Eldres menneskerettigheter brytes: – De folkevalgte har det overordnede ansvaret

Ikke et marginalt problem

1. oktober er FNs internasjonale dag for eldre og årets tema er menneskerettigheter. Hvor omfattende bruddene på eldres menneskerettigheter er i Norge kan ikke NIM med sikkerhet fastslå, men Nystuen viser til at det de siste årene har kommet fram en rekke eksempler på uverdig behandling av eldre.

– Det vi vet, er at dette er områder hvor det er økt risiko for at menneskerettighetene til flere sårbare eldre kan brytes, sier hun til Altinget.

Dette kan ifølge Nystuen skje på grunn av manglende kunnskap, utilstrekkelige systemer eller dårlige rutiner. 

– Selv om de aller fleste eldre får god helsehjelp, viser forskning og rapporter at dette på ingen måte er marginale problemer, sier hun.

Helsetilsynet har gjennomført et landsomfattende tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester. Der ble det avdekket lovbrudd i 19 av 30 systemrevisjoner. Det er omtrent det samme resultatet som forrige gang Helsetilsynet undersøkte tvangsbruken. NIM mener det er oppsiktsvekkende at det ikke har skjedd en forbedring på de ti årene som har gått.

– Det mener vi er alvorlig. Når staten er kjent med og har kunnskap om ulovlig bruk av tvang, er den også forpliktet til å gjøre noe med dette, understreker Nystuen.

Manglende bemanning

Hun trekker særlig fram bruk av tvang når hun blir spurt hvor de alvorligste menneskerettsbruddene skjer. Det er flere årsaker til at tvangsbruk ofte er i strid med eldres menneskerettigheter, ifølge Nystuen.

I mange tilfeller vil manglende kunnskap og rutiner blant ansatte være en viktig grunn. Helsetilsynet konkluderte i sin rapport med at regelverket om tvungen helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Det er en svært alvorlig konklusjon.

Gro Nystuen
Viseadministrerende direktør i NIM

– Det er en svært alvorlig konklusjon. Også manglende bemanning bidrar til risiko for menneskerettighetsbrudd, for eksempel i sykehjem, sier Nystuen.

Hun påpeker at tvang bare skal benyttes når mindre inngripende virkemidler ikke strekker til, og at dette både må vedtas og dokumenteres. Bare da blir det mulig å klage på tvangsbruk i ettertid.

– Hvis det ikke er nok ansatte på jobb, er det vanskelig å få tid til å prøve alternative omsorgstiltak og å skriftliggjøre og dokumentere tvangsbruk, sier Nystuen.

Behov for mer kunnskap

NIM mener at det viktigste tiltaket for å redusere omfanget av menneskerettsbrudd på dette området, vil være å øke kunnskapen både blant de ansatte og blant de folkevalgte. De trenger mer kunnskap om hvilke rettigheter eldre har og hvem som har ansvar for å sikre dem, ifølge NIM. 

– I mange tilfeller vil også økte ressurser være nødvendig. Mye kan oppnås hvis ledere og ansatte kjenner til sektorlovgivningen på sitt område og har en menneskerettslig tilnærming til tjenesteytingen, mener Nystuen.

Det er de folkevalgte som har det overordnede ansvaret for at menneskerettighetene følges.

Gro Nystuen
Viseadministrerende direktør i NIM

– Hvilket ansvar har politikerne her?

– Det er de folkevalgte som har det overordnede ansvaret for at menneskerettighetene følges. Grunnloven § 92 pålegger både staten og kommunene å sikre menneskerettighetene i alt sitt arbeid, understreker Nystuen.

– Det er derfor viktig at politikere både i regjeringen, på Stortinget og i kommunene kommer på banen og tar sin del av ansvaret for at eldre får oppfylt sine rettigheter.

Politikerne må følge mer med

Gunn Marit Helgesen er styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS. Hun er dermed den øverste tillitsvalgte for norske lokalpolitikere.

– Det er jo ingen som bevisst ønsker å bryte eldres menneskerettigheter, sier Helgesen til Altinget.

Det er jo ingen som bevisst ønsker å bryte eldres menneskerettigheter.

