Tyrkia gir grønt lys for svensk Nato-medlemskap – dette er avtalen

Jens Stoltenberg bekreftet under en pressekonferanse mandag kveld at Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan vil ratifisere svensk Nato-medlemskap. Det er et historisk øyeblikk for den svenske nasjonen, som nå setter punktum etter 200 år med alliansefrihet.

Lettelsen var tydelig merkbar da Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Sveriges statsminister Ulf Kristersson mandag kveld kunne meddela at Tyrkia vil gå med på å ratifisere Sveriges Nato-søknad. 
Lettelsen var tydelig merkbar da Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Sveriges statsminister Ulf Kristersson mandag kveld kunne meddela at Tyrkia vil gå med på å ratifisere Sveriges Nato-søknad. Foto: Yves Herman/Pool Photo via AP
Ingrid Skovdahl

– Erdoğan har nå slått fast at Tyrkia er klar for å ratifisere Sverige, sa Natos generalsekretær da han møtte pressen mandag kveld.

– Sverige har endret sin grunnlov og styrket innsatsen mot terrorisme. Med Sverige som medlem blir Nato sterkere og tryggere, fortsatte han.

I en oppdatert bilateral avtale mellom Sverige og Tyrkia har partene gått videre med en plan for hvordan man skal implementere og styrke kampen mot terrorisme og hvordan man kan jobbe tettere sammen som alliert. Sverige forplikter seg også til å eliminere samtlige restriksjoner, barrierer og sanksjoner mot forsvarshandel eller investeringer med Tyrkia. 

Dette er avtalen mellom Sverige og Tyrkia

Den oppdaterte bilaterale avtalen mellom Sverige og Tyrkia, som landene ble enige om mandag kveld, inneholder seks avtalepunkter:

  1. Sverige har endret grunnloven, annen lovgivning og i tillegg styrket antiterror-arbeidet mot den kurdiske gruppen PKK det siste året. Sverige har i tillegg gjenopptatt våpeneksport til Tyrkia. Dette er punkter som ble avtalt under Nato-toppmøtet i Madrid i fjor.
  2. Sverige og Tyrkia er enige om å fortsette samarbeidet i tråd med avtalen fra Madrid. Landene er også enige om å etablere et nytt sikkerhetssamarbeid på ministernivå. Dette samarbeidet – et Security Compact – vil fokusere på å bekjempe ulike former for terrorisme.
  3. De to landene er enige om at antiterror-arbeid er et langsiktig arbeid, som vil ta lenger tid enn Sveriges søknadsprosess til Nato. Generalsekretær Jens Stoltenberg bekrefter at Nato kategorisk fordømmer all form for terrorisme, og at Nato vil intensifisere sitt arbeid på dette området.
  4. Nato, Tyrkia og Sverige erkjenner prinsippet om at det ikke skal være noen restriksjoner, barrierer eller sanksjoner mot forsvarshandel eller investeringer mellom allierte. Dersom slike finnes, må de elimineres. 
  5. Sverige og Tyrkia har blitt enige om å etablere et økonomisk samarbeid, der begge landene skal maksimere mulighetene til å øke handelen og investeringene med hverandre.
  6. Sverige skal aktivt støtte Tyrkias forsøk på å bli medlem av EU, bidra til en modernisering av tollunionen mellom Tyrkia og EU, og forenkle visumprosessen for tyrkiske statsborgere til EU. 

Dersom samtlige punkter blir innfridd, vil det tyrkiske parlamentet ratifisere Sveriges Nato-søknad.


Kilde: Nato

– Vi etablerer et nytt samarbeidsformat, som handler om å fortsette våre felles innsatser for å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme, sa den svenske statsministeren Ulf Kristersson under en egen pressekonferanse samme kveld.

Avgjørelsen er et historisk øyeblikk for den svenske nasjonen, som frem til nå har vært alliansefrie i 200 år. 

– Jeg er veldig glad for at vi har tatt hverandre i hånden på denne felles beskjeden. Det har vært en god dag for Sverige, og nå venter resten av dette toppmøtet, slo en fornøyd Kristersson fast.

