Runar Bålsrud: Regjeringens kutt i bistandsprogram passer dårlig med engasjementet i plastavtalen

Regjeringen vil avslutte bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast i 2024. 

Dette samsvarer ikke med regjeringens ønske om å ha en sentral rolle i det globale arbeidet mot plastforurensing.

Avfall Norge er prosjekteier for bistandsprosjektet Clean Oceans through Clean Communities, CLOCC, som er finansiert gjennom dette programmet. CLOCC jobber for å utvikle fungerende avfallssystemer i land som Indonesia og India.

Klimagassutslippene dobbelt så store som fra flytrafikken

Det meste av plastavfallet blir ikke kastet i havet, men ender opp der fordi man ikke har fungerende avfallsystemer på land. En Delterra-rapport viser at bare 39 prosent av avfall i lavinntektsland samles inn. Resten havner i naturen eller på fyllinger der det gjerne brennes åpent.

Det er dermed flere ganger så mye plast som brennes åpent enn som havner i havet. Disse åpne avfallsbålene gir store utslipp av klimagasser som CO2, metan og svart karbon. Utslippene fra åpen brenning av avfall anslås å være dobbelt så store som klimagassutslippene fra all flytrafikk. 

I tillegg siver det også ut store mengder metan fra alle fyllingene ettersom organisk materiale brytes ned. Dette utgjør 3-5 prosent av de globale klimagassutslippene. Her er det verdt å nevne at Norge har sluttet seg til et metanløfte der flere enn 100 land og organisasjoner lover å redusere 2020-nivået av metanutslipp med 30 prosent innen 2030.

Handler i stor grad om ressurstilgang

Klima- og utviklingspolitikk må sees i sammenheng om vi skal nå klimamål og sikre gode levevilkår for alle. Vi ser så vidt konturene av hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for flyktningestrømmer, matforsyning og det globale konfliktnivået.

I stor grad handler det om ressurstilgang. Her kommer sirkulærøkonomi inn. Sirkulærøkonomi handler om å gjenvinne og gjenbruke mest mulig, og ta ut minst mulig nye ressurser fra naturen. En fungerende sirkulærøkonomi er avhengig av gode avfallssystemer slik at færrest mulig av ressursene forsvinner - på fyllinger, i naturen eller i havet.

Vi håper regjeringen ser behovet for et bistandsprogram som går bredt ut og utnytter muligheten utviklingen av sirkulærøkonomi gir til å nå flere bærekraftsmål. Det viktigste grepet da er å gi bistand til utvikling av fungerende avfallssystemer i land som trenger å: 

• bekjempe marin forsøpling 
• redusere lokal forurensing som setter liv og helse i fare
• redusere klimautslipp
• effektivisere og sikre matproduksjonen (gjennom sirkulær bioøkonomi, dvs. utnytting av organisk/biologisk avfall til gjødsel og fôr.)
• redusere press på biologisk mangfold og viktige vannressurser 
• skape nye, bærekraftige arbeidsplasser

Norge og en rekke andre FN-land er med i High Ambition Coalition to End Plastic Pollution, som har som mål at den globale plastavtalen som er under utarbeidelse skal bli en omfattende og forpliktende avtale som fremmer sirkulærøkonomi, og som adresserer både plastindustri og -produsenter, avfallsinnsamling og -håndtering, og resirkulering. 

Å ha et bistandsprogram som støtter opp om økt sirkulærøkonomi vil være helt i tråd med ambisjonen.