Bertel Haarder: Det er ikke jobben som stresser politikerne, men konkurransen om oppmerksomhet

Det er et faktum at adskillige ledende politikere i perioder har kollapset av stress og utbrenthet. Ikke fordi de er medlemmer av Folketinget, som bare møtes rundt 100 ganger i året, men fordi de har lederposisjoner – og fordi de i likhet med andre folkevalgte er plaget av en opplevd plikt til å være tilgjengelig i mediene nærmest døgnet rundt, inkludert sosiale medier.

Til og med lederen av partiet Liberal Alliance, Alex Vanopslagh, har i en periode vært satt ut av spill på grunn av stress. Samtidig har han stresset opp andre, ettersom hans svært vellykkede valgkamp viser at det lønner seg hele tiden å være til stede i sosiale medier.

Han brukte blant annet TikTok, og gjorde det utmerket og virkelig humoristisk. Kandidatene til politiske verv tør ikke å ikke være til stede på de samme mediene. Det er stressende, fordi det foregår hele døgnet.

Følelsen av å være utilstrekkelig

Dersom man er ukjent og ønsker å bli kjent, er sosiale medier veien, slik tilfellet var for eksempel med folketingsrepresentanten Morten Dahlin (Venstre), som i de siste to valgkampene flittig la ut utallige små videoer i sosiale medier. 

Man skal være glad for det man har. Men det er jo lett for meg å si. Jeg har ikke vært partileder, og misunner ikke dem som er det.

Bertel Haarder
Tidl. minister og folketingsrepresentant, danske Venstre

Slik er de folkevalgtes situasjon, og dersom de ikke engasjerer seg, kan de risikere å tape konkurransen mot andre i et politisk landskap med 14 partier, derav 12 i Folketinget – pluss de nordatlantiske partiene på Grønland og Færøyene.

Derfor har mange folkevalgte det samme forholdet til 37 timers arbeidsuke som jeg har hatt selv: Jeg var så glad i de 37 timene, at jeg tok dem to ganger i uken! Særlig i løpet av de 22 årene som minister for totalt ti departementer – alltid to ganger 37 timer.

Det er altså ikke det forpliktede arbeidet som forårsaker stress. Det gjelder for alle mennesker, tror jeg. Bare de færreste blir stresset av en vanlig arbeidsuke. Men følelsen av at man kunne ha gjort mer, følelsen av å være underlegen de andre, følelsen av ikke å strekke til, ergrelsen og skyldfølelsen over det man ikke rekker, kan være svært stressende.

Hvis det i tillegg er samarbeidsproblemer med andre partier eller uro blant egne støttespillere, både i det politiske og i det hjemlige, kan det være virkelig stressende. Og hvis man føler at man forsømmer noe – velgerne, barna, ektefellen, fremtidsmulighetene – så går det også utover nattesøvnen, hvilket kan sette i gang en ond spiral som gjør det nødvendig med en pause.