Les også

Krav om åpning for tyrkisk EU-medlemskap

Den tyrkiske avgjørelsen ble tatt i forbindelse med et langt møte mellom Nato-sjef Jens Stoltenberg, Tyrkias president Erdoğan og Sveriges statsminister Ulf Kristersson i Vilnius mandag ettermiddag, i forkant av kommende Nato-toppmøte.

Erdoğan hadde tidligere samme dag annonsert at han åpnet for å slippe gjennom den svenske Nato-søknaden, under forutsetning at EU ville slippe inn Tyrkia som medlemmer av unionen.

– Først må veien åpnes for Tyrkias EU-medlemskap. Så vil vi åpne for Sverige, på samme måte som vi har gjort for Finland, sa han under en pressekonferanse på flyplassen i Istanbul.

Vel på plass i Vilnius forlot den tyrkiske presidenten etter hvert møtet mellom de tre topplederne, for å ha en samtale med presidenten av Det europeiske rådet, Charles Michel.

Michel meddelte samme kveld at EU vil «utforske mulighetene» for et utvidet samarbeid med Tyrkia.

Låst situasjon

Den tyrkiske beskjeden om å gi den svenske Nato-søknaden grønt lys, kommer mer enn et år etter at den offisielle søknaden ble sendt inn. Tyrkia har i svært lang tid holdt Sverige på pinebenken, etter at landet sammen med Finland bestemte seg for å søke om Nato-medlemskap. Sammen med Ungarn har Tyrkia vært alene om å ikke ville gi Sverige grønt lys for å slippes inn i den transatlantiske forsvarsalliansen. Finland, som søkte om tiltredelse samtidig med Sverige, ble etter hvert sluppet i april.

Etter at Sverige og Finland sendte inn de offisielle Nato-søknadene i mai i fjor, har den tyrkiske presidenten kommet med en konstant voksende kravliste til Sverige, med ønsker som må oppfylles før Tyrkia vil kunne gi landet grønt lys. Presidenten har blant annet krevd at medlemmer av den kurdiske organisasjonen PKK skal terrorstemples, pågripes og utleveres til Tyrkia. Han har i tillegg reagert kraftig på flere tilfeller av koranbrenninger som har funnet sted i Sverige den siste tiden – den siste i slutten av juni.

Fortsatt rom for usikkerhet

Før Sveriges søknad kan gå videre i prosessen mot et fullverdig medlemskap, må også Ungarn gi sin godkjenning. Landet har varslet om å drøfte saken internt mot slutten av uken.

Politiske kommentatorer i Sverige understreker for øvrig at den endelige avgjørelsen til Tyrkia ikke er hundre prosent i mål, og at det i tillegg er detaljer rundt den bilaterale avtalen som fremdeles ikke er kjent. Det ble bekreftet onsdag, da Erdoğan meddelte at landet ikke vil gi sin formelle godkjenning før den nye parlamentssesjonen innledes i oktober.

Det spekuleres i tillegg rundt eventuelle tyrkiske reaksjoner dersom flere koranbrenninger finner sted i Sverige denne uken. Så langt har flere søknader om å få avholde koranbrenning allerede blitt sendt inn. 

Tirsdag blir det også bekreftet fra Det hvite hus at president Joe Biden i samråd med Kongressen vil gå videre med planene om å overføre F-16-fly til Tyrkia. Landet har lenge ønsker å kjøpe fly fra USA, men har møtt motstand i den amerikanske Kongressen. 

Erdoğan selv mener at et eventuelt F-16-salg ikke har noe med den svenske Nato-søknaden å gjøre. Det understreket også Jens Stoltenberg under pressekonferansen mandag kveld. 

Biden har på sin side antydet at han åpner for et salg dersom det kan bidra til å løse floken som har hindret Sveriges søknadsprosess.

--- 

Saken er oppdatert 12. juli med Erdoğans kunngjøring om at formell godkjenning må vente til oktober.

Omtalte personer

Jens Stoltenberg

Generalsekretær i Nato
cand.oecon. (Universitetet i Oslo, 1987)

Recep Tayyip Erdogan

Tyrkias president, leder av Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP)

Ulf Kristersson

Sveriges statsminister, partileder, Moderaterna
økonomi (Uppsala universitet, 1988)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00