Bare 2 av 10 tildelingsbrev inkluderer bærekraftsmål – Tung lover stortingsmelding

Revisjons- og rådgivningsselskapet BDO har gjennom flere år analysert tildelingsbrev sendt ut til underliggende etater i åtte tilfeldig utvalgte departementer. De ønsket å sjekke i hvilken grad departementene stiller krav om bærekraft. Siden juni 2021 da «Mål med mening», Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, ble lagt frem, har det vært et krav om at statlige virksomheter skal rapportere på bærekraftsmål.

Årets kartlegging viser at det fortsatt er et stykke igjen. Av 89 tildelingsbrev i undersøkelsen, er det kun 18 etater som har krav knyttet til konkrete bærekraftsmål, ifølge BDO. Dette til tross for at omtrent alle virksomhetene som er kartlagt har ansvar for ett eller flere mål. 

Noe er riktignok blitt bedre det siste året. I 2022 var det kun tre tildelingsbrev som henviste til konkrete bærekraftsmål. 

– Funnene for årets tildelingsbrev er ikke overraskende, vi så at det var store mangler i bærekraftsføringer i fjor også. Fokuset på bærekraftsmålene ser ut til å ha gått noe tilbake de siste årene, og at handlingsplanen fra 2021 ikke har blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad av Kommunal- og distriktsdepartementet. Dette er overraskende, gitt det økende fokuset i privat sektor på bærekraftig omstilling og kommende krav om bærekraftsrapporteringer, sier Morten Thuve, partner og leder av BDO Consulting til Altinget. 

– For lite forpliktende

Han mener offentlig sektor både sentralt og lokalt er nøkkelen til bærekraftig samfunnsutvikling, gjennom arbeidet i egen virksomhet og sin påvirkning på andre virksomheter gjennom å sette krav, lovregulering og utforming av retningslinjer.

– Skal Norge nå bærekraftsmålene innen 2030, går det ikke uten en ambisiøs og offensiv offentlig sektor.

Det var Solberg-regjeringen som la frem handlingsplanen, og den fikk bredt flertall da den ble behandlet i Stortinget. I oktober i år kom det i forbindelse med statsbudsjettet også en rapport om oppfølging av bærekraftsmålene fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Der står det at arbeid med bærekraftsmålene er en «del av det ordinære politiske arbeidet til regjeringa». De 17 bærekraftsmålene fra FN er fordelt på 12 av 15 departementer, hvor hver av de 12 departementene har ansvaret for koordineringen av ett eller flere av bærekraftsmålene. Samferdselsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke koordineringsansvar for bærekraftsmål.

BDO har funnet flere generelle formuleringer rundt bærekraft i tildelingsbrevene, men mener dette ikke er forpliktende nok. 

Bærekraft i mer generelle termer blir nevnt i 71 av de 89 tildelingsbrevene som inngikk i analysen, men det er gjerne snakk om vage formuleringer om bærekraft, og ikke knyttet konkret til bærekraftsmålene. BDO trekker frem noen eksempler: 

I tildelingsbrevet for 2023 til Distriktssenteret er «bærekraft» nevnt i beskrivelsen av at distriktskommuner krever tiltak for å sikre «bærekraftige lokalsamfunn».

– Det er ingen føringer om hvordan distriktssenteret bør jobbe med, og rapportere på, de ulike bærekraftsmålene. Sentralt i Distriktssenterets arbeid står bærekraftsmål nr. 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, og det ville vært naturlig å nevne dette målet innledningsvis som overordnet arbeidsområde for senteret, påpeker Thuve. 

Lite systematisk 

Han savner dessuten at målsetninger er tidsbestemte. 

– Vi vet at Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt SSB ansvaret for å utvikle målepunktene å rapportere på, og at de vil lanseres i løpet av året, men det er synd at det over to år etter at handlingsplanen ble lansert fremdeles ikke er på plass, sier Thuve.

Han er ikke videre imponert over hvorvidt regjeringen holder trykket oppe rundt arbeidet med å nå bærekraftmålene i sine underliggende etater. 

– Vi ser at departementene jobber godt med ulike fagområder og samfunnsutfordringer under de 17 bærekraftsmålene. Men for å jobbe med bærekraftig utvikling, må man se hvordan målene påvirker hverandre positivt og negativt, og hvordan man må jobbe på tvers. Per i dag ser det ut til at systematisk og helhetlig koordinering for å bryte ned siloene mangler i departementene, sier Thuve. 

BDO legger vekt på at bærekraftskravene kommer til å spisses i årene som kommer.

– De lovpålagte rapporteringskravene for bærekraft gjelder i størst grad for privat næringsliv, men også statseide virksomheter som er på børs. Alle offentlige virksomheter bør følge opp krav om Åpenhetsloven, Aktivitets- og redegjørelsesplikten, og nye lovkrav på klima og miljø for offentlige anskaffelser, mener Thuve. 

Tung lover stortingsmelding

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) er opptatt av at man må dra i samme retning for å nå bærekraftsmålene. 

– Dette inkluderer også departementene og underliggende etater. I Norge styrer vi etter sektorprinsippet, hvor hver statsråd har ansvar for sitt fagområde, inkludert bærekraftsmålene. Målene er gjensidig avhengig av hverandre, og med det oppstår dilemmaer og interessemotsetninger. Dette stiller høye krav til oss, i hvordan vi koordinerer og samordner arbeidet på best mulig måte, sier Tung til Altinget. 

Regjeringen har satt ned et topplederforum for å få mer kraft og politisk styring av innsatsen, forteller Tung.

– Sammen med SSB har vi lansert en portal for nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene. Og for å styrke samordningen og framgangen ytterligere, vil det i 2024 bli lagt fram en ny stortingsmelding for dette arbeidet. Det ser jeg fram til å presentere for Stortinget, sier hun til Altinget.