Apotekforeningen: Urimelig rimelig i apotekene

Ikke bærekraftig

Det er det ikke mye annet som har gjort. I samme periode, fra 2018 til i dag, har konsumprisindeksen økt med 20,3 prosent ifølge SSB. Gjennomsnittslønnen i Norge har økt med over 20 prosent, også det ifølge SSB. Mens apotekenes inntekt fra å selge en pakning Albyl-E, desloratadin eller amlodipin er den samme i dag som for fem år siden.

Når staten gjennom mer enn fem år har latt være å justere dette beløpet, blir resultatet at inntektsutviklingen sakker kraftig akterut i forhold til både pris- og lønnsutvikling generelt.

Thor-Arne Englund
Direktør for næringspolitikk, Apotekforeningen

I motsetning til i dagligvarehandelen er det staten som fastsetter prisen på reseptlegemidler. Og det er Stortinget som gjennom budsjettbehandlingen til syvende og sist bestemmer hvor mye apotekene kan tjene på å selge de samme reseptlegemidlene. Når staten gjennom mer enn fem år har latt være å justere dette beløpet, blir resultatet at inntektsutviklingen sakker kraftig akterut i forhold til både pris- og lønnsutvikling generelt. Det er ikke bærekraftig over tid dersom vi skal ha det gode apotektilbudet vi har i dag, også i framtiden.

Støre-regjeringen kan rette opp

Eksemplet med ost og melk og kjøttdeig illustrerer at vi som forbrukere har måttet avfinne oss med til dels kraftige prisøkninger de siste fem årene. Det skjer først og fremst fordi arbeidskraften og innsatsfaktorene i varene har blitt dyrere.

Det samme er selvsagt tilfelle for apotekene. Lønningene øker, og lokalleie, strøm og alt mulig annet blir stadig dyrere for apotek også. Men staten tar ikke konsekvensene av denne utviklingen når de legger budsjettene, og det er svært urimelig. Helsepersonellet som arbeider i apotek, og studenter som lurer på hva de skal studere, lar seg heller neppe motivere eller begeistre av denne typen økonomisk politikk. 

Staten tar ikke konsekvensene av denne utviklingen når de legger budsjettene, og det er svært urimelig.

Thor-Arne Englund
Direktør for næringspolitikk, Apotekforeningen

En inflasjonsjustering av apotekenes fastsatte påslag ville gjort at prisen på de fleste legemiddelpakninger ville økt med mindre enn 2 kroner. Effekten for kunder blir med andre ord marginal, ikke minst for de mange som får medisiner på blå resept og får frikort.

Nå er det budsjettinnspurt i regjeringen, før statsbudsjettet for 2024 spikres. Da har Støre-regjeringen mulighet til å rette opp denne manglende reguleringen av apotekenes inntekter. Da kan regjeringen sikre en økonomisk utvikling for apotekene, som gjør at apotekene i Norge kan fortsette å ha den gode kvaliteten vi har i dag – det er alle tjent med.