Digitaliseringslokomotivet EU krever nye tiltak i Norge - her er tre forslag

Tid for nye tiltak

I en tid der samarbeidet i EU på det digitale området blir dypere, mer omfattende og går raskere enn før, er vi nødt til å ha et bevisst forhold til denne utviklingen og utfordringene den bringer med seg. Dette er en grunnleggende forutsetning for at Norges nåværende tilknytning til EU gjennom EØS skal fortsette å tjene norske interesser i fremtiden.

Særlig tre tiltak kan bidra til å styrke oss her:

• Økt europakompetanse

Europautredningen fra 2012 slo fast at kunnskapsnivået om Norges tilknytning til EU i forvaltningen og i samfunnet ellers er «variabelt». Tolv år etter vil nok de aller fleste hevde at dette fortsatt er tilfellet.

For at vi i årene fremover skal forstå, ha kontroll på og ikke minst henge med på retningen EU går i generelt, og på det digitale området spesielt, må vi ha et årvåkent forhold til denne utviklingen. Her deler vi alle et felles ansvar, for det som foregår på det digitale feltet i EU påvirker oss som regel enten direkte eller indirekte, og av og til enten vi vil det eller ikke.

Når alt kommer til alt, handler dette om å være i stand til å skape et kunnskapsgrunnlag som bidrar til å legitimere Norges nåværende tilknytning til EU, og sørge for at vi fortsetter å være i stand til å ivareta og fremme norske interesser. Her har forvaltningen et særskilt ansvar.

• Styrke EØS-arbeidet

I løpet av de neste årene vil det komme et hav av lover og regler fra EU på det digitale området som vil påvirke Norge. For å håndtere dette vil det kreve betydelig innsats. Trygdeskandalen fra 2019 har illustrert de konstitusjonelle konsekvensene av å sløve i timen, og ikke minst hvor viktig det er å følge lojalitetsforpliktelsene i EØS-avtalen for at Norge skal være i stand til å forvalte utenforskapet på en god måte.

EUs store satsing på digitalisering innebærer store muligheter for Norge. Det krever at vi er på ballen.

Kristoffer Vold Ulvestad
Europaviter og rådgiver i Digdir

• Tydelig retning

For at Norge skal dra maksimal nytte av samarbeidet med EU på det digitale området, og være med på å medvirke der vi kan, er det nødvendig å vite hva vi vil, hvor vi vil, og hvordan vi skal komme dit. Med mål og retning er det enklere å forstå rammene vi må forholde oss til, og hvordan vi skal navigere i et stadig mer komplekst landskap.

Her kan regjeringens nye digitaliseringsstrategi spille en sentral rolle, for når EUs politikk på digitaliseringsområdet er av såpass stor betydning for norsk digitaliseringspolitikk, må vi gjøre vårt beste for at vi i hvert fall har en finger med på rattet når EU utvikler nye EØS-relevante initiativer og regelverk.

Har vi ikke kontroll på dette, kan vi stå overfor et alvorlig problem: At det i stor grad er EU som setter standarden og retningen for den digitale omstillingen av Norge, og hvordan våre digitale samfunn utvikles.

Mot taktskifte i EUs politikk

Til sommeren er det valg i EU. Valgutfallet kommer neppe til å ha noen konsekvenser for den videre satsingen på digitalisering i EU. Tvert imot. Satsingen kommer trolig bare til å bli intensivert.

Tatt de siste års utvikling i betraktning, er det forventet at EUs politikk på digitaliseringsområdet vil gå over i en ny fase. Fra å ha tilbrakt mye tid ved tegnebrettet, kommer EU nå til å trappe opp fokuset på implementering av nye reguleringer, utrulling av infrastruktur, samt initiativer som skal få europeiske virksomheter til å ta i bruk nye og avanserte digitale teknologier.

EUs store satsing på digitalisering innebærer store muligheter for Norge. Det krever at vi er på ballen. Vi må gjøre vårt beste for å ha kontroll på utviklingen og medvirke der vi kan. Det vil sikre at vi drar nytte av ressursene som kommer ut av vårt tette samarbeid med EU innen digitalisering. I tillegg vil det bidra til at vi får satt et norsk preg på den videre utformingen av det digitale Europa.