Bygningsenergidirektivet – til det beste for klimaet og kraftbalansen

Støtteordninger

Energy Performance of Buildings Directive, som det nå heter, ble nettopp vedtatt i EUs ministerråd. Det har, i motsetning til hva norske EU-motstandere forfekter, ingen krav til energimerking med tidsfrister for boligeiere – ei heller for industribygg. Slike krav lå inne i det opprinnelige forslaget, men ble forhandlet bort i desember 2023. I Norge ble disse kravene slått stort opp av Finansavisen den 14. mars 2023, etter initiativ fra Huseierne. Det var så imponerende PR-arbeid at det har satt seg i den norske offentligheten.

Vi snakket med Adrian Joyce (Secretary General i EuroACE og Campaign Director i Renovate Europe Campaign), som kjenner arbeidet med direktivet godt, og han sier at tilnærmingen nå er mer forsiktig. 

Nå gjelder det å være tidlig ute for å påvirke praktiseringen av loven.

Henning Andersen og Nils Borg

Bygningsenergidirektivet har alltid vært konstruert slik at medlemslandene har ansvaret for detaljene, men nå forsterkes dette prinsippet. Hvert land forplikter seg til å redusere energibruken i boliger med 16 prosent i gjennomsnitt (primærenergi) innen 2030. 55 prosent av denne reduksjonen skal skje i de minst energieffektive boligene. Hvordan medlemslandene gjør dette, er helt opp til dem. Det vil ikke ligge noen sanksjoneringsmuligheter mot boligeierne. Tvert imot så oppfordrer direktivet medlemsstatene til å etablere støtteordninger for energieffektivisering av boliger.

En slik helhetlig støtteordning har vi ikke i Norge, men det må på plass hvis vi skal følge direktivets logiske fokus på å rehabilitere de verste bygningene først. Her er det mest energi å spare.

For yrkesbygg blir det mer spennende. Her skal det gradvis innføres «minimum energy performance standards» for eksisterende bygninger slik at de 16 prosent verste bygningene er rehabilitert (eller utfaset) innen 2030, og de 26 prosent verste innen 2033. Men det er fortsatt helt opp til medlemslandene hvordan de gjør dette. Og for yrkesbygg har Norge faktisk en god støtteordning for energieffektivisering gjennom rehabilitering. Eiere av yrkesbygg kan få opp til 10 millioner kroner per prosjekt. 

Nytter ikke å sitte på gjerdet

Men nå gjelder det å være tidlig ute for å påvirke praktiseringen av loven. Kombinasjonen av høye ambisjoner og brede målformuleringer i direktivet kan skape mange dilemmaer i årene som kommer.

Ifølge Adrian Joyce vil EU innta en lyttende og pragmatisk holdning. Vi spurte ham for eksempel om hva som vil skje med industriparker som har mye overskuddsvarme og mange gamle bygninger. Dette er vanlig i Norge og over hele Europa. Her kan utgiftene bli veldig høye dersom de gamle industribyggene må oppgraderes til moderne energistandard. Joyce mente at EU vil bruke sunn fornuft i slike sammenhenger. Her kan den norske regjeringen hjelpe industriparker; de som heller vil bruke pengene sine på energisystemer som deler på overskuddsvarmen internt og med lokalsamfunnet.

Men da nytter det ikke å sitte på gjerdet. Da må vi ta inn Energy Performance of Buildings Directive i norsk lov umiddelbart. Det er seks år til 2030.