Miljøstiftelsen Zero: Elektrifisering av Melkøya er riktig og vanskelig

Blir ikke stans med det første

Forrige uke kom nyheten om at regjeringen åpner for elektrifisering av gassanlegget på Melkøya, og en storstilt kraftutbygging i Finnmark. Argumentene mot er mange, men argumentene for er flere.

Det viktigste argumentet mot elektrifisering, og alle andre klimatiltak i oljeindustrien, er at vi forlenger oljealderen. Det er en relevant innvending. Men det blir ikke stans i oljeleting i Norge med det første. Og skulle det likevel skje, vil store felt fortsatt være i drift i flere tiår ennå, og fortsette å fylle opp atmosfæren med CO2. 

Det blir ikke stans i oljeleting i Norge med det første. Og skulle det likevel skje, vil store felt fortsatt være i drift i flere tiår ennå.

Sigrun Gjerløw Aasland og Anne Marit Post-Melbye

Et annet vanlig motargument er at elektrifisering ikke har global klimaeffekt, blant annet fordi utslippene fra Melkøya er innenfor EUs kvotesystem. Logikken er da at reduserte utslipp på Melkøya bare vil føre til økte utslipp fra andre bedrifter. Det stemmer ikke, fordi kvotesystemet har blitt mer dynamisk, og gradvis sletter kvoter, nettopp for å unngå en slik nullsum-effekt. Dette er grundig dokumentert blant annet av Thema Consulting.

En tredje innvending er at karbonfangst- og lagring er en bedre løsning for Melkøya enn elektrifisering. La oss se nærmere på dette.

Elektrifisering er utvilsomt billigere

Et viktig prinsipp i norsk klimapolitikk har vært at når flere tiltak er mulige for å oppnå samme utslippsreduksjon, skal det billigste velges. Innimellom er avveiningen likevel ikke så enkel, fordi et klimatiltak kan ha betydelig større effekter på teknologiutvikling enn et annet, og dermed på sikt likevel gi mer for pengene. Tre forhold bør avgjøre hva som skal skje i Finnmark nå, og i mange andre vanskelige klimavalg: Kostnad, bidrag til grønn omstilling, og potensial for å dempe og løse vanskelige arealkonflikter.

Kostnadene først. De er betydelig høyere ved karbonfangst og -lagring enn elektrifisering. Med regjeringens mange forbehold er det mulig at elektrifisering ikke er en mye raskere løsning enn karbonfangst, men den er utvilsomt mye billigere. I en tid der alle kostnader stiger, og flere klimatiltak vurderes for dyre, skal det svært gode argumenter til for å velge en dyrere løsning. 

Et slikt argument kunne være utvikling av viktig klimateknologi og av regionen. En viktig del av avgjørelsen bør nettopp være hvilken løsning som i størst grad bidrar til omstilling, både gjennom teknologiutvikling og utvikling av grønn industri i regionen. Ved elektrifisering vil vi bygge opp en kraftproduksjon og et strømnett som Finnmark vil få glede av lenge etter at LNG-anlegget på Melkøya er langt ned.

Så er det mulig å argumentere at merkostnaden ved karbonfangst bør Equinor ta selv. ZERO har lenge argumentert for at oljeselskapene bør pålegges en større del av kostnaden for egne utslippskutt. Men også da bør de beste klimatiltakene, med høy omstillingskraft, tvinges frem. Blant annet har vi foreslått en elavgift i olje- og gassproduksjon, kombinert med høyere CO2-avgift, noe som vil kunne gjøre investeringer i flytende havvind mer lønnsomt. Snøvind, et foreslått havvindprosjekt utenfor Finnmark i tilknytning til Snøhvit, er et eksempel på prosjekter som vil få økt lønnsomhet med innføring av elavgift og økt CO2-avgift. 

Med regjeringens mange forbehold er det mulig at elektrifisering ikke er en mye raskere løsning enn karbonfangst, men den er utvilsomt mye billigere.

Sigrun Gjerløw Aasland og Anne Marit Post-Melbye

Det absolutt vanskeligste

Det tredje, og absolutt vanskeligste uansett løsning, handler om å få på plass et langt bedre samspill med reindrift og lokal næringsaktivitet enn vi har i dag. Men det gjelder også uansett løsning på Melkøya.

Karbonfangst og lagring er heller ikke konfliktfri, og vil kreve både kraft og nett i samme område. Fremover må vi også i større grad konsentrere industri og arealbruk i avgrensede områder, mens andre områder vernes helt. Løsningen regjeringen skisserer, kan og bør bidra til dette. 

Arbeidet med å finne løsninger sammen med reindriftsnæringen og andre interesser må gjøres uansett, og må starte nå.

Sigrun Gjerløw Aasland og Anne Marit Post-Melbye

Lite tyder på at det grønne skiftet blir uproblematisk, hverken i Finnmark eller resten av landet. Arbeidet med å finne løsninger sammen med reindriftsnæringen og andre interesser må gjøres uansett, og må starte nå. Dette arbeidet handler om urfolksrettigheter og det handler om å etablere metoder og prinsipper for hvordan tap av natur skal minimeres, reguleres og kompenseres. Det må skje på Melkøya og det må skje i hele landet. Det blir vanskelig.

Men utslippene må ned og det handler om å velge hvordan. På Melkøya er det beste svaret elektrifisering.