Klimaarbeid i staten: Mer enn symbolpolitikk

Denne artikkelen ble først publisert i utgave 3/2025 av Stat & Styring, utgitt på Scandinavian University Press. For kilder og fotnoter, se originalartikkel. Lenke nederst i teksten. 

I Stat & Styring 4. september 2024 etterlyser Ingrid Mørk en mer systematisk og kunnskapsbasert tilnærming til bærekraftsarbeidet i staten. Hun peker særlig på behovet for bedre deling av erfaringer og løsninger på tvers av virksomheter – og advarer mot at manglende innsats kan svekke tilliten til offentlig sektor.

Fremover vil behovet for samhandling og samarbeid mellom statlige virksomheter bli enda viktigere. Fellesføringen for 2025 gir oss et tydelig insentiv: «I fellesføringen for 2025 er det stilt krav til alle statlige virksomheter om at de skal gjøre et systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, samt vurdere hvordan klimaendringene vil påvirke virksomheten.» Dette understreker behovet for felles innsats og koordinering for å nå våre klimamål.

Samtidig har regjeringen nylig lagt frem Stortingsmelding 35 (2024–2025) om Norges arbeid med bærekraftsmålene, som understreker at statlige virksomheter har en nøkkelrolle i å fremme sosial, økonomisk og miljømessig utvikling innenfor planetens tålegrenser. Meldingen gir en felles plattform og peker på behovet for helhetlig og samstemt innsats – også i offentlig sektor.

Denne artikkelen er ment som et konkret bidrag til dette arbeidet. Vi ønsker ikke å gi et fullstendig bilde av klimaarbeidet i staten, men å vise frem noen av tiltakene som er iverksatt i departementsfellesskapet – og hvilke resultater de har gitt. Vi løfter frem erfaringer med miljøledelse, bruk av styringsdata for å koble økonomi og klima, avfallshåndtering og miljømerkede innkjøp. Felles for tiltakene er at de er praktiske, målbare og gir innsikt i hvordan statlige virksomheter kan redusere sitt klimaavtrykk i praksis.

Målet er å inspirere til videre innsats og bedre deling av kunnskap og løsninger – både i staten og mellom offentlig og privat sektor. For å lykkes med grønn omstilling må vi gjøre mer av det som virker, og vi må gjøre det sammen.

Miljøledelse – system for kontinuerlig forbedring

Fellesføringen anmoder om en systematisk og helhetlig tilnærming og å innlemme arbeidet i virksomhetenes miljøledelsessystem. Et godt miljøledelsessystem, helst tredjepartsverifisert, er etter vår erfaring kritisk for å tilpasse fokuset og omfanget av miljøarbeidet til en organisasjons faktiske virksomhet. Slik sikrer vi kontinuitet og langsiktig fokus, og dermed bidrar det til en stadig mer miljøvennlig virksomhet.

Departmentsfellesskapet har jobbet med miljøledelse siden 2010. For å sikre en mer helhetlig og effektiv forvaltning er arbeidet siden 2018 organisert i et felles system for hele departementsfellesskapet. Miljøledelsessystemet gir departementsfellesskapet et styringsverktøy for å bevisstgjøre, evaluere, rapportere, forbedre miljøprestasjon og for å begrense vårt klimaavtrykk.

Integrering av miljøledelse i virksomhetenes eksisterende styringssystem kan bidra til at klima- og miljøhensyn blir en beslutningsfaktor slik vi allerede er vant til å vurdere økonomiske hensyn.

Styringsdata som verktøy for grønnere beslutninger

I en tid hvor kravene til bærekraftig forvaltning skjerpes, er det avgjørende at statlige virksomheter har tilgang til styringsdata som gjør det mulig å ta informerte og klimavennlige beslutninger. I departementsfellesskapet har vi derfor igangsatt et styringsdataprosjekt som kobler klimaregnskap med økonomidata – et grep som gir oss et mer helhetlig bilde av hvordan ressursbruken vår påvirker miljøet. Styringsdataprosjektet, et samarbeidsinitiativ mellom DFØ, DSS og enkelte departementer, ble etablert i kjølvannet av en artikkel publisert i Stat & Styring. Dette illustrerer hvordan deling av innspill og innovative tanker kan føre til at staten som helhet finner gode løsninger sammen.

Formålet er å gjøre det enklere å se sammenhenger mellom økonomiske prioriteringer og miljøpåvirkning. Ved å integrere klimadata i styringssystemene våre kan vi for eksempel vurdere hvordan ulike innkjøp, reisevaner eller driftsformer påvirker utslipp og ressursbruk – og dermed styre mer målrettet mot lavutslippsalternativer.

Dette er ikke bare et teknisk prosjekt, men et styringsgrep. Det handler om å gjøre klima til en integrert del av beslutningsgrunnlaget, ikke et tillegg. Prosjektet har allerede gitt oss bedre innsikt i hvilke områder som har størst potensial for utslippskutt, og hvordan vi kan prioritere tiltak som gir størst effekt.

