Nordiske transportbedrifter: På tide med et Nordisk samferdselsministerråd

Vi ønsker å begrunne dette: 

Transportbransjen har i mange år hatt et sterkt og nært nordisk samarbeid på tvers av landegrensene. Dette har først og fremst skjedd gjennom Nordic Truck Union (NLU), som siden opprettelsen av Nordisk råd i 1952 har fungert som næringens samarbeidsorgan for godstransport på vei i Norden.

NLU ble ytterligere formalisert i 2012 med stiftelsen av Nordisk logistikkforening (NLA) i 2012. Målet var å sikre at nordiske transportørers felles interesser og næringspolitiske mål for deres organisasjoner blir ivaretatt i tett dialog med EU-institusjonene og veitransportaktørene i Brussel. 

15.000 transportbedrifter

NLA-organisasjonen, med 15.000 nordiske transport- og logistikkbedrifter i ryggen, kan med stor tilfredshet se tilbake på at nordisk enhet har gitt slik innflytelse i Brussel og har vært en betydelig medvirkende faktor til implementeringen av EUs veipakker og andre saker av betydning for industrien. 

Det betyr at transportører ikke kan fungere optimalt når de samarbeider på tvers av landegrensene.

Allerede på NLAs årsmøte i 2020 i København så styret på mulighetene for et tettere samarbeid med de nordiske regjeringene fremover og vurderte hvordan digitalisering kan bidra til å drive håndhevelsen av de nye EU-reglene for veitransport. På et møte deltok både Danmarks daværende samferdselsminister og ambassadørene fra Norge, Sverige og Finland.

Mer integrert Norden

Veitransport er i seg selv en hypermobil industri med mange grenseoverganger. Mellomstatlig samarbeid om transport og infrastruktur kan også bidra til å skape et mer integrert Norden der veitransporten går smidigere på tvers av landegrensene.

Det er mange ting som kan løses innen transport og infrastruktur. En veldig praktisk ting er spesielt på områder som kjøretøydimensjoner og kombinasjoner av kjøretøy – for eksempel for modulære vogntog. Og i stor grad er det en viss likhet mellom land på dette området og innen spesialtransport.

Det er imidlertid ikke noe felles grunnlag, og det er fortsatt slik at forvaltningen av transporttillatelser og forvaltningen av kontroll og håndheving overlater mye å være ønsket. Det betyr at transportører ikke kan fungere optimalt når de samarbeider på tvers av landegrensene.

Grønt skifte uten felles strategiske mål kan skape barrierer

Dette gjelder også hele arbeidet med det grønne skiftet: Hvis vi i Norden ikke finner noen felles strategiske mål for omstillingen, blir det en blanding av ulik politikk på drivstoffforsyning og grønn teknologi som skaper flere barrierer enn harmoni i Norden.

Hvis vi i Norden ikke finner noen felles strategiske mål for omstillingen, blir det en blanding av ulik politikk på drivstoffforsyning og grønn teknologi som skaper flere barrierer enn harmoni i Norden.

Ved å samarbeide på tvers av landegrensene kan de nordiske landene utvikle felles politikk og strategier for veitransport. Dette kan bidra til å takle vanlige utfordringer som trafikksikkerhet, luftforurensning og kø. Dette gjelder ikke minst i forhold til EU-reguleringen, hvor det ofte mangler en nordisk dimensjon i ministerrådet.

Endelig kan et nordisk samferdselsministerråd fremme felles forskning og innovasjon i transportsektoren. Dette kan føre til utvikling av ny teknologi og praksis som forbedrer effektiviteten, sikkerheten og miljømessig bærekraft i veitransport.

Det er viktig å merke seg at konkrete fordeler selvsagt vil avhenge av hvordan et nordisk samferdselsministerråd organiseres og gjennomføres, samt av hvor effektivt samarbeidet mellom de involverte landene er.

Nordic Logistics Association står klar til å bidra med inspirasjon og løsninger.