Gode intensjoner forsvarer ikke uklart regelverk

Uklare grenser

For hva betyr det eksempelvis i praksis når forskriften sier at det skal foretas en «helhetsvurdering, hvor det blant annet kan legges vekt på» språk, farger, bildebruk og personer som kan appellere til barn? Betyr det at hver saksbehandler selv avgjør hvilke faktorer som teller mest? Betyr det at farger eller design som også appellerer til barn automatisk gjør markedsføringen ulovlig, selv om målgruppen er voksne?

Dette er ikke bare noe næringen selv har påpekt – forskriften har fått samme tilbakemeldinger i myndighetenes egne rekker. Regelrådet, statens uavhengige organ for å vurdere konsekvensene av nytt regelverk for næringslivet, pekte på det samme: Forskriften inneholder mange skjønnsvurderinger, og grensene for hva som er tillatt og ikke, er uklare. Justis- og beredskapsdepartementet mente at reguleringen innebærer et tilnærmet markedsføringsforbud for produktene som er omfattet. 

Seriøse aktører skal ikke måtte gjette seg frem til hva som er lov og ikke.

Petter Haas Brubakk
Administrerende direktør, NHO Mat og Drikke

Og hva skjer dersom en bedrift blir felt for å bryte regelverket?

Jo, da risikerer den et overtredelsesgebyr på opptil 50 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), eller fire prosent av omsetningen – det høyeste av de to. 50 G tilsvarer over 6,5 millioner kroner og vil bety kroken på døra for de fleste små bedriftene. For en mellomstor bedrift med 250 millioner i omsetning kan et enkelt brudd bety en straff på 10 millioner kroner (fire prosent). Det kan være forskjellen på overskudd og underskudd for mange. Når sanksjonene er så høye, sier det seg selv at regelverket må være presist, forståelig og forutsigbart.

Markedsføring er helt avgjørende for å kunne lansere nye produkter, bygge merkevarer og nå ut til forbrukere i et konkurranseutsatt marked. Dette handler derfor ikke om å «forsøke å svekke et tiltak som først og fremst skal beskytte barn» – det handler om at seriøse aktører ikke skal måtte gjette seg frem til hva som er lov og ikke.

Åpen dialog er ikke skjult påvirkning

Gleditsch mener også at «mektige markedsaktører dytter idretten foran seg for å svekke forskriften». Det har han ikke dekning for.

Helse- og omsorgsdepartementet har selv bedt om konkrete eksempler fra ulike frivillige organisasjoner på hvordan forskriften vil virke i praksis. Da er det vel ikke noe rart at disse organisasjonene ber sine samarbeidspartnere om innspill? Åpen dialog mellom myndigheter, frivillig sektor og næringsliv er en forutsetning for gode og treffsikre regler. Og denne dialogen er jo nettopp blitt kjent fordi den finnes i de offentlig tilgjengelige journalene til myndighetene.

At det å stille spørsmål ved hvordan et uklart regelverk skal forstås fremstilles som et forsøk på å svekke barns vern, er etter vårt syn urimelig.