Dette arbeidet er i tråd med regjeringens fellesføringer for 2024 og 2025, som stiller krav til at alle statlige virksomheter skal gjøre et systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk – og vurdere hvordan klimaendringene vil påvirke virksomheten. I Stortingsmelding 35 (2024–2025) om Norges arbeid med bærekraftsmålene fremheves det at statlige virksomheter spiller en sentral rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Meldingen varsler også en evaluering av effekten av fellesføringen, og at regjeringen vil vurdere om det er hensiktsmessig å innføre mer målrettede og varige krav for drift og anskaffelser i staten.

For noen virksomheter kan det være nyttig å ha data om eget klimaavtrykk. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) ser nå på hvordan utslippsdata fra leverandører av varer og tjenester til forvaltningen kan dokumenteres, og vurderer hvordan rapportering på klimaavtrykk mest effektivt kan løses. Dette understreker behovet for felles standarder og sammenlignbare data – og for at vi deler erfaringer og løsninger på tvers.

Styringsdataprosjektet er et eksempel på hvordan staten kan gå foran i arbeidet med å gjøre klima til en integrert del av styringen. Vi håper flere vil bli med på reisen og bidra med innsikt, data og erfaringer.

Avfallshåndtering – små grep, store gevinster

Avfall er en av de mest synlige klima- og miljøutfordringene i hverdagen og et område hvor statlige virksomheter har betydelig påvirkningskraft. Avfallshåndtering er et område hvor små grep kan gi store gevinster – både for miljøet og for økonomien.

Avfallsutfordringene er en konsekvens av godt innarbeidede, men utdaterte lineære forretningsmodeller som også bidrar til en økende ressurskrise. Færre ressurser er tilgjengelige, ressursene til rådighet er mindre tilgjengelige, og dermed øker også kostnadene. Å løse avfalls- og ressursutfordringene krever derfor en omstilling til mer sirkulære forretningsmodeller.

I departementsfellesskapet er det jobbet målrettet med forbedring av avfallshåndteringen, og utviklingen i avfallsmengdene følges tett. Kildesortering er kritisk for en sirkulær omstilling og bidrar også til effektivisering av avfallslogistikken i et bygg. Departementsfellesskapet har over årene vært med på å utvikle smarte avfallsbeholdere som komprimerer avfallet i kontorarealer og toaletter. De komprimerende avfallsbeholderne reduserer tømmefrekvensen fra daglig til gjennomsnittlig ukentlig tømming avhengig av avfallsfraksjon. Slik effektiviseres avfallslogistikken og arbeidsbelastningen for renholderne. Komprimeringen og overgangen til tøyposer i avfallsbeholderne på toaletter har redusert det årlige forbruket av plastposer til avfall med 18 000. Den aller mest interessante effekten av komprimerende avfallsbeholdere er at det insentiverer arbeidet med avfallsreduksjon, da tømmefrekvensene reduseres i takt med avfallsminimeringen.

Enkle avfallsanalyser viste at restavfallet i departementsfellesskapet domineres av engangsemballasje for hurtigmat eller ta-med-mat og drikkebegre fra kantinene. En påfølgende innkjøpsanalyse viste at det ble benyttet årlig omkring 90 000 engangsbeholdere for mat i den største kantinen i regjeringskvartalet. Pilotprosjektet «Pantus» ble derfor lansert i 2023.

Prosjektet utviklet en ny løsning som består av en ombruksmatboks og et tilhørende pantesystem. Løsningen er et resultat av samarbeid med et norsk oppstartsselskap og departementsfellesskapets kantineleverandør. Løsningen er nå tilgjengelig i to kantiner i regjeringskvartalet og resulterer i en årlig reduksjon av i underkant av 100 000 engangsbeholdere. Tiltaket reduserer unødvendig ressursbruk, reduserer mengden restavfall og reduserer tømmefrekvensen av restavfall i kontorarealene.

Et annet tiltak som departementsfellesskapet har iverksatt, er pilotering av en løsning som erstatter bruken av flytende håndsåpe på toaletter. Flytende såpe byttes ut med en dispenser med faste såpestykker som kvernes til små såpeflak. Tiltaket har flere gevinster; plastavfallet fra såpebeholdere eliminerer årlig forbruk av 2000 såpebeholdere som ender opp i restavfall med typisk 20 % såpe igjen. Videre inneholder flytende såpe 70–80 % vann, og dermed oppnås utslippskutt knyttet til transport fordi de nye såpestykkene krever langt mindre plass. I tillegg reduseres vannforbruket ved produksjonen av såpen med inntil 95 % sammenlignet med flytende såpe.

Årlig ender store mengder håndtørkepapir i restavfallet, og med det endes kretsløpet før det må. Departementsfellesskapet har innført en mer sirkulær løsning der håndtørkepapir blir sortert ut og sendt direkte til fabrikk for gjenvinning til nytt tørkepapir. Løsningen vil, når den er fullstendig etablert, redusere mengden restavfall i departementsfellesskapet med 7,5 tonn i året.

