Regjeringen forsterker klimamålet

Regjeringen forsterker Norges klimamål under Parisavtalen til 55 prosent kutt innen 2030, sammenlignet med 1990. Det skal gjelde alle klimagasser og alle sektorer. 

– Dette sender et sterkt signal til andre land, og vi håper flere vil forsterke sine mål, sa statsminister Jonas Gahr Støre under en pressekonferanse om klimatoppmøtet i Egypt COP27 torsdag, der målet ble annonsert.

Målet skal nås i samarbeid med EU, og i likhet med forrige mål, er det rom for at deler av utslippskuttene tas i andre EU-land gjennom fleksible mekanismer. 

Målet skiller seg dermed fra regjeringens omstillingsmål fra Hurdalsplattformen, om 55 prosent kutt i hele den norske økonomien.

– Det har vært et mål vi bruker i den innenlandske debatten om hvordan alle sektorer skal bidra. Målet vi nå melder inn skal ikke begrense det omstillingsmålet vi har i norsk økonomi, men er mer for vårt eget nasjonale mål enn det vi melder inn internasjonalt, sier Støre til Altinget, som svar på hvorfor ikke omstillingsmålet er meldt inn isteden.

Under pressekonferansen varslet også regjeringen at de skal minst tredoble bistanden til klimatilpasning, for å hjelpe utviklingsland om å tilpasse seg en ny virkelighet med mer tørke, hete og ekstremvær.

Støre: – Er nødt til å gjøre mer

Hvert femte år er alle verdens land forpliktet til å melde inn nye og forsterkede klimamål under Parisavtalen. Norge var et av de første landene som gjorde dette i 2020, da daværende klimaminister Sveinung Rotevatn (V) presenterte målet om 50-55 prosent kutt innen 2030. 

Under fjorårets klimatoppmøte i Glasgow, ble partene enige om at alle land skal se på klimamålene sine på nytt, og vurdere om de kan forsterkes ytterligere for å komme nærmere målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. 

Norge har i denne forbindelse vurdert målet på nytt, og regjeringen har landet på at de vil forsterke målet. 

Selv om klimamålene som er meldt inn til Parisavtalen innfris, vil den global oppvarmingen bli på rundt 2,6 grader i løpet av dette århundret, ifølge en fersk rapport fra FNs miljøprogram UNEP.

– Nylig fastslo FN at vi styrer mot rundt 2,5 grader hvis ikke flere land øker sine klimamål. Der kan vi ikke ende. Det er ikke tilstrekkelig. Derfor er vi nødt til å gjøre mer, sier Støre.

Mener den grønne boka skal ta Norge i mål

Spørsmålet er hvordan regjeringen skal klare å iverksette kraftige nok klimatiltak til å klare et så ambisiøst mål. 

Torsdag morgen kom de endelige utslippstallene for 2021 fra SSB. De viser at utslippene gikk ned med 0,7 prosent i 2021. Totalt er utslippene redusert med 4,7 prosent siden 1990.

Det holder ikke bare å forsterke målene. Vi må også jobbe systematisk med regler og planer for å nå dem

Jonas Gahr Støre
Statsminister

Regjeringen må derfor kutte 50,3 prosent av norske utslipp på åtte år, for å komme i havn med målet. 

Statsministeren sier at det nye verktøyet klimastatus- og plan, som regjeringen la fram sammen med statsbudsjettet, blir viktig for å klare målene. Dette verktøyet vil de utvikle og fylle på med tiltak år for år. 

– Det holder ikke bare å forsterke målene. Vi må også jobbe systematisk med regler og planer for å nå dem. I løpet av det siste året har vi tatt store steg for å vise hvordan Norge kan nå sine mål. Det gjorde vi da vi la fram en grønn bok. Det er et planverk for hvordan Norge skal nå sine mål innen 2030, sier han. 

Støre står fast på at Norge har alle muligheter til å nå klimamålet, og at det vil skape et grønt industriløft i landet. Regjeringen presenterte imidlertid ingen konkrete nye tiltak for hvordan Norge skal få ned utslippene på pressekonferansen.

Folket har ikke tro på at klimamålet nås

Folk flest har ikke tro på at regjeringen skal nå sine klimamål. En undersøkelse Opinion har gjort for Norges Røde Kors nylig, gjengitt i Aftenposten, viser at bare 15 prosent av 1.260 spurte tror Norge vil klare målet om 55 prosents kutt de neste åtte årene. 

64 prosent svarer nei på spørsmålet. Bare 15 prosent tror Norge vil bli karbonnøytrale innen 2050. 

Statsminister Støre fikk flere spørsmål om regjeringens troverdighet i klimapolitikken under pressekonferansen. Til Altinget sier han: 

– Alle mål som settes som man ikke når, er negativt for troverdigheten for de som setter dem. Men vi mener dette er veldig viktig, og vi skal jobbe veldig grundig med det. Det verste vil være å si at dette gir vi opp.  

– Vi har ikke bare satt de målene, vi kommer også med virkemidler og tiltak for å nå det, som vi mener er det som trengs. Vi har fast tro på at dette kan vi nå. Det er mulig. Det er innen rekkevidde, fortsetter Støre.

Holder 1,5-gradersmålet høyt, men endrer ikke oljepolitikk

Statsministeren understreket viktigheten av å jobbe for å nå 1,5-gradersmålet.

Man skal argumentere godt for få å bygge nye oljefelt som kommer på nett om lenge

Espen Barth Eide
Klimaminister

– Selv om mange mener det er vanskelig å nå 1,5-gradersmålet, så mener vi det er viktig å holde det oppe, og si at det er innen rekkevidde, sier Støre. 

