Kommentar av 
Jørgen Meedom Staun

Vestlig ønsketenkning leder ikke til fred i Ukraina

Det er ønsketekning, hvis Vesten tror at Volodymyr Zelenskyj og Ukraina kan komme tilbake til normalen, som den var før Vladimir Putins invasjon. Det er ikke lenger noe business as usual med Russland, skriver Jørgen Staun ved Forsvarsakademiet i dette innlegget.

Europa bør rett og slett belage seg på en situasjon der Donald Trump faktisk vinner det amerikanske presidentvalget og kutter støtten til Ukraina, skriver Jørgen Staun i dette innlegget.
Europa bør rett og slett belage seg på en situasjon der Donald Trump faktisk vinner det amerikanske presidentvalget og kutter støtten til Ukraina, skriver Jørgen Staun i dette innlegget.Foto: AP Photo/Charlie Neibergall, File
Jørgen Meedom Staun
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

USAs og Tysklands press på president Volodymyr Zelenskyj og Ukraina for å akseptere en fredssavtale med Russland, langs noe som ligner den nåværende kontaktlinje, er stigende.

Forrige uke skrev tyske Bild at Tyskland og USA arbeider med en «hemmelig plan» om å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å forhandle fred med Russland og president Vladimir Putin. En del av den tysk-amerikanske planen innebærer at Vesten nedskalerer sin støtte til Ukraina, hevdet Bild. Hvis det er sant, så øker presset på Zelenskyj, som ellers er presset nok i forveien.

Den lenge ventede ukrainske storoffensiven brakte ikke det gjennombrudd som man håpet på i Kyiv og mange av de vestlige hovedstedene. Ukrainas hærsjef Valerij Zaluzhnyi argumenterte i starten av november i The Economist for at krigen i stedet var rykket inn i en ny fase, og var blitt til en utmattelseskrig.

Dersom man tar en titt på frontlinjen og sammenligner den med desember forrige år, så kan man nesten gi hærsjefen rett. Det er tydelig at det kun er på desimalene at forandringene synes.

Kanskje har han også rett i at Russland, på grunn av sin mer enn tre ganger så store befolkning og vesentlig større økonomi, er langt bedre rustet til å kjempe en slik krig enn Ukraina.

Trump spøker i bakgrunnen

Bak det hele lurer den ukrainske bekymring om Europa, og spesielt USA, ikke i lengden er villig til å opprettholde den massive økonomiske og militære støtten som hittil har sikret Ukrainas overlevelse.

Det er fremfor alt frykten for at en valgseier til Donald Trump ved neste års amerikanske presidentvalg som spøker i bakgrunnen.

Jørgen Staun

Det er fremfor alt frykten for en valgseier til Donald Trump ved neste års amerikanske presidentvalg som spøker i bakgrunnen. Trump har gjentatte ganger sagt at hvis han vinner det amerikanske presidentvalget, så kan han avslutte krigen på «24 timer» ved å inngå en «deal» med Putin.

Selv om Zelenskyj under et intervju på den amerikanske tv-kanalen Fox News forleden kjekt inviterte Trump til Kyiv og sa han kun trengte «24 minutter» til å forklare Trump hvorfor krigen ikke kan stoppes på en dag, var alvoret å lese i Zelenskyjs ansikt.

Hvis Bild sin kilde ellers er til å stole på, så vitner det også om at Tyskland ikke har tenkt å ta over hvis amerikanerne slipper taket. Det er jo Tyskland som er det landet i Europa, om enn noe forsinket, som har levert mest økonomisk og militær støtte til Ukraina.

Uendelig krig

Problemet er at det strengt tatt ikke er mulig for Ukraina å oppnå fred med Russland. Ikke hvis man forstår ordet «fred» i sin rette forstand, som fred og fordragelighet og ingen fare. Spesielt ikke hvis Ukraina holder fast på å forfølge sitt offisielle krigsmål, som i og for seg er tvers igjennom legitimt, både politisk og folkerettslig, nemlig å kaste russerne ut porten og gjenetablere full ukrainsk suverenitet på hele det ukrainske territorium, inkludert Krim. Det er den offisielle politikken, som i stigende grad er en uoppnåelig drøm.

