Debatt

Nordens unge: Vi tolererer verken grønnvasking eller ungdomsvasking

«Et trygt, grønt og ungt Norden» er hovedtemaene når Norge er vertskap for årets Nordisk Råds Sesjon. Over tre dager møtes nordiske ministre og parlamentarikere under dette slagordet, huset av Nordens største oljestat. Vi i Nordic Youth Biodiversity Network (NYBN) er invitert som ungdom, men for oss kjennes fremtiden verken trygg eller grønn. 

Nordic Youth Biodiversity Network (NYBN) er invitert til samtaler under Nordisk Råds sesjon i Oslo, men spør seg om det er verdt det, eller om det er mer effektivt å blokkere veier og demonstrere. 
Nordic Youth Biodiversity Network (NYBN) er invitert til samtaler under Nordisk Råds sesjon i Oslo, men spør seg om det er verdt det, eller om det er mer effektivt å blokkere veier og demonstrere. Foto: Nordic Youth Biodiversity Network (NYBN)
Villemo Tomasdotter
Tine Sille Svendsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Etter å ha demonstrert, signert underskriftskampanjer og holdt appeller ble ungdommen invitert til forhandlingsbordet av Nordisk råd i 2019, for å øke involveringen av ungdommer i naturmangfoldkrisen. Vi var med på COP26, Stockholm+50 og COP15, der Naturavtalen Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) ble signert i 2022.

Nå skal vi være med å evaluere effekten av ung-involveringa på Nordisk Råds Sesjon og diskutere implementeringen av GBF i Norden. 

Men det er med forbehold at vi nok en gang setter oss ved forhandlingsbordet. Et forbehold mot fine ord og underskrifter som ikke gjenspeiles i handling. Ser vi på det forrige rammeverket for naturen, Aichi-avtalen fra 2011, ble ikke et eneste mål oppnådd på ni år. Vi har ikke råd til at det samme skjer igjen.

Derfor står vårt håp med det nye rammeverket som blant sine 23 mål, sier vi må beskytte 30 prosent av alle land-, kyst- og våtområder, samt gjenopprette 30 prosent av verdens ødelagte økosystemer på land og til havs innen 2030. I mellomtiden går den nordiske naturpolitikken i feil retning. 

Les også

Norge går imot advarsler 

Som det første landet i verden tillater Norge kommersiell gruvedrift i dyphavet. Til tross for advarsler fra World Economic Forum, FNs miljøprogram, Det Internasjonale Havpanelet (som Norge selv leder) og EU, vil Norge fortsatt tillate gruvedrift på havbunnen.

Imens har 21 land blitt enige om ikke å gi ut lisenser. De er bekymret for advarslene fra flere hundre forskere om ødeleggelsen av unike og sårbare økosystemer samt lys- og støyforurensning, samt påvirkning på havets karbonlager, for å nevne noe. 

Oksygenmangel i danske fjorder

I tillegg har unge samere nettopp avsluttet sin andre streik mot vindmøllene på Fosen. 

Men det er med forbehold at vi nok en gang setter oss ved forhandlingsbordet.

Tine Sille Svendsen, Villemo Tomasdotter
på vegne av Nordic Youth Biodiversity Network (NYBN)

I Sverige og Finland fortsetter regjeringen å fremme en skogsdrift, som truer naturmangfoldet i skogene.

I Danmarks fjorder og hav er det registrert det verste oksygenmangel på 20 år grunnet bruken av kunstgjødsel i landbruket.

Island tillater fortsatt kommersiell fangst på finnhval, til tross for at den regnes som utrydningstruet.

Grådighet og vekst kan ikke føre oss ut av krisene

Vi ble lovet en rettferdig og grønn omstilling. Eksemplene over viser det motsatte. Klima- og naturkrisen er uadskillelige.

Grønn politikk kan ikke motvirke naturrestaurering i klimaets navn, eller omvendt. Selvsagt er det nødvendig med prioriteringer og avveininger. Men gruvedrift i dyphavet, intens biomasseproduksjon og beslaglegning av urfolks landområder er ikke løsninger i et rettferdig og grønt skifte.

Utvinningsøkonomien, dyp tillit til markedsmekanismer uten reguleringer, grådighet og vekst (grønn eller ei) er det som har tatt oss hit, og kan ikke føre oss ut av disse krisene.

Vi må ta mindre plass

Vi må respektere planetens bæreevne og de økosystemtjenestene som opprettholder samfunnet vårt. Vi må ta mindre plass, redusere forbruket vårt, bruke energieffektive løsninger og sørge for sirkularitet i økonomien.

Vi trenger dype samfunnsendringer, og i et omfang som få politikere er modige nok til å røre ved. Vi tolererer verken grønnvasking eller ungdomsvasking på dette arrangementet.

Derfor spør vi oss selv: Er det verdt å sitte ved forhandlingsbordet? Eller skal vi begynne å blokkere veier? 

Derfor spør vi oss selv: Er det verdt å sitte ved forhandlingsbordet? Eller skal vi begynne å blokkere veier?

Tine Sille Svendsen, Villemo Tomasdotter
På vegne av Nordic Youth Biodiversity Network (NYBN)


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00