SATS: Bedre å utnytte treningssentrenes kapasitet enn å bygge ut frisklivssentraler

Verdens helseorganisasjon (WHO) lanserte i slutten av oktober 2022 den første globale statusrapporten om fysisk aktivitet, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av inaktivitet. Mer enn 80 prosent av ungdom og 27 prosent av voksne på verdensbasis oppfyller ikke WHOs anbefalinger for fysisk aktivitet.

For Norges sin del følger kun tre av ti voksne disse anbefalingene. Dette påvirker den enkeltes livskvalitet og koster samfunnet store summer årlig i behandlinger og operasjoner.

Mer enn 80 prosent av ungdom og 27 prosent av voksne på verdensbasis oppfyller ikke WHOs anbefalinger for fysisk aktivitet.

WHO er tydelig på at en av primærhelsetjenestens viktigste oppgaver er å veilede pasienter til en sunn livsstil og et aktivt liv. Primærhelsetjenesten bør derfor ta et større ansvar for å fremme fysisk aktivitet som behandling, alene eller i kombinasjon med medisinsk behandling. Men det krever målrettede økonomiske insentiver og kunnskap om fagfeltet og at kommunene tar rollen.

WHO vektlegger betydningen av å styrke samarbeidet på tvers av offentlige- og private aktører, samt ideelle organisasjoner, for å motvirke inaktivitet. Vi må i tillegg til å skape nye arenaer for fysisk aktivitet, utvikle og samarbeide med de eksisterende. Her kan og vil treningssentrene spille en avgjørende rolle.

Billigere løsning

De kommunale frisklivssentralene er et godt alternativ for noen mennesker, men absolutt ikke for alle. Sentralene finnes fortsatt ikke i alle kommuner, deres tilbud er svært begrenset og ikke relevant for alle som trenger hjelp til forebygging og behandling av livsstilssykdommer.

Til tross for at Norge er et langstrakt land, finnes det utallige treningssentre i hele landet med et tilbud som spenner vidt; fra forebyggende trening for eldre, rehabilitering av hjertepasienter til styrketrening for ungdom.

Fremfor å bygge opp tilbudet av frisklivssentraler, bør treningssentrene tas mer i bruk.

Fremfor å bygge opp tilbudet av frisklivssentraler, bør treningssentrene tas mer i bruk. De aller fleste bemannede treningssentre har moderne treningsutstyr, kompetent personale og store lokaler som står ledige deler av dagen.

Å utnytte treningssentrenes kapasitet vil være en langt billigere løsning enn at kommunene skal drive egne frisklivssentraler over hele landet med dårligere treningstilbud, kortere åpningstider og lengre reisevei for de fleste av innbyggerne i kommunen.

Offentlig godkjent utdanning for treningsbransjen

I treningsbransjen finnes spesialister på trening, helse og rehabilitering. Med dagens finansieringsordning er det ikke mulig for primærhelsetjenesten å henvise til et delfinansiert aktivt behandlingsforløp på nærmeste treningssenter, og på denne måten gi pasientene et reelt alternativ til medisinsk behandling – også de som står i en økonomisk vanskelig situasjon.

Fagfolk som jobber innen treningsbransjen bør få muligheten for å ta en offentlig godkjent utdanning som er sidestilt med andre helsefagutdanninger eller på annen måte bli offentlig godkjent som spesialist på medisinsk trening og rehabilitering. En godkjenningsordning er viktig å få på plass, for at nettopp fastlegene kan være trygge på at pasientene de henviser, får kvalifisert hjelp av kompetente fagfolk innen helse, trening og rehabilitering.

Fagfolk som jobber innen treningsbransjen bør få muligheten for å ta en offentlig godkjent utdanning.

Vi vil gjerne bidra i det forebyggende folkehelsearbeidet og har store forventninger til regjeringens varslede folkehelsemelding som presenteres 31. mars.