Erna Solberg tar ingen ting for gitt: «Ingen naturlov at bølgen vil fortsette»

Strømdebatten som forsvant

– Velgerne er opptatt av det som er nærmest dem selv. Jeg har møtt mange som er pårørende til folk med demens eller psykiske lidelser. Jeg møter også daglig næringsdrivende som mener det nå blir for mye skatter og avgifter. Flere sier de nå tømmer den kapitalen de planla å bruke til videreutvikling, sier Solberg. 

Hun har også registrert at den altomfattende debatten fra i vinter, energi- og strømdebatten, nå nærmest har fislet helt bort. 

– Energiprisene har jo vært lavere de siste fem månedene, dermed blir det ikke like betent. Og det ser ut som vi har klart å fylle magasinene med vann og lagrene med gass, slik at kommende vinter trolig ikke blir like krevende. Debatten i vinter fikk tidlig et sånt volum det var nesten umulig å snakke om fakta og sammenhenger, sier Solberg, og fortsetter:

– Det å skylde på utenlandskablene ble for lettvint. De hadde selvsagt noe betydning for prisene da de var på det høyeste, men på langt nær så mye som de ble beskyldt for. 

Solberg er kjent for å trives best med en faktabasert debatt. Hun trekker gjerne resonnementer som er vanskelige å henge med på, for den som ikke kjenner alle detaljene.

Nå er hun kritisk til havvind-utbyggingen som skal realiseres på Søre Nordsjø. Ikke fordi de skal realiseres, men fordi kablene til utlandet nå er skrinlagt etter den tøffe debatten i vinter. 

– Vi hadde jo aldri valgt Søre Nordsjø hvis formålet var å sende kraft til Norge. Det ligger nesten i Danmark. Det er et teknologiprosjekt planlagt med tanke på det europeiske markedet. Nå tenker man plutselig at det skal produsere kraft bare til Norge. Det blir jo et helt annet prosjekt – og mye dyrere. Når det skal brukes 23 milliarder kroner på det prosjektet, frykter jeg det vil kunne begrense andre grønne prosjekter. 

Offentlig vs. privat-beskyldninger provoserer

En av de lokalpolitiske debattene som ikke har stilnet, er derimot diskusjonen om private helsetilbydere i den offentlige helsetjenesten. 

– Du er opptatt av en faktabasert debatt, og her vil noen hevde at dere ikke forholder dere til fakta, når dere påstår at private helsetilbydere ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn offentlige. Plukker dere de faktaene som passer best for deres standpunkt? 

Hvis en offentlig virksomhet har brukt opp pengene, ber man etter mer. Mens det er en annen ressursbevissthet i en privat virksomhet.

Erna Solberg
Partileder (H)

– Vi har hatt et stort offentlig utredning om dette, som konkluderte veldig tydelig med at det ikke var slik at private på generell basis hadde dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn offentlige. De gikk igjennom all kunnskap på dette feltet. Så vil du selvsagt alltid kunne finne enkelteksempler der ansatte har fått bedre lønns- eller pensjonsvilkår når virksomheten er overtatt av det offentlige – og omvendt. Det blir jo litt avhengig av hvem du bruker som eksempel. 

Solberg blir provosert når Ap hevder at det å konkurranseutsette noen tjenester, vil gjøre folk arbeidsledige. 

– Det blir for dumt. Det handler jo om virksomhetsoverdragelser, oppgavene skal jo løses. 

Hun ønsker at vi diskuterer mer hvordan virksomheter ledes og driftes, og snakker med glød om «mer innovasjon og nyskaping når vi gir rom for andre alternativer».

– Det hevdes at private aktører kun kan spare penger ved å lønne ansatte dårligere, eller gi de dårligere vilkår. Men det går jo faktisk an å drifte på en bedre måte, organisere bedre, få ned sykefraværet. Jeg opplever at det jobbes mer systematisk med dette der man selv har ansvaret for bunnlinjen. Hvis en offentlig virksomhet har brukt opp pengene, ber man etter mer. Mens det er en annen ressursbevissthet i en privat virksomhet. Da jeg diskuterte dette med Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter, sa han at mitt budskap til de som jobbet i helsesektoren, var at de var for mye syke. Det er ikke det jeg sier, men det er jo faktisk slik at ledelse og organisering betyr noe. 

– I tidligere debatter blir Høyres løsninger med privatisering av eldreomsorg og helse sett på som et tegn på at vi utvikler et todelt helsevesen. Men opplever du at synet på dette er i ferd med å endre seg og at privat/offentlig-debatten er i ferd med å bli mer av en vinnersak for dere? 

– Jeg tror det oppleves som en viktigere debatt enn før. Når både Bergen og Oslo bruker 130 millioner kroner på å kjøpe private barnehager og gjøre dem offentlige uten at du får flere barnehageplasser igjen for pengene, opplever flere at det er feil bruk av penger. 

