Hva bør fossil-enigheten fra COP28 bety for norsk petroleumsvirksomhet?

Redusert tilbud av fossil energi vil gi signaler til markedet om at tilgangen på slik energi vil bli mindre framover. Det vil gi sterkere insentiver til å virkelig gjennomføre en omstilling bort fra fossil energi. Energiforbrukere vil merke at det lønner seg å satse på annen energi, samt energieffektivisering. Og tilbydere av annen energi vil oppleve økt lønnsomhet, og dermed få større insentiver til å satse på teknologiutvikling gjennom FoU og læringseffekter.

Også ensidige norske kutt i oljeutvinningen kan være fornuftig klimapolitikk

Knut Einar Rosendahl
Spaltist og professor

Land som ikke blir med på en slik tilbudssideavtale vil også få insentiver til å øke sin produksjon av fossil energi som følge av økte internasjonale priser på kull, olje og gass. Dette er selvsagt uheldig, men denne effekten overdrives ofte i den norske debatten. En lignende uheldig effekt er for øvrig også til stede ved tradisjonell klimapolitikk, rettet mot etterspørselssiden: Redusert forbruk av fossil energi i Norge og andre land fører til lavere markedspriser på slik energi internasjonalt, og dermed økt forbruk av fossil energi i land med mindre ambisiøs klimapolitikk. Omstillingen bort fra fossil energi i disse landene kan da bli ytterligere forsinket. 

Selv om en tilbudssideavtale med andre land vil være mest effektivt, kan også ensidige norske kutt i oljeutvinningen være fornuftig klimapolitikk. Norges andel av verdens olje- og gassproduksjon er ikke veldig stor, men heller ikke ubetydelig, henholdsvis 2% og 3%. Til sammenligning utgjør våre CO2-utslipp 0,1% av verdens samlede utslipp. Hva Norge gjør med sin petroleumsutvinning kan derfor spille en viktigere rolle enn hva vi gjør med våre utslipp. Kutt i norsk oljeutvinning kan være vel så kostnadseffektiv klimapolitikk som ytterligere kutt i norske utslipp.  

Hva er så klimaeffekten av å redusere norsk oljeproduksjon? Alle studiene jeg kjenner til har konkludert med at redusert oljeproduksjon i Norge eller andre land fører til lavere globalt oljeforbruk. Det store spørsmålet er hvor mye. Her har Energidepartementet (tidligere Olje- og energidepartementet) valgt å kun lene seg på den studien som finner minst effekt på globalt forbruk, og som dermed gir minst grunn til å bremse norsk oljeutvinning. Tilfeldig? Utslippene ved norsk oljeproduksjon er lavere enn de fleste andre steder, men dette spiller en beskjeden rolle for de samlede utslippene ved produksjon og bruk av olje. For klimaet betyr det mer hvor mye olje som brukes enn hvor den er produsert.

For klimaet betyr det mer hvor mye olje som brukes enn hvor den er produsert

Knut Einar Rosendahl
Spaltist og professor

Klimaeffekten av norsk gassproduksjon er mer usikker, av ulike grunner. Gass konkurrerer med både kull og CO2-fri energi. Historisk har konkurransen med kull vært viktigst, men framover vil CO2-fri energi være viktigere konkurrent for norsk gass. Tilgangen på energi, inkludert gass, påvirker også insentivene til energieffektivisering. På den annen side betyr utslippene ved produksjon og transport mer for gass enn for olje, og her har Norge et fortrinn. I tillegg kan gass brukes til å produsere blått hydrogen, det vil si at utslippene fra produksjonen av hydrogen fanges og lagres. 

En strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, slik Klimautvalget 2050 anbefaler å utarbeide, bør vurdere både letepolitikken og bruk av produksjonsavgifter. I den nevnte artikkelen i Science skriver vi at et første steg i retning av en tilbudssideavtale kan være at Norge og andre rike land slutter å lete i Arktis. Klimautvalget 2050 foreslo permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur.

Fordelen med en produksjonsavgift er at den kan skille mellom olje og gass. For gass kan avgiften for eksempel ilegges først etter noen år, med varig avgiftsfritak ved produksjon av blått hydrogen. En produksjonsavgift kan også skille mellom felt i produksjon eller under utbygging, felt som er funnet men ikke utbygd, og nye funn. En strategi kan innebære at avgiften skal trappes opp over tid, slik man allerede har lagt en strategi for økning i den norske CO2-avgiften fram mot 2030. 

Vi vil ikke klare 1,5-gradersmålet, men jo nærmere vi kommer målet desto mindre klimaskader blir det. Norsk oljepolitikk har tradisjonelt blitt utformet uavhengig av klimaproblemet. Det er tid for å sette en fot i bakken og diskutere hva «transition away from fossil fuels» skal bety for vår petroleumsvirksomhet. Skal slagordet «utvikle, ikke avvikle» fortsatt gjelde?