Mikael Karlsson: Nok en spiker i fossilkisten

Er det mulig for verden å bli enige om et vanskelig tema i tider med politisering, polarisering, konflikter og kriger mellom stater? Kan verden enes om en klimapolitikk som gjør det mulig å nå klimamålene? Dette er to ulike spørsmål. Avhengig av hvilket som besvares, beskrives utfallet av COP28 i Dubai på vidt forskjellige måter. Det gjelder i alle fall beslutningen om den globale gjennomgangen. 

Parisavtalen innebærer at det fra 2023 skal være en global gjennomgang hvert femte år av partenes kollektive innsats for å nå avtalens mål. Gjennomgangen har ligget på bordet siden i fjor høst, og viser store sprik mellom mål og gjennomføring. 

Til tross for betydelig fremgang siden Parisavtalen landet i 2015, vil temperaturøkningen mot slutten av århundret trolig ligge mellom en halv og én grad over ambisjonene i avtalen – dersom landenes forpliktelser innenfor avtalens rammer innfris. 

Situasjonen er bekymringsfull, og spørsmålet om hvilke konklusjoner den globale gjennomgangen burde føre til havnet derfor i sentrum for COP28-forhandlingene. 

Stor spredning mellom land 

At land over hele verden er uenige om klimapolitikken, er ikke noe nytt. Det ser den som leser utkastene til avtaleteksten om den globale gjennomgangen som møtelederen – oljeselskapslobbyisten Al Jaber – presenterte under møtet. Spennvidden i formuleringer var stor.

Ikke heller USA eller Norge har planer om å fase ut oljeproduksjonen, tross kraftfull klimaretorikk på møtet

Mikael Karlsson
Dosent i miljøvitenskap

Et forslag fra starten av den andre uken med forhandlinger på COP28, inneholdt formuleringer om å «fase ut fossile brensler i tråd med best mulig vitenskap», men også svakere varianter og en åpning for «ingen tekst». 

På fornybar energi sto forslaget om å «tredoble fornybar energikapasitet globalt innen 2030 sammenlignet med 2022», men også alternativet «ingen tekst». Parallelt ble det foreslått å «doble» tempoet i energieffektiviseringen i 2022-2030, eller «ingen tekst». På samme måte var «utfasing av fossile brensel-subsidier som ikke er relatert til energifattigdom eller en rettferdig omstilling» matchet med «ingen tekst». 

Dersom landene implementerer de klimaambisiøse alternativene, vil utslippene og klimaendringene bli langt lavere enn om de følger ingen tekst-landenes linje.