Kommentar av 
Hilmar Rommetvedt

Hilmar Rommetvedt: Velgerne kommer og går, mens partilederen består

Erna Solberg har vært partileder for Høyre i 19 år. Når hun nå stiller til gjenvalg på partiets landsmøte, er løpet lagt for et rekordlangt partilederskap. Men selv om partilederen består, er det ikke til å unngå at velgerne kommer og går, skriver forsker ved Norce, Hilmar Rommetvedt.

Erna Solberg (H) i pandemi-tomme gater i Oslo, mars 2023. Den daværende statsministerens tillitsvekkende håndtering av covid-19-pandemien, ga tydelige utslag på meningsmålingene, skriver forsker I ved Norce, Hilmar Rommetvedt.
Erna Solberg (H) i pandemi-tomme gater i Oslo, mars 2023. Den daværende statsministerens tillitsvekkende håndtering av covid-19-pandemien, ga tydelige utslag på meningsmålingene, skriver forsker I ved Norce, Hilmar Rommetvedt.Foto: Heiko Junge/NTB
Hilmar Rommetvedt
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Når Erna Solberg stiller til gjenvalg som leder i Høyre på partiets landsmøte, vil løpet bli lagt for et rekordlangt partilederskap. Erna Solberg ble Høyre-leder i mai 2004, og neste år vil hun passere selveste Einar Gerhardsen, som var formann i Arbeiderpartiet i 20 år.

Det var vel ingen som trodde dette da hun ble valgt til Høyre-leder i mai 2004. Det begynte ganske dårlig. Velgeroppslutningen dalte og etter nesten to år med Erna Solberg i lederstolen, nådde Høyre et absolutt lavmål med 11,7 prosent av stemmene i gjennomsnitt på meningsmålingene i april 2006.

Etter hvert skulle det imidlertid gå oppover, men stortingsvalget i september 2009 ble ikke den helt store suksessen. Høyre fikk 17,2 prosent av stemmene ved valget, men det var betydelig mer enn de rundt 14 prosentene partiet fikk på meningsmålingene i månedene før valget. Arbeiderpartiet gjorde et relativt godt valg med 35,4 prosent av stemmene, og Jens Stoltenberg kunne fortsette som statsminister.

Paradoksal opp- og nedtur i 2013

Arbeiderpartiets velgeroppslutning ble imidlertid redusert etter valget. Det gikk atskillig bedre for Høyre. Under Erna Solbergs ledelse økte partiets oppslutning til hele 33,9 prosent i oktober 2012. Det var bare to tiendedels prosent mindre enn Høyres absolutte toppnotering på 34,1 prosent i gjennomsnitt på målingene i august 1986. 

Velgeroppslutningen dalte og etter nesten to år med Erna Solberg i lederstolen, nådde Høyre et absolutt lavmål med 11,7 prosent av stemmene i gjennomsnitt på meningsmålingene i april 2006.  

Hilmar Rommetvedt
Forsker I ved Norce

Rekordmålingen kom høsten etter at Kåre Willoch hadde gått av som statsminister, og Rolf Presthus hadde avløst Erling Norvik som Høyre-formann.

Stortingsvalget i september 2013 ble paradoksalt nok både en nedtur og en opptur for Høyre. Etter å ha fått 32 prosent på meningsmålingene så seint som i juni det året, endte valget med 26,8 prosent av stemmene for Høyre. Et solid valgresultat for Fremskrittspartiet (16,3 prosent) og samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre, la imidlertid grunnlaget for at Erna Solberg kunne overta som statsminister etter Jens Stoltenberg.  

Etter dette gikk det oppover for Høyre. Toppunktet i Erna Solbergs tid som statsminister ble nådd i januar 2014 med 29,1 prosent på meningsmålingene. Men så gikk det nedover igjen til 21,3 prosent i februar 2015. Før valget i 2017 så det ikke spesielt lovende ut. Høyre lå lenge i overkant av 23 prosent på meningsmålingene, men endte på 25 prosent ved stortingsvalget i september. Framgangen fortsatte etter valget, til 28,6 prosent på meningsmålingene i februar 2018.

Pandemien reddet negativ utvikling – en stund

Det går som kjent både opp og ned i politikken. I februar 2020 sa bare 19 prosent av de spurte i meningsmålingene at de ville stemme på Høyre. Det var det svakeste resultatet Høyre oppnådde mens Erna Solberg var statsminister. Men så kom imidlertid pandemien. Håndteringen av denne fra helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solbergs side var tydeligvis svært tillitvekkende. I april–mai sa henholdsvis 26 og 26,7 prosent av velgerne at de ville stemme på Høyre.

Dette holdt imidlertid ikke til valget i september 2021. Høyre fikk 20,4 prosent av stemmene. Selv med et svakt valg for Arbeiderpartiet (26,3 prosent), kunne Jonas Gahr Støre overta som statsminister. Det skyldtes først og fremst gode valgresultater for Senterpartiet (13,5 prosent), SV (7,6 prosent) og Rødt (4,7 prosent).

Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten har de to partiene gått kraftig tilbake. For Høyre har dette gitt ny framgang. Siden november 2022 har gjennomsnittet av meningsmålingene vist over 30 prosent for Høyre.

Velgerne kommer og går

Oppsummert viser gjennomsnittet av flere institutters månedlige meningsmålinger at Høyres velgeroppslutning har variert mellom 11,7 og 33,9 prosent i den tiden Erna Solberg har vært partileder. Mens Solberg var statsminister, varierte Høyres oppslutning mellom 19 og 29,1 prosent. Til sammenligning kan nevnes at Høyres oppslutning varierte mellom 25,9 og 33,1 prosent mens Kåre Willoch var statsminister, og mellom 18,9 og 22,4 prosent i Jan P. Syses ettårige statsministerperiode.

Velgerne kommer og går, selv om partilederen består! 

Høyres velgeroppslutning har variert mellom 11,7 og 33,9 prosent i den tiden Erna Solberg har vært partileder. 

Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norce

Omtalte personer

Erna Solberg

Partileder (H), stortingsrepresentant, parlamentarisk leder Hordaland
Cand.mag. sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk, sosialøkonomi (Universitetet i Bergen 1986)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00