– Det har kommet en rekke utslippsanalyser som viser hvordan vi kan komme oss til 1,5 grader, blant annet fra IEA og IPCC. De viser at det ikke er rom for nye olje- og gassprosjekter i verden hvis man skal klare 1,5-gradersmålet. Nå som dere kommer med et nytt og mer ambisiøst klimamål, kommer dere til å endre deres oljepolitikk? spør Altinget. 

– Vi er på vei mot et fornybart samfunn. Det kommer til å bli mindre etterspørsel etter fossile energikilder, og mer produksjon av fornybare energi. Europa har kuttet ned på energiformer som kull og atomkraft, og stolt på at man har russisk gass. Når det ble borte, ble det krise. Da mener jeg det er bra at Norge har kapasitet til å levere gass, og økt med nesten 10 prosent. Dette er en gradvis overgang. Verden kommer fortsatt til å ha behov for olje i årene som kommer. I den miksen er det ikke dårlig for verden at noe av det kommer fra norsk sokkel, svarer statsminister Støre.

Klimaminister Espen Barth Eide deltok også på pressekonferansen. Han sier til Altinget at man må skille på kortsiktig og langsiktig politikk.

– Europa bruker ikke mer gass. De bruker mindre, men de bruker mer norsk og mindre russisk. Geopolitikk er en viktig variabel. Det er ikke sikkert gassen og oljen som er funnet ligger riktig sted, for nå blir det et varig brudd, tror jeg, mellom Russland og Vesten i energisystemene. På veien mot et utslippsfritt system, trenger du fortsatt forsyninger av fossilt. Det gjelder særlig gass. Men man skal argumentere godt for få å bygge nye oljefelt som kommer på nett om lenge.

WWF mener Norge har svekket troverdighet internasjonalt 

WWF Verdens naturfond reagerer på at regjeringen fastholder at de kan åpne for mer olje og gass, samtidig som de vil jobbe for å nå 1,5-gradersmålet.

– Støre har en helt annen virkelighetsforståelse enn både FN og IEA når han mener at nye norske olje- og gassfelt ikke vil true 1,5 gradersmålet. Norge svekker sin egen troverdighet inn i klimaforhandlingene når de nekter å innse at vi også er nødt til å gjøre noe med vår produksjon av olje og gass, sier WWF-leder Karoline Andaur. 

Hun sier Norge må ta ansvar og vise de andre oljeproduserende landene at overgangen fra fossilt til fornybart er mulig

– Det er ytterst bekymringsverdig at vi har en statsminister som ikke forstår koblingen mellom tilbud og etterspørsel i klimapolitikken. Både IEA og FN advarer om at vi risikerer å låse inn store mengder klimagassutslipp ved å tillate nye olje og gassutbygginger, og dette kan føre til at vi ikke når 1,5 gradersmålet.

Politiske motstandere etterlyser nye tiltak

Fra regjeringens politiske motstandere, er budskapet det samme fra flere hold. De ønsker et sterkere mål velkommen, men etterlyser mer klimapolitikk.

Dessverre har regjeringen lagt fram et forslag til statsbudsjett som verken når de gamle målene eller disse nye

Lars Haltbrekken
Stortingsrepresentant for SV

– Det er veldig bra at regjeringen melder inn et nytt klimamål. Dessverre har regjeringen lagt fram et forslag til statsbudsjett som verken når de gamle målene eller disse nye. Dette gir motivasjon for budsjettforhandlingene som starter mandag, og derfor forventer vi at regjeringa legger fram en ny liste med utslippskutt til uka, sier SVs Lars Haltbrekken. 

Høyres Nicolay Astrup kommer med samme budskap, og mener regjeringen har skuffet på fornybar-fronten: 

– De foreslåtte skatteendringene har så langt bidratt til at nye kraftprosjekter for flere titalls milliarder kroner er lagt på is. Vindkraftbransjen melder om at vindkraftverk som allerede er bygget kan gå konkurs, og at langsiktige kraftavtaler med industrien dermed kan ryke. I tillegg er store havvindprosjekter skjøvet ut i tid, og de som skal investere i disse prosjektene har mistet tillit til Norge som et forutsigbart sted å satse, mener han. 

Rødts Sofie Marhaug etterlyser sterkere tiltak, særlig for industri og transport. 

– Da nytter det ikke å kutte i avgifter på fossil energi, som denne regjeringen gjør. Regjeringen har nettopp lagt fram et statsbudsjett med alt for få tiltak og en klimaplan som mener vi er på rett vei fordi vi kanskje er på vei mot 40 prosent kutt i halve økonomien, det som ikke er i kvotepliktig sektor. Sånt tåkeprat er det ikke rom for, vi håper dette signaliserer slutten på det, sier hun. 

MDG-leder Arild Hermstad roser fram regjeringen for melde inn et nytt mål til FN, men ellers trekker fram samme kritikk som WWF. 

– Skal Norge ha et fnugg av troverdighet på COP27, og få mulighet til å påvirke, bør de gå ut med at de vil skrinlegge oljefeltet Wisting sporenstreks. Hvem ønsker å høre på en regjering som legger alle sine penger i mer olje og gass, i forhandlinger om hvordan vi skal kutte utslipp? Spør han. 

Under pressekonferansen torsdag gjentok både Støre og Eide at regjeringen skal behandle Wisting når og hvis eierne leverer en plan for utvikling og drift for feltet. De vil ikke forskuttere behandlingen.

Artikkelen er oppdatert og omskrevet til ferdig versjon klokken 11.20.