Inflasjonen som løp løpsk

Denne lokalvalgkampen har også handlet mer om folks økonomi enn det vi har opplevd på noen år – prisstigningen er merkbar for mange, boligsituasjonen er krevende. Erna Solberg mener det aller viktigste fortsatt er å gi folk mulighet til å få en jobb å gå til. 

– Økonomidiskusjonen har to sider. Det handler selvsagt om å støtte de som faller utenfor, slik at de kan komme seg inn igjen i arbeid. Men det er også en diskusjon om bedriftene våre, og hvilken forutsigbarhet og rammevilkår vi gir dem, slik at de kan ha folk i jobb. 

– Men akkurat nå er det ikke arbeidsledighet som er problemet, men mangel på arbeidskraft. Og inflasjonen er også drevet fram av de grepene dere gjorde i regjering under pandemien. Blant annet har oljeskattepakken vist seg å være en viktig inflasjonsdriver. Var dere bevisste nok på dette, da den ble vedtatt?

– Nei, for de fleste av oss visste jo ikke at økonomien etter pandemien ville komme så raskt på fote igjen. Vi foreslo dessuten en helt nøytral oljepakke som skulle sikre næringen fremover, men Stortinget ville by på mer. Så fradragene vi ga til næringen gikk fra 10 prosent til 23–24 prosent. 

– Ville du gjort dette annerledes hvis du fikk mulighet til å gjøre det på nytt?

– Ja, hvis jeg hadde visst hvordan det ville gå, så hadde vi selvfølgelig gjort det annerledes. Men det var en tid med kjempestor usikkerhet.

– Vi har jo aldri vært igjennom en pandemi før – som gikk rett over i en storkrig i Europa?

– På dette tidspunktet fikk vi kalkyler fra finansdepartementet som sa at vi ikke kom til å hente oss inn igjen før i 2024-2025. Men vi hentet oss altså inn igjen i 2022. Altså har vi kommet ut av pandemien med stor vekstkraft. Vi var også opptatt av at vi ikke risikere at investeringer i det grønne skiftet skulle stoppe opp. 

Lokal klimameny

Apropos det grønne skiftet kom Høyre i forrige uke med en stor klimameny for lokallagene som de kan plukke fra i egne kommuner til denne valgkampen. Høyre har ikke tidligere hatt det samme fokuset på klima lokalt. 

– Vi mener at alle kommunene må ta stilling til hvordan de kan få ned utslippene sine. De må gjøre analysen av hva som er viktigst i vår kommune. 

Det høljeregner i Norge denne sommeren. Oversvømmelser, ras, mer vann, mer vindt. Akkurat slik klimaforskerne har advart om lenge.

– I etterpåklokskapens lys, tenker du at dere gjorde nok i den tiden dere var i regjeringen for å få det grønne skiftet i gang?

– Jeg tenker vi gjorde mye, men i ettertid tenker jeg det var andre ting vi også kunne gjort mer av. En av utfordringene vi sto overfor i 2014, var jo at det var så stor forskjell på prisen på elektrisk kraft, sammenlignet med prisen på sol og vind. Dermed var det vanskelig å se at det skulle kunne bli lønnsomt å bygge ut sol- og vindprosjekter. Så jeg konstaterer jo at vi ikke fikk bygget ut nok fornybar kraft den gangen. Men så er de jo også sånn med nye teknologier, at de må modnes. 

– Jeg vet utmerket godt at du skal slåss hver dag frem til valget. Det er ikke naturgitt at denne bølgen fortsetter. Det forandrer seg fort i politikken. 

Erna Solberg
Partileder (H)

– Ikke naturgitt at bølgen fortsetter

Høyrebussen ankommer Skien. Her har Ap ordføreren etter at de for fire år siden fikk 31,9 prosent av stemmene, mens Høyre fikk 17,9 prosent. Nå er styrkeforholdet snudd. De siste målingene for byen viser at det kommer til å bli et jevnt løp om borgerlig eller rødgrønn makt.

Erna Solberg sjekker inn på hotellet og har 20 minutter på seg før hun skal møte 100 Høyre-folk til en pep-talk. Hun skal også være dommer i en lokalpolitisk hinderløype – og si ja til et hundretalls nye selfier.

Et nederlandsk ektepar på Norges-ferie havner bak henne i køen i resepsjonen og spør lettere himmelfalne:

«Var ikke det den norske statsministeren?»

Selv er Solberg pragmatisk, og tar ingen ting for gitt selv fra toppen av årets Høyre-bølge. 

– Jeg vet utmerket godt at du skal slåss hver dag frem til valget. Det er ikke naturgitt at denne bølgen fortsetter. Det forandrer seg fort i politikken.