Analyse av 
Jette F. Christensen

JA: to bokstaver Orban ikke kom på selv

Så kom det til slutt. Ungarns Victor Orbáns «ja» til svensk Nato-medlemskap. Det som fremstår som en hastig reksjon på at den tyrkiske nasjonalforsamlingen sent tirsdag kveld ga sin tilslutning til den svenske Nato-søknaden, er det minst entusiastiske ja-et verden har hørt siden noen stemte ja til å forby kinderegg. I realiteten er det et resultat av to år med hardt arbeid.

Å gjøre det som er sikkerhetspolitisk og demokratisk riktig for alle, har aldri vært i Victor Orbans eller Recep Tayyip Erdoğans interesse. Deres interesse handler om å se ut som den mektige, den som bestemmer, skriver EU-analytiker Jette F. Christensen etter Nato-nyhetene tirsdag og onsdag. 
Å gjøre det som er sikkerhetspolitisk og demokratisk riktig for alle, har aldri vært i Victor Orbans eller Recep Tayyip Erdoğans interesse. Deres interesse handler om å se ut som den mektige, den som bestemmer, skriver EU-analytiker Jette F. Christensen etter Nato-nyhetene tirsdag og onsdag. Foto: Montasje: AP Photo/Markus Schreiber / Marte Vike Arnesen
Jette F. Christensen

De to årene som har gått mens Nato har ventet på Tyrkia og Ungarns tilslutning, har ikke vært en festoppvisning i å stå opp for demokratiske verdier. Helt inn til siste dag fremsto Sverige som den svake gutten i hjørnet og Orban og Erdogan som gutta som bestemmer alt.

Det er ikke så rart. De har jo fått lov til det.

Det har ikke manglet på 17. mai-taler om hvor viktig det er å stå opp for demokratiske verdier fra statsledere i hele den såkalte frie verden etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Men det rart med det, hvor vanskelig det er å stå opp for dem når det koster noe. 

Tyrkia prøvde i det lengste å skremme Sverige fra å bli medlem av Nato.

Jette F. Christensen
EU-analytiker i Altinget

Altinget logoForsvar
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om forsvar samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her.
0:000:00