Pårørendealliansen: En viktig seier for alle pårørende og «pensjonistbarna»

Tatt opp med politikerne

Bo trygt hjemme-reformen for eldreomsorg overtar for Leve hele livet-reformen.  

Pårørendealliansen spilte inn urettferdigheten om velferdspermisjonen på Hurdalsplattformen og ytret vår klare forventning om en mer rettferdig løsning. Vi har også repetert problemstillingen i vår kommentar til statsbudsjettet.

Pårørendealliansen har hatt velferdsordningen som en av våre viktigste kampsaker.

Pårørendealliansen har hatt velferdsordningen som en av våre viktigste kampsaker og har tatt opp temaet direkte i møter med politikerne og i høringssvar.

Målet er å få til permisjonsordninger som er tilpasset et mer moderne arbeidsliv, familieliv og ikke minst utviklingen i helsetilbudet. Dette er viktig i en tid der mer av tilbudet til pasienter og eldre må foregå i hjemmet. Det øker også ansvaret for pårørende.

Verdifull innsats fra pårørende

Norges 800.000 pårørende bidrar i dag med rundt 140.000 årsverk til landets pasienter, brukere og eldre. Dette er 50 prosent av den hjelpen disse gruppene får, og tilsvarer antall kommunale årsverk i helse- og omsorgstjenestene.

Dette er en innsats som myndighetene ønsker å beholde. Og like viktig: Pårørende ønsker å stille opp.

Fremover vil vi få et økende antall pensjonister, men færre «pensjonistbarn». Dette er barn som er yrkesaktive. De bidrar med skatteinntekter, samtidig som de yter en innsats overfor sine eldre pårørende, som partner eller voksne barn.

Norges 800.000 pårørende bidrar i dag med rundt 140.000 årsverk.

For mange vil dette – når det skal kombineres med arbeid – bety en ny form for tidsklemme.

Mange pårørende bruker ferier, helger og fritid for at eldre og andre skal klare å bo hjemme. Men når helsen skranter, og det må kjøres og leveres til helseavtaler, søkes, følges opp og koordineres, blir det ofte utfordrende for pårørende å kombinere oppfølgingen med eget yrkesliv.

Vi får flere som blir pårørende langt unna der de selv vokste opp. Vi trenger løsninger som gjør dette mulig.

Ulike muligheter ut fra hvor du jobber

Pårørendealliansen har lenge vært bekymret for at det er tilfeldig hvem som får permisjon fra arbeidsgiver for å gjøre nødvendig arbeid som kreves av dem som pårørende, ut fra dagens ordninger.

Nasjonale pårørendeundersøkelser viser at mange har utfordringer med å balansere pårørendeomsorg og jobb. De benytter egenmeldinger eller blir sykemeldt. Det blir løsningene fordi folk må ha inntekt.

Dette burde vi kunne løse smartere til fordel for alle parter.

Våre rapporter, utført av Menon Economics, har analysert resultatene i en samfunnsøkonomisk betydning. Rapportene viser et produksjonstap på 18.000 årsverk i arbeidslivet som følge av pårørende med fravær eller redusert stilling for å kunne ta seg av dem hjemme.

Videre brukes minst 830 millioner til «sykemelding» av pårørende, som ikke er syke selv, men som har omsorg for nærstående. Dette burde vi kunne løse smartere til fordel for alle parter.

Flere ulemper

Løsningen er en ulempe for arbeidsgivere, pårørende og for samfunnet fordi:

• Arbeidsgiver må betale for korttidsfraværet.
• Små bedrifter sliter med å få vikarer fordi fraværet er så uforutsigbart.
• Mange pårørende opplever det belastende at de blir sykmeldt med en diagnose de ikke har. Dette kan «henge ved dem» som blant annet kan medføre  manglende dekning på forsikring.
• Vi benytter en sykelønnsordning tiltenkt syke personer til å dekke opp for omsorg for syke personer.

Det er liten tvil om at det særlig er kvinner som kompenserer for denne tidsklemma, og ender opp med  å jobbe deltid. De jobber ofte i stillinger uten fleksibilitet eller hjemmekontor, men må møte opp fysisk til faste tider. 

Likt for alle er likestilling for alle

Pårørendealliansen ser at det i dag er vilkårlig hvordan permisjonsordninger praktiseres i arbeidslivet. Noen har muligheter i tariffavtaler, andre ikke. I dag har ansatte i stat og kommunen de beste avtaler for sine ansatte. Er det rettferdig?

Vi vet at søsken som vil hjelpe sine foreldre har ulike løsninger avhengig av arbeidsgiver.

Vi vet at søsken som vil hjelpe sine foreldre har ulike løsninger avhengig av arbeidsgiver. Den ene får permisjon med lønn, den andre ikke. Da får ofte den med best avtale størst ansvar.

Vi hørte nylig om en kreftsyk ung mann. Hans kone fikk ikke velferdspermisjon eller sykmelding. Hans mor fikk sykmelding. Denne forskjellsbehandlingen hindrer også den ønskede bruken av hjemmesykehus når mulig.

Slike ordninger må være like for alle.

Statens helsepolitikk er lik for alle, da må mulighetene for å forholde seg til den også være lik for alle.

Foreldrepermisjonsordningen for foreldre med små barn er et eksempel til etterfølgelse. Når vi nå får et samfunn hvor pårørendeomsorgen kommer til mange, er tiden inne for å gjøre det samme her.