Det er heller ikke mulig å få til en varig fred, selv om ukrainerne aksepterer sitt nåværende tap på vel 1/6 av territoriet, ca. 100.000 km2, i bytte mot en fredsavtale med Russland – slik noen av de mange «fredsfølerne» foreslår.

Russland startet krigen med det formål om å nedkjempe og underlegge seg Ukraina, som Russlands president Vladimir Putin hevder ikke er en «ekte» nasjon, men kunstig skapt.

Jørgen Staun

Russland startet krigen med det formål om å nedkjempe og underlegge seg Ukraina, som Russlands president Vladimir Putin hevder ikke er en «ekte» nasjon, men kunstig skapt. Slik han også mener at store deler av Ukrainas territorium opprinnelig er russisk territorium, som Russland mistet på tidspunkt i historien hvor de var svake og nå vil ha tilbake igjen.

Dette er essensen av artikkelen «Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere», som Putin skrev i juli 2021 og som ligger på Kremls hjemmeside. De krav og forestillinger har han, og andre fra den russiske elite, gjentatt mange ganger siden da. En skålt «isthmus» til Krim vil ikke tilfredsstille det målet.

Våpenhvile

En våpenhvile er kanskje en mulighet. Kanskje på toppen av enda en avtale som i lengre perioder fastfryser konflikten langs noe som ligner den nåværende kontaktlinjen. Men det vil være en periode som russerne kommer til å bruke på å omgruppere og befeste seg, og så vil de forberede seg på det neste angrep. Det vil ukrainerne også. Så det vil bli en væpnet fred som mest av alt vil handle om å vente på når krigen bryter ut igjen.

Etter mitt syn er det ingen mulighet for en varig fred eller for å vende tilbake til tingenes tilstand før invasjonen av Ukraina i februar i fjor. Business as usual med Russland er utelukket.

Stopp med de enkle løsningene

Den vestlige offentlighetens håp om at hvis vi først leverte langtrekkende artilleri, så moderne kampvogner, og senest F-16, så ville det som ved et trylleslag fjerne de kilometerdybde russiske minefelter og la ukrainerne rulle sydover forbi Robotyne og Tokmak mot Melitopol og Svartehavet, slik at de russiske styrkene ville bli delt i to og siden klappe sammen i et skammelig nederlag. Dette håp synes nå endelig å bli avløst av forståelsen for at det blir en lang og krevende kamp.

Optimismen rundt hvordan målrettede sanksjoner mot den russiske økonomien vil kunne tvinge den russiske økonomi i kne har også avtatt mye siden det var snakk om å ekskludere russiske banker fra Swift-systemet, og kalte det et tiltak som ville «lamme» den russiske økonomien.

For Vesten, Europa, lurer seg selv hvis de tror at Ukraina ikke vil fortsette å trenge massiv vestlig støtte for å sikre sin overlevelse.

Jørgen Staun

Det kan godt hende at Ukraina må gi opp drømmen om å frigjøre hele landet og i stedet må grave seg ned og bruke mye av sine ressurser på å befeste dagens stillstandslinje, i stedet for å bygge opp til neste våroffensiv. Det bør imidlertid være Ukrainas valg.

For Vesten, Europa, lurer seg selv hvis de tror at Ukraina ikke vil fortsette å trenge massiv vestlig støtte for å sikre sin overlevelse.

Europa bør rett og slett belage seg på en situasjon der Trump faktisk vinner og kutter støtten. Da vil sanksjonsregimet være vanskelig å opprettholde, men våpenhjelp og finansiering av en ukrainsk her som er sterk nok til å sikre at Russland tar mer land, herunder et forsterket luftforsvar, så Russland ikke kan angripe i dybden, bør være mulig – også for europeerne.

Omtalte personer

Vladimir Putin

President, Russland
jurist (Sankt Petersborgs Statsuniversitet)

Volodymyr Oleksandrovytsj Zelenskyj

President i Ukraina
Juridisk eksamen fra Det nasjonale økonomiske universitet i Kyiv (2000).

Donald J. Trump

Amerikansk politiker og forretningsmann
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024