Staten tilbyr 2,6 milliarder i årets jordbruksoppgjør. – Ikke tilstrekkelig

Mandag formiddag presenterte statens forhandlingsleder Viil Søyland tilbudet i årets jordbuksoppgjør.

− 2023 har vært et krevende år for norske bønder med kostnadsvekst, høye renter og dårlige avlinger, sa Søyland under pressekonferansen. 

På vegne av staten tilbyr hun jordbruket 2,62 milliarder kroner i årets oppgjør, og forslår en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 1,944 milliarder. 

Tilbudet innebærer et forslag om å tette inntektsgapet for bønder med 45.000 kr per årsverk

− Jeg viser med all mulig tydelighet at regjeringen prioriterer norsk jordbruk og matproduksjon høyt, sa Søyland. 

Årets jordbruksoppgjør ses i lys av stortingsmeldingen om økt selvforsyning og opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket som trådte i kraft for en måned siden. 

Må være forhandlingsvillig

Sist uke leverte og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag  på vegne av jordbruket sitt krav til årets året oppgjør, hvor de krevet 3,9 milliarder kroner.

I sitt krav ønsker jordbruket å tette inntektsgapet med 75.900 kr per årsverk, over 30.000 kr mer enn det regjeringen tilbyr.

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, mener at statens tilbud ikke at statens tilbud ikke tar situasjonen for landbruket alvorlig. 

− Det er en krevende situasjon for mange der ute, og vi mener at det tilbudet vi nå har fått ikke tar på alvor den situasjonen som landbruket er i. Dette er ikke nok til å snu den utviklingen som næringen er inni, sa Gimming under pressekonferansen.

− Hvis det skal være mulig å komme frem til en jordbruksavtale i år så må staten selv være betydelig forhandlingsvillig i det som er lagt frem i tilbudet, fortsatte han.

Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag uttrykte og misnøye med staten tilbud under dagens pressekonferanse.

− Hele matsystemet i Norge trenger en systemendring, der man setter matens egenverdi og alle bønders innsats i et helt annet fokus enn dette her, sa Solberg.

En tredjedel til klima

I tilbudet ligger det et sentralt premiss fra staten at jordbruksavtalen skal beveges i en mer klima- og miljøvennlig retning.

Som en del av tilbudet øker staten bevilgningene til ordninger med natur-, miljø-, og klimaeffekt med 1 milliard kroner. Dermed utgjør disse ordningene om lag en tredjedel av jordbruksavtalen.