Toini Løvseth: Toprissystem på strøm føyer seg inn i rekken av lite gjennomtenkte forslag

I takt med opptrappingen av Russlands energikrig mot Europa, har strømprisene – og den tilhørende debatten – økt parallelt. Den pressede situasjonen vi står i i dag er fortvilende, og på ingen måte bærekraftig. Vi må gjøre alt vi kan for å løse den, og for å skjerme forbrukere og ellers levedyktig næringsliv. Men vi må diskutere tiltak som faktisk kan ha noe for seg, og slutte å servere enkle løsninger på komplekse problemer.

Vi må øke tempoet i arbeidet med å utvikle kraftsystemet vårt, slik at det kan møte de utfordringene og mulighetene vi står overfor. Vi må ha et marked som bidrar til omstilling, samtidig som vi ivaretar viktige fordelingshensyn. Men vi må passe oss for å ikke gjøre forhastede grep i det kortsiktige markedet – et system som fungerer, men som nå er under angrep.

Forslag som makspris på strøm og statlige strømleveranser ble kraftig parkert av regjeringens evaluering av strømkrisen.

Nye forslag kommer stadig

Det siste forslaget ut i rekken et toprissystem på strøm, eller oppretting av et eget budområde rundt mellomlandsforbindelsene. Forslaget har fått støtte fra flere partier, både fra regjeringspartiet Sp selv og regjeringens samarbeidspartner SV. FrP fremmet et representantforslag før jul, og Rødt stilte spørsmål om dette til olje- og energiministeren denne uken.

Vi deler bekymringen for det ekstreme prisnivået. Ingen må tro at kraftprodusentene ønsker et prisnivå som det vi har sett i det siste. Det er destruktivt. Men det gjennomregulerte markedet vi har i dag er snekret sammen slik det er for en grunn. Prisene i råvaremarkedet for strøm må få følge av forholdet mellom tilbud og etterspørsel hver eneste time. Det er avgjørende for vår evne til å utnytte produksjonsressursene og balansere kraftsystemet. Vi må ikke ødelegge det med lite gjennomtenkte og kortsiktige løsninger. Forslaget om egne budområder for mellomlandsforbindelsene faller inn i den sistnevnte kategorien.

Forklaring følger: 

Norske priser vil ikke bli lavere som følge av opprettelsen av slike prisområder.

Det er uhørt for et land som skal være en seriøs og forutsigbar samarbeidspartner med Europa.

Toini Løvseth
Direktør for produksjon og marked, Fornybar Norge

Det er fordi så lenge kapasiteten mellom Norge og utlandet er den samme, og det ikke er en reell flaskehals mellom det nye prisområdet rundt kablenes tilknytningspunkt og det tilgrensede norske budområdet, vil markedsklareringen fortsatt sørge for samme flyt. Det vil være akkurat de samme kraftverkene som setter prisen som nå. Resultatet vil ikke være annet enn at flaskehalsen "flyttes" fra grensen mellom Norge og utlandet, til internt i Norge.

Utover at et slikt tiltak ikke vil virke som tenkt, vil det være et klart brudd på lover og avtaler. Budområder skal reflektere de reelle fysiske begrensningene i nettet, og har et tilhørende regelverk som skal sikre det. Det er et økonomisk virkemiddel for å håndtere tekniske utfordringer – ikke et politisk virkemiddel. Dette sier også ministeren i sitt svar til Rødt. I tillegg vil det åpenbart være et brudd på avtalene Statnett har fremforhandlet med sine utenlandske samarbeidspartnere, siden det vil medføre at alle inntektene fra felles finansiert infrastruktur kun tilfaller oss. Det er uhørt for et land som skal være en seriøs og forutsigbar samarbeidspartner med Europa, og vil være ødeleggende for markedsaktørenes tillit til systemet.

Væravhengig kraftsystem

Den eneste måten et slikt tiltak ville kunne ha effekt, er dersom man kunstig reduserer kapasiteten mot utlandet. Det er et tiltak som er utredet i flere omganger, sist i forbindelse med regjeringens evaluering av situasjonen i strømmarkedet. Dette har det blitt kraftig advart mot: Redusert kapasitet for eksport vil nødvendigvis medføre redusert kapasitet for import. Ulovlig reduksjon vil kunne medføre at slike importrestriksjoner kommer på alle mellomlandsforbindelsene. Det er på ingen måte i Norges interesse: 

Vi trenger å importere i de periodene forbruket er høyt og produksjonen lav, altså på vinteren, og vi trenger å kunne eksportere i de periodene vannmagasinene flommer over. Det handler om timer, om dager, og i noen år, lange perioder. Vi har et svært væravhengig kraftsystem i Norge, og vi er integrert i et nordisk og europeisk system som blir mer og mer væravhengig. Muligheten til utveksling er bærebjelken i å få dette til å fungere på en rasjonell måte. Det er et system som er bygget på felles spilleregler og tillit til at de følges. Få er så avhengige av det som Norge. Vil vi sette tilliten til at vi følger disse spillereglene i spill?

«Kraftbalanse vil senke prisene»

Å da attpåtil skulle prøve å ta til oss en enda større andel av kaka, er i beste fall usolidarisk.

Toini Løvseth
Direktør for produksjon og marked, Fornybar Norge

Tiltaket som diskuteres henger altså ikke på greip. Det eneste vi oppnår med å diskutere det, for ikke å snakke om faktisk gjennomføre det, er å provosere våre nærmeste naboer, allierte og handelspartnere. Og det i en tid hvor våre europeiske venner står i en betydelig strammere situasjon enn oss. Norge tjener enormt mye på å selge energien sin, hovedsakelig gass, til et krigsrammet Europa. Vi har en svært generøs strømstøtte til husholdningene som andre land bare kan drømme om. Oljefondet vårt bruker milliardinntektene til å kjøpe seg opp i et fallende marked. Norge ligger an til å komme seirende ut av konflikten – med en enda større andel av verdens aktiva på sine hender. Å da attpåtil skulle prøve å ta til oss en enda større andel av kaka, er i beste fall usolidarisk.

Vi skal engasjere oss i den europeiske debatten om reform av markedet. Vi ønsker å gjøre det enklere å inngå langsiktige avtaler om billig, ren kraft. Og viktigst av alt, så skal vi gjøre det vi vet at monner: Bygge mer fornybar energi. Det er grundig dokumentert at en styrket kraftbalanse vil senke prisene.

Men da må politikerne slutte å diskutere kortsiktige og enkle løsninger på komplekse problemstillinger, og få seg en plan for hvordan vi skal nå energi- og klimamålene vi har satt for oss selv.