Fem helsesaker å se etter i statsbudsjettet

Torsdag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Fastlegeordningen og sykehusene er blant budsjettpostene det er verdt å følge med på.

<div>Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Akershus universitetssykehus i forbindelse med at det er to år siden Covid-19-tiltakene ble innført i Norge.</div>
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Akershus universitetssykehus i forbindelse med at det er to år siden Covid-19-tiltakene ble innført i Norge.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

Forrige gang arvet regjeringen et budsjett fra sine forgjengere. Denne gangen er forslaget laget helt av Støre-regjeringen selv.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) tilbringer budsjettdagen i Trondheim. Der skal hun besøke et fastlegesenter og en helsestasjon. 

Om det sier noe om hva regjeringen kommer til å prioritere i budsjettet, vites ikke. Men her er i alle fall fem saker på helsebudsjettet som kan være verdt å følge med på torsdag morgen:

Fastleger

235.000 nordmenn sto i august uten fastlege, ifølge en undersøkelse laget for Legeforeningen. Helseministeren har allerede lekket til VG at det kommer 690 millioner kroner i statsbudsjettet til å styrke ordningen.

Styrkingen skal gjelde fra 1. mai 2023. Av de 690 millionene skal:

  • 480 millioner brukes til å øke basisfinansieringen til fastlegene. Dette skal gi bedre oppfølging til de sykeste pasientene med de mest langvarige behovene.
  • 200 millioner sikre den såkalte ALIS-ordningen. Denne tilskuddsordningen skal få flere leger til å starte på og fullføre spesialisering i allmennmedisin.
  • 10 millioner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

– Det er store forskjeller mellom pasientene, og vi må ha en finansiering som i større grad fanger opp dette, sier Kjerkol til VG.

– Vi vil omfordele basistilskuddet, og samtidig styrke det med nesten 500 millioner kroner. Vi bruker såpass mye penger på basis at nesten ingen leger skal tape på omleggingen.

Det er store forskjeller mellom pasientene, og vi må ha en finansiering som i større grad fanger opp dette.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

I praksis betyr dette at fastleger kan redusere antall pasienter på listen uten å tape penger. Dette skjer ved at de får bedre betalt for pasienter med omfattende og langvarige behov for fastlegetjenester.

Helseministeren lover allerede nå en satsing i årene fremover:

– Vi skal følge opp i 2024 med ytterligere endringer for å gi oss en bærekraftig fastlegeordning og sikre gode allmennlegetjenester over hele landet, sier hun.

Sykehus

Det er tøffe økonomiske tider på sykehusene med økte utgifter til både lønn og materiell. I tillegg kommer lengre ventelister på grunn av etterslepet av operasjoner og behandlinger som ble utsatt under koronapandemien.

En gjennomgang Altinget har gjort av økonomien i de regionale helseforetakene, viser at tre av fire ligger langt bak budsjettmålene sine så langt i år. Verst står det til i Helse Nord, som ved utgangen av august hadde samlet underskudd på 453 millioner kroner.

Dette til tross; helseministeren har allerede advart om at det vil bli stramme sykehusbudsjetter fremover. Dette bekymrer SV, som er regjeringens foretrukne budsjettpartner.

– Vi er dypt bekymret for situasjonen ved landets sykehus nå, uttalte partiets medlem i helsekomiteen, Marian Hussein, til Altinget i går.

Les også

En annen sak det har knyttet seg spenning til, er fremtiden til fødeavdelingen i Kristiansund. Stortinget gjorde det uvanlige grepet å bevilge penger direkte for at avdelingen skulle kunne gjenåpnes. Det ble den, men bare i tre uker.

Da helseministeren besøkte Kristiansund i august, lovet hun en rask avklaring på hva som blir veien videre. Den har fortsatt ikke kommet, men alle anmodningsvedtak fra Stortinget skal følges opp i forslaget til statsbudsjett.

– Regjeringen melder tilbake alle anmodningsvedtak til Stortinget i forbindelse med budsjettet. Det vil vi også gjøre for dette vedtaket, uttalte Kjerkol til Romsdals Budstikke i august.

Beredskap

Helseberedskapen i Norge ble virkelig satt på prøve under covid-19-pandemien. «Koronakrisen har vist at vår felles helsetjeneste også gir et sterkt forsvar i krisetid», skriver regjeringen i Hurdalsplattformen.

Kommer dette til å vises i forslaget til statsbudsjett? Hvert fall ikke for Folkehelseinstituttet (FHI), som ifølge Aftenposten venter å få kraftige kutt.

Vi er bekymret fordi nedtrappingen og avviklingen av tilleggsbevilgningene skjer raskere enn bortfallet av oppgaver.

Camilla Stoltenberg
FHI-direktør

Under pandemien fikk FHI både ekstra penger og ansatte, men nå ligger det an til et budsjettkutt som kan gi nær 250 færre stillinger. Også i revidert nasjonalbudsjett fikk FHI kutt fra regjeringen.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg er ikke overrasket over at bevilgningene reduseres, men opplyser til Aftenposten at FHI frem til april forventet at de kunne gjennomføre en samtidig nedtrapping av oppgaver og budsjett. I stedet kommer kuttene først.

– Vi er bekymret fordi nedtrappingen og avviklingen av tilleggsbevilgningene skjer raskere enn bortfallet av oppgaver, uttaler Stoltenberg til Aftenposten.

Hun påpeker at covid-19-pandemien ikke er over internasjonalt.

Tannhelse

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, og at målet er at tannhelse skal likestilles med andre helsetjenester.

I fjor tvang SV gjennom 300 millioner til billigere tannlege for flere unge, mer støtte til tannregulering for barn og unge og økt kapasitet i den offentlige tannhelsetjenesten.

Da hadde partiet tannhelse som en viktig kampsak i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Dette er også en viktig sak for SV i år.

Psykisk helse

Regjeringen har utpekt psykisk helse, særlig for barn og unge, som en av sine viktigste helsesaker. Likevel har det så langt ikke kommet noen lekkasjer som antyder at dette området vil bli spesielt prioritert i neste års statsbudsjett.

Fra nyttår forsvinner også Fritt behandlingsvalg, en ordning som ble innført av Solberg-regjeringen. Særlig Høyre og Frp har kritisert den nåværende regjeringen for å bidra til at sårbare pasienter vil miste behandlingstilbud innen rus og psykiatri. Regjeringen hevder på sin side at disse pasientene vil få et tilbud enten på offentlige sykehus, eller hos private som har inngått avtale med helseforetakene.  

Omtalte personer

Ingvild Kjerkol

Stortingsrepresentant (Ap), leder, Trøndelag Ap

Camilla Stoltenberg

Konsernsjef, Norce
Cand.med., dr.med. (Universitetet i Oslo, 1995), medisinsk antropologi (University of California, 1983)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00