hardt.  

Klimaendringene dreier seg ikke lenger bare om fremtiden

Lillian Bredal Eriksen
Klimarådgiver, ForUM

– This is no longer about saving our future; it’s a battle to save our present. It is also about saving the land we stand on, and what we expect to build and grow on, sa Pakistans klimaminister Sherry Rehman.  

Klimaendringene dreier seg ikke lenger bare om fremtiden. Klimaendringene er her nå. Flommen tidligere i år koster Pakistan over 30 milliarder dollar i gjenoppbygging. Dette er nesten en tredjedel av de 100 milliardene dollarene landene i Nord årlig har lovet å gi i klimafinansiering til utslippskutt og klimatilpasning i alle land i det globale Sør, men ikke klart å innfri.

Dette sier mye om dimensjonene utgiftene til tap og skade kan komme opp i. Om utviklingsland etter klimakatastrofer får så store kostnader knyttet til å reparere skader, sier det seg selv at det blir vanskelig for dem å også finne midler til å kutte sine utslipp, omstille seg og tilpasse seg fremtidige klimaendringer.  

Fond til tap og skade

Det var langt ifra sikkert at utfallet skulle bli positivt for forslaget om et fond for tap og skade. Veien dit har vært lang. Helt siden klimaforhandlingene begynte på 1990-tallet, har de mest sårbare øystatene fremmet krav om at de som har bidratt mest til klimaendringene må holdes ansvarlige og at det derfor må opprettes en ordning for finansiering av klimarelaterte tap og skader. For koalisjoner som afrikagruppen og de minst utviklede landene og øystatene var vedtaket om opprettelse av et fond for tap og skade og klimafinansiering derfor spesielt viktig. 

Det må være en balanse mellom penger til både klimatilpasning, utslippskutt og tap og skade

Lillian Bredal Eriksen
Klimarådgiver, ForUM

Landene i Nord var på sin side skeptiske til et slikt fond, nettopp fordi summene kan bli enorme. Derfor ble det viktig å ikke innrømme kompensasjonsansvar, samt å presisere at fondet skal være for de mest sårbare landene og ikke for alle landene som inngår i klimakonvensjonens kategori “utviklingsland”.  

Forum for utvikling og miljø (ForUM) er et nettverk av 60 norske organisasjoner. Vi har lenge jobbet for en finansieringsmekanisme for tap og skade og anser vedtaket som en stor seier. Fondet blir et viktig steg for å gi de mest sårbare noe av den bistanden de vil trenge for å reparere tap og skade fremover. Samtidig er det viktig å ikke legge alle klimapengene i en upresisert pott. Skal Parisavtalens mål nås trengs fortsatt store penger til utslippskutt og klimatilpasning. Derfor må det være en balanse mellom penger til både klimatilpasning, utslippskutt og tap og skade. Det er også viktig at alle land med kapasitet vil bidra til fondet. 

Utslippskutt på stedet hvil

Mens det ble en seier for partene som ønsket en ordning for tap og skade, så var det en ørkenvandring for en mer ambisiøs avtale for utslippsreduksjoner. Snøballen som så fint hadde begynt å rulle i Glasgow, sto en stund i fare for å smelte helt i ørkenens hete.  

– Hvorfor skal vi holde på 1.5-gradersmålet når de rike landene ikke er i nærheten av å nå målene de selv har satt, sa Bolivias viseutenriksminister, Freddy Mamami lakonisk på vegne av de minst utviklede landene.  

Dermed ble 1.5-gradersmålet – en viktig seier fra COP26 i Glasgow – satt i spill. 

Kritikken fra Bolivia er likevel betimelig. Det er få eller ingen land som kutter i klimagassene på et nivå som garanterer en halvering av klimagassutslippene innen 2030. Derfor må alle landene i Nord kutte store utslipp for å vinne troverdighet. Norge har en spesielt lang vei å gå ettersom vi til nå kun har kuttet fire prosent fra 1990 nivå, og et mål om å kutte 55 prosent innen 2030.

Klimaforhandlingene har snart vart i like mange år som israelittenes førti år lange ørkenvandring ut av Egypt gjennom igjennom Sinai til Kanaan

Lillian Bredal Eriksen
Klimarådgiver, ForUM

Fase ut alle fossile energikilder som ikke kan renses

Håpet for økte ambisjoner ble likevel tent da India foreslo å endre enigheten fra Glasgow om å fase ned kull til å fase ut alle fossile energikilder som ikke kan renses. EU og Norge med flere vestlige land støttet forslaget, men fikk dessverre ikke gjennomslag.  

– Vi er ikke der vi bør være. Det er dessverre altfor mange land som ikke vil inngå avtaler som vil gjøre at vi når Parisavtalen. Nå begynner vi arbeidet mot COP28, sa EUs visepresident Timmerman i avslutningstalen som bar preg av skuffelse over sluttresultatet. Han var likevel fornøyd med at Glasgowerklæringen og 1.5-gradersmålet sto ved lag.  

Det at EU og Norge har åpnet diskusjonen om utfasing av alle fossile energikilder, gir som Timmerman sa en gylden mulighet til å arbeide målrettet frem mot COP28 i Dubai og dermed øke ambisjonene på utslippskutt betraktelig. Det er ingen tvil om at det haster med økte ambisjoner. I fjor økte verdens klimagassutslipp med 6 prosent og de er forventet å øke ut ifra utslippstrendene. Skal verden unngå en klimakatastrofe, så må utslippene reduseres umiddelbart og ikke økes.  

Klimaforhandlingene har snart vart i like mange år som israelittenes førti år lange ørkenvandring ut av Egypt gjennom Sinai til Kanaan. Akkurat som begrepet som først ble nevnt i første Mosebok, så har forhandlingene vært en langvarig, trettende og slitsom prosess, som har gitt altfor svake resultater i forhold til hva som kreves for å redde verden fra klimakatastrofe.

Skal vi se fremgang, må de som har størst ansvar for klimakrisa og størst økonomisk kapasitet, brette opp ermene og iverksette store og viktige tiltak på hjemmebane før COP28. Det gjenstår å se om dagens norske regjering egentlig har dette i seg.