Tsjekkias utenriksminister: En ny linje trekkes i Europa
Natos ekspansjon i Sentral- og Øst-Europa var viktigere og hastet mer enn hva dens arkitekter kunne ha forstilt seg. Hvordan ville dagens Europa sett ut hvis datidens vestlige ledere brukte 10 år på å overveie det? spør Tsjekkias utenriksminister Jan Lipavský i Altinget.
Jan Lipavský
Utenriksminister, Tsjekkia«Det er vårt felles formål over tid å gjøre for Øst-Europa det Nato allerede har hjulpet Vest-Europa til med for Vest-Europa. Stadig og systematisk vil vi fortsette å viske ut grenselinjen som ble trukket i Europa av Stalins blodige støvel», sa USAs daværende utenriksminister, Madeleine Albright 25 år siden, mens hun ønsket velkommen til de første nye Nato-medlemmene siden slutten av den kalde krigen.
Dessverre blir det i dag trukket en ny grenselinje i Europa – av en diktator med et annet navn, som ikke er redd for å begå de samme grusomme forbrytelsene som den forrige.
Natos ekspansjon i Sentral- og Øst-Europa var viktigere og hastet mer enn hva dens arkitekter kunne ha forstilt seg.
Jan Lipavský
Tsjekkias utenriksminister
En leksjon fra fortiden
For tjuefem år siden, den 12. mars, ble Tsjekkia, Polen og Ungarn de første landene fra den tidligere «Østblokken» som ble medlemmer av Nato. Denne hendelsen endret historiens gang både for Tsjekkia og Nato.
Den vellykkede integreringen av disse tre landene inn i Natos politikk og struktur bidro til å åpne døren for andre stater i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa. Allerede i 2002 var Praha vertskap for et Nato-toppmøte hvor det ble tatt en beslutning om en ny utvidelsesbølge.
Natos ekspansjon i Sentral- og Øst-Europa var viktigere og hastet mer enn hva dens arkitekter kunne ha forstilt seg. Hvordan ville dagens Europa sett ut hvis datidens vestlige ledere brukte 10 år på å overveie det? Hva om Tsjekkia, ledet av Václav Havel, ikke benyttet seg av sin nyervervede frihet, politiske kapital og besluttsomhet til å slutte seg til Vesten? Kanskje Nato aldri ville ha funnet motet til å forplikte seg til forsvaret av Sentral-Europa. Kanskje vi i dag ville frykte at vestlig tretthet med Sentral-Europa ville råde og at Vesten, i fredens interesse, ville akseptere russisk innflytelse eller kontroll over Riga, Warszawa, til og med Praha?
Vi viser vår urokkelige forpliktelse til felles sikkerhet gjennom vår daglige diplomatiske innsats, vår aktive deltakelse i både nåværende og historiske allierte operasjoner – slik som de på Vest-Balkan og i Midtøsten – og vår ubøyelige støtte til Ukrainas forsvar, eksemplifisert ved initiativer som det nye ammunisjonsprogrammet.
Til tross for at de ikke er integrert inn i Nato eller EU, har Ukraina ofret mer for vestlige verdier enn noen annen nasjon siden andre verdenskrig.
Jan Lipavský
Tsjekkias utenriksminister
Et nytt kapittel
Den russiske invasjonen av Ukraina i 2014 og den påfølgende eskaleringen i 2022 fungerte som en tydelig påminnelse om Natos avgjørende rolle i kollektivt forsvar. Vi forbereder oss nå på et nytt kapittel i Nato-alliansens historie. Ukraina, som tappert har stått imot den russiske hæren, befinner seg i en rådvill situasjon. Til tross for at de ikke er integrert inn i Nato eller EU, har Ukraina ofret mer for vestlige verdier enn noen annen nasjon siden andre verdenskrig. Vi må ikke svikte vår partner. Vi må tilby dem troverdige sikkerhetsgarantier.
I dagens verden, der autoritære regimer utgjør trusler mot vår sikkerhet og vår levemåte, ser vi konsekvensene av mangel på regler. Med tvil om samholdet og fremtiden til alliansen som kommer frem fra ulike steder i Europa og USA, er det klart at et sterkere Nato er mer nødvendig enn noensinne. Selv om verden alltid har vært et komplisert sted, kommer det et tidspunkt der handling er nødvendig. Å vente på at et problem går over kan virke enklere, men det fører ofte til en blindvei. Siden 1999 har Tsjekkia stått skulder ved skulder med sine allierte, og sammen går vi fremover og baner veien videre.