Debatt

Einar Frogner: Aaslands trøstesløse juleevangelium

Julefortellingen fra olje- og energiministeren er for god til å være sann, skriver leder i Nei til EU, som svar til olje- og energiminister Terje Aasland. 

Fasit er at fire år etter Stortingets skjebnesvangre vedtak av EUs tredje energimarkedspakke og ett år etter at et nytt kabinett inntok regjeringskontorene, har Norge mistet mer og mer kontroll over bruken av våre vannkraftressurser, skriver Einar Frogner, leder i Nei til EU.  
Fasit er at fire år etter Stortingets skjebnesvangre vedtak av EUs tredje energimarkedspakke og ett år etter at et nytt kabinett inntok regjeringskontorene, har Norge mistet mer og mer kontroll over bruken av våre vannkraftressurser, skriver Einar Frogner, leder i Nei til EU.  Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Einar Frogner
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I Altinget 13. desember kunngjør Terje Aasland at ikke bare noen, men samtlige åtte ufravikelige krav for å godta EUs tredje energimarkedsspakke, er innfridd.

Det «ufravikelige» kravet om nasjonal samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene er oppfylt, forteller Aasland, samtidig med at krafta renner ut av landet og strømregningene ødelegger julehyggen i de tusen hjem. Man skal ha god fortellerevne for å formidle dette glade budskap til et frysende folk på overbevisende vis. 

Departementets overordnede forvaltningsmessige ansvar handler stort sett om å forsyne RME med nissegrøt på eget budsjett og håpe på at denne ustyrlige nissen ikke finner på for mange sprell i samråd med ACER.

Juleevangeliet til Aasland står dessverre til stryk, sjøl for de mest rettroende. Han har for eksempel glemt flere av hovedrolleinnehaverne: De hellige tre konger i form av energibyrået ACER, EØS-tilsynet ESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Vil EUs hellige tre konger skrive ut fødselsattesten?

RME er stattholder for ACER i Norge, og nissen på lasset i NVE og i departementet.

Aasland trøster oss med at oppgavene til RME-nissen er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Det ville naturligvis ruinere en god historie hvis Aasland fortalte at disse kravene er uhyre strenge, og at grensehandelsforordningen og ACER-forordningen gir bokstavelige – ja, ufravikelige – kjøreregler for kraftflyten. Departementets overordnede forvaltningsmessige ansvar handler stort sett om å forsyne RME med nissegrøt på eget budsjett og håpe på at denne ustyrlige nissen ikke finner på for mange sprell i samråd med ACER.

Fasit er at fire år etter Stortingets skjebnesvangre vedtak av EUs tredje energimarkedspakke og ett år etter at et nytt kabinett inntok regjeringskontorene, har Norge mistet mer og mer kontroll over bruken av våre vannkraftressurser. Krafta strømmer ut av landet i det EU-regulerte markedet, og gaven norsk industri og folk får tilbake er historisk høye strømpriser. Bare den som har trukket nisselua litt for langt ned over hodet, kan unngå å se det. 

Folket venter i spenning på at statsråden skal finne den skjulte «mekanismen» som skal frikople oss fra dette strømmarkedet uten at sikringsboksen ryker hos RME, ESA og ACER.

Alt håp er dermed ikke ute for dem som tror på en ny jomfrufødsel. Det spørs om EUs hellige tre konger vil skrive ut fødselsattesten. 

Les også

Omtalte personer

Terje Aasland

Energiminister (Ap)
Fagbrev energimontør (1986)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00