Rødt-lederen før budsjettforhandlingene: – Stoltenberg er på en «mansplaining»-turné om arbeidslinja

Kristjánsson innrømmer gjerne at det er godt å føle seg viktig, og mener at de også har god grunn til det.

– Rødt har vokst og gjort sitt beste valg noensinne. Vi har like mange mandater som Senterpartiet og SV, vi er større enn tre andre partier på Stortinget, sier han.

– Det går ikke an å lage et flertall til venstre for midten i norsk politikk uten at Rødt er med, og da må vi få innflytelse også.

Saker som kan vinnes 

Det er nettopp hvordan Rødt har tenkt å bruke denne innflytelsen i forhandlingene med regjeringen, som var hovedtema på pressekonferansen.

Blant hovedsatsingene er en milliardøkning av kommunenes frie midler, en økning av minstepensjonen og alle minstesatser i trygdesystemet, penger til økt bemanning i barnehager, SFO og sykehus, og første steg av en tannhelsereform.

– Jeg tror jo at de fleste rødgrønt innstilte folk i Norge vil finne veldig mye i dette budsjettforslaget som de er enige i, sier Kristjánsson til Altinget.

Det er han som er hovedforhandler for partiet.

– Jeg vil være overrasket hvis folk i Arbeiderpartiet og Senterpartiet setter kaffen i halsen over at noen vil styrke kommuneøkonomien eller øke minstesatsene i uføretrygden, sier han.

Rødt foreslår en styrking av kommuneøkonomien som i sum ligger tett opp til det Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett, og vil prioritere velferdssatsinger som i stor grad sammenfaller med ting SV også kunne forslått.

Kristjánsson vedgår at det er et strategisk valg å løfte frem saker de har gode muligheter til å få inn i den endelige budsjettavtalen.

– Ja, vi er opptatt av resultater. Det nytter jo ikke å stille krav og ultimatum om ting du ikke har en sjanse til å få gjennom. Da må du i så fall være forberedt på å gå, og ha det som strategi, sier han.

Legger inndekningsansvar på Ap

På inndekningssiden kan det imidlertid bli mer krevende å få gjennomslag. Det er ikke mange store kuttposter i Rødts budsjett. I stedet foreslås det et skatteopplegg som totalt skal gi i overkant av 35 milliarder kroner i økte inntekter fra skatter og avgifter.

Dette kolliderer med Arbeiderpartiets tydelige valgkamplovnad om at skatte- og avgiftsnivået skal forbli uendret – en lovnad statsminister Jonas Gahr Støre tidligere har omtalt som «helt ufravikelig».

– Vi har en del små og store kutt, men det er riktig at det er skattene som er den store finansieringskilden vår. Og det er fordi vi jo ikke har inngått noe skatteløfte. Vi ønsker ikke å ha på oss den skattetvangstrøyen Arbeiderpartiet har pålagt seg selv, sier Kristjánsson.

– Vi sier hva vi vil ha gjort, og kommer med våre forslag til inndekning. Hvis de ikke kan gå med på den inndekningen vi foreslår, så – ja vel – da må de komme med alternative inndekninger.

Men Rødt skal ikke bare bli enige med regjeringen når det gjelder skatt. I sitt alternative budsjett ønsker Senterpartiet også å redusere det totale skatte- og avgiftsnivået med 4,2 milliarder kroner.

–Det er helt riktig. Og noen av de avgiftene Senterpartiet vil redusere er vi for å redusere også. Men det må jo gå opp økonomisk, og jeg mener ansvaret for det i all hovedsak ligger på Arbeiderpartiet. Hvis de skal holde det skatteløftet sitt, så må de skjønne at de er nødt til å skaffe penger til satsinger for de andre fire partiene, sier Kristjánsson.

Mener Stoltenberg mansplainer

Finansminister Jens Stoltenberg pekte flere ganger på arbeidslinja da han la frem sitt budsjettforslag tidligere i høst. Kutt i overgangsstønad og engangsstønad, avkortning av sosialhjelp mot barnetrygd og endring av barnetillegget i uføretrygden er blant saker finansministeren begrunner med behovet for å få flere inn på arbeidsmarkedet.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, som i likhet med Stoltenberg er utdannet som samfunnsøkonom ved Universitet i Oslo, er ikke imponert over argumentasjonen. 

– Nå har jeg akkurat samme utdannelse som Stoltenberg, og opplever at han er på en slags «mansplaining»-turné, der han stort sett tar utgangspunkt i første års pensum fra Universitetet i Oslo. Jeg har lest de samme bøkene, og det at minstepensjonister ikke skal kunne få økt minstepensjonen sin på grunn av arbeidslinja, det må han lenger inn i seminarrommet med, sier hun.

Mímir Kristjánsson tror også at det er rom for en mer pragmatisk holdning til dette temaet, når ansvaret for statsbudsjettet nå er flyttet fra finansministeren til Arbeiderpartiets sjefsforhandler på Stortinget, Tuva Moflag. 

– Jeg har i hvert fall veldig god erfaring med å samarbeide med Tuva Moflag i arbeids- og sosialkomiteen. Hun har vist at hun ser de samme problemene som oss, at du gjerne kan ha en arbeidslinje, men du kan ikke ha en politikk som gjør at folk som blir syke skal kaste ut i fattigdom bare av en grunn. Så Tuva er en av de jeg tror vi kommer til å ha mye godt samarbeid med.

Kan stemme mot budsjettet

– Er det en strategisk utfordring at Rødt og SV ikke har noe annet sted å gå enn til Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet faktisk har muligheten til å snu seg til borgerlig side?

– Jeg synes det er litt overdrevet at vi ikke har noen sted å gå, for det som skjer hvis vi ikke blir enige, er bare at vi ikke stemmer for dette budsjettet. Og da må Arbeiderpartiet skaffe flertall for det budsjettet på andre måter, og det finnes ikke flertall for en Listhaug-regjering på Stortinget, sier Kristjánsson.

Han sier at Rødt har et tydelig ønske om å holde på et budsjettflertall på rødgrønn-side gjennom fireårsperioden. Samtidig understreker Rødt-politikeren at det å være i opposisjon til regjeringen en rolle partiet hans har lang erfaring med, og er veldig bekvem med.