Gunn Marit Helgesen
Styreleder i KS

– Men det er en krevende situasjon for kommunene å stå i med kompetansetilgang og ressurser på den ene siden, og rettigheter og regler på den andre siden. Da gjelder det å spille hverandre gode.

– Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å sikre at eldres menneskerettigheter ikke brytes?

– Høy tjenestekvalitet er lett å vedta, men det må også utføres. Det betyr at lokale politikere har en utrolig viktig rolle i å følge med på hvordan tjenestene utføres, svarer Helgesen.

– De stiller krav og gir rammebetingelser til tjenestene. Da må de også spørre seg selv «hvordan står det til hos oss».

Alltid er forbedringspotensial

NIM mener at menneskerettsbruddene blant eldre kan reduseres hvis ansatte og folkevalgte får mer kunnskap. Helgesen tror ikke det er for dårlig kunnskap ute i kommunene, men hun tror likevel den kan bli bedre.

– Det er alltid et forbedringspotensial. Kunnskap må hele tiden bygges opp og forbedres.

– Hvordan kan kunnskapen bli bedre?

– Menneskerettigheter må settes på dagsorden i politiske møter, på temadager og gjennom kontinuerlig arbeid. Også må politikerne gjøre tøffere og strengere prioriteringer slik at tjenestene får de ressursene det er behov for, svarer KS-styrelederen.

Hun er også klar på at rammene kommunene får av staten er med på å bestemme hvordan eldres menneskerettigheter følges opp i kommunene:

– Kommunesektoren har et enormt stort utfordringsbilde. Alle de oppgavene som kommunesektoren har ansvar for, vokser mer enn ressursene som tilføres. Både staten og kommunesektoren, som samfunn, må vi prioritere bedre.

Tar utfordringene på største alvor

– Eldre skal få helsehjelp etter behov sånn at de kan leve gode og selvstendige liv. Ivaretakelse av eldres menneskerettigheter er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne nå dette målet, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en e-post til Altinget.

Hun opplyser at regjeringen tar utfordringene som NIM peker på i sin rapport på det største alvor og viser til at regjeringen i juni la fram Bo trygt hjemme-reformen. I tillegg nevner Kjerkol pasientens legemiddelliste og bruk av kjernejournal for å redusere feilmedisinering. Regjeringen har også fått en evaluering av vilkårene for samtykke og manglende samtykke fra Samtykkeutvalget. 

– Flere tiltak som handler om ernæring for eldre inngår også i Bo trygt hjemme-reformen som vi la frem før sommeren. Det handler spesielt om økt mat- og ernæringskompetanse og systematisk ernæringsarbeid på sykehjem og i hele helsetjenesten, sier hun.

I tillegg skal regjeringen før nyttår også legge fram en ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Den skal ifølge helseministeren fremme arbeidet med pasient- og brukersikkerhet.

Ikke tilstrekkelig innarbeidet i tjenestene

At det har vært liten bedring i menneskerettssituasjonen for eldre de ti siste årene, forklarer statsråden slik:

– Helsetilsynets funn viser at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig innarbeidet i tjenestene. Kunnskap om dette er først og fremst et ledelsesansvar, svarer Kjerkol.

– NIM anbefaler endringer i dagens lovverk. Forslag om dette er på høring.

NIM mener at menneskerettsbruddene kan reduseres gjennom bedre kunnskap hos ansatte og folkevalgte, og mer ressurser i tjenestene.

Vi vet at tilstrekkelig bemanning og tid er viktig for god omsorg og trygg helsehjelp. 

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister

– Vil regjeringen ta initiativ til å tiltak for å oppnå dette?

– Vi vet at tilstrekkelig bemanning og tid er viktig for god omsorg og trygg helsehjelp. Vi har derfor lagt fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, sier Kjerkol.

– Vi har også satt ned og mottatt rapporten fra Helsepersonellkommisjonen som foreslår flere tiltak for å sikre tilstrekkelig helsepersonell i framtiden. Regjeringen jobber med oppfølgingen av dette nå.

Denne artikkelen ble oppdatert med kommentarer fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 5. oktober 2023 klokken 10.53.