Tiltakene over viser at «små grep» monner, og samlet sett utgjør store gevinster. Det er viktig at vi lærer og deler erfaringer med hverandre ved å se hvilke tiltak som fungerer, og hvordan vi kan samarbeide mer for å oppnå større gevinster samlet sett. Men vi trenger mer deling av erfaringer for å kunne sikre at gode løsninger kan skaleres videre til andre virksomheter utover departementsfellesskapet.

Styring gjennom markedet

Statlige innkjøp har stor påvirkningskraft. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 650 milliarder kroner årlig. Dette gir oss en unik mulighet til å påvirke markedet i en mer bærekraftig retning. Ved å etterspørre innovative, sirkulære, miljøvennlige produkter og tjenester kan vi bidra til å drive utviklingen i riktig retning.

Det mest miljøvennlige valget er ofte å unngå nye innkjøp. Men når behovet oppstår, er miljømerkede produkter et viktig alternativ som ivaretar klima- og miljøhensyn. Samtidig må miljømerkede produkter oppfylle strenge krav som dekker hele produktets livssyklus. Ved å velge slike produkter sender vi et tydelig signal til markedet.

Et av departementsfellesskapets interne miljømål er knyttet til innkjøp, hvor 30 prosent av innkjøpene innen produktkategoriene forbruksartikler og møbler skal være miljømerkede innen 2025. I 2022 fikk departementsfellesskapet på plass en ny fellesavtale for kontormøbler med tydelige krav til miljømerking. Resultatet er klart: Andelen miljømerkede møbelinnkjøp har økt fra 8 % i 2018 til hele 77 % i 2024. Det er en betydelig forbedring – og langt over målet. For forbruksartikler har andelen økt fra 14 % i 2018 til 51 % i 2024. Dette viser at vi har etablert gode rutiner, og signaliserer våre forventninger til markedet.

I tillegg til en økt andel miljømerkede innkjøp har vi ambisjoner om å redusere innkjøp i departementsfellesskapet. Ved å få på plass styringsdatasystemet som nevnes tidligere i artikkelen, vil vi få bedre oversikt over miljøavtrykkene knyttet til det enkelte innkjøpet og den enkelte aktiviteten. Vi håper å benytte oss av økt tilgjengelighet og synlighet av styringsdata for å forlenge produktenes levetid, øke gjenbruksgraden på tvers av departementene og identifisere hvilke innkjøp vi bør redusere eller unngå.

Samtidig kan denne informasjonen gi oss grunnlag for å dele kunnskap om innkjøpsrelaterte miljøtiltak på tvers av offentlig forvaltning. Statens innkjøpssenter inngår og forvalter fellesavtaler for statlig sektor, og vi håper at konkrete tiltak – både fra departementsfellesskapet og andre statlige virksomheter – kan skape diskusjon om hvilke løsninger som kan og bør gjøres tilgjengelig på tvers av offentlig forvaltning. Statens innkjøpsmakt er sterkest når den er koordinert og spisset, og det fordrer standardisering og økt samarbeid.

Fra enkelttiltak til felles retning

Klimaarbeidet i staten er i utvikling. Vi har fortsatt et stykke igjen før vi når våre egne mål – og enda lenger før vi kan si at vi gjør nok. Men som Ingrid Mørk skriver: Vi må starte med det vesentlige, bygge kompetanse, sette mål og – ikke minst – dele kunnskap.

Dette samsvarer med regjeringens budskap i Stortingsmelding 35, der det pekes på behovet for å koble bærekraftsmålene til konkrete samfunnsutfordringer og styrke innsatsen der Norge har størst forbedringspotensial. Statlige virksomheter har både ansvar og mulighet til å gå foran – og til å vise hvordan bærekraft kan integreres i styring og praksis.

Denne artikkelen er et bidrag til det fjerde rådet: å lære av hverandre. Ved å synliggjøre tiltak, resultater og utfordringer håper vi å inspirere til videre innsats og til mer åpenhet. Har du erfaringer, løsninger eller spørsmål du vil dele? Del dine erfaringer – sammen kan vi gjøre det lettere å gjøre rett.

Forfatterne arbeider i henholdsvis Departementenes Sikkerhets- og serviceorganisasjon (Nygård og Nguyen) og i Departementet for forvaltning og digitalisering.

Teksten ble opprinnelig publisert på Scandinavian University Press. Det kan ha vært gjort mindre endringer i teksten, blant annet når det gjelder titler, mellomtitler, bilder og fotnoter.

Nygård, B., Nguyen, L. L., Tveter, M. S. (2025). Klimaarbeid i staten: Mer enn symbolpolitikk. Stat & Styring, 35(3), 66-70. https://doi.org/10.18261/stat.35.3.11

Publisert av Altinget under lisens CC BY 4.0