Debatt

Pål Behrens: Temperaturen rundt begrepet «arbeidslinja» har økt

– Det er viktig og nødvendig at politikerne fremhever at det skal lønne seg å jobbe og i tillegg har ordninger som bygger opp under arbeidslinja, skriver advokat Pål Behrens i Finansforbundet.

Finansbransjen trenger en radikal holdningsendring
til seniormedarbeidere, mener advokat Pål Behrens i Finansforbundet.
Finansbransjen trenger en radikal holdningsendring til seniormedarbeidere, mener advokat Pål Behrens i Finansforbundet.
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Temperaturen og engasjementet rundt begrepet «arbeidslinja» har økt i det siste og en av Støres mest siterte uttalelse under sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte var «ikke kødd med arbeidslinja».

Burde være ukontroversielt

Behovet for et så klart statement på nettopp Arbeiderpartiets landsmøte kan synes underlig, men skyldes nok at krefter på venstresiden i partiet og partier til venstre for Arbeiderpartiet har vært mer opptatt av å sikre at store grupper, som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet, også må sikres en rimelig kjøpekraftsutvikling i den krevende tiden vi er i nå.

Les også

Det er naturlig og rimelig og burde være ukontroversielt. Nettopp for å kunne sikre at disse gruppene også får en fornuftig økonomisk utvikling fremover, er det ekstra viktig å støtte opp under arbeidslinja.

Debattstafetten «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?»:

Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.

Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.

Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.

Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».

Tidligere innlegg i stafetten

Statens fremtidige inntekter er helt avhengig av at vi klarer å opprettholde en høy sysselsetting i befolkningen. Det må derfor jobbes mer målrettet og systematisk for å sikre en høy sysselsetting på lang sikt. Det er derfor viktig og nødvendig at politikerne fremhever at det skal lønne seg å jobbe og i tillegg har ordninger som bygger opp under arbeidslinja.

Krever bevisste politiske prioriteringer

Det er ikke bærekraftig å la pensjonsalderen stå uendret mens levealderen øker og flere faller utenfor arbeidslivet. 

Pål Behrens
advokat (H) og leder Arbeidsliv, Finansforbundet
Det grønne skiftet og digitaliseringen av samfunnet vil stille store kompetansekrav til det fremtidige arbeidslivet og det krever god planlegging og bevisste politiske prioriteringer.

Det er skremmende å se de voldsomme protestene i Frankrike mot å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Det er ikke bærekraftig å la pensjonsalderen stå uendret mens levealderen øker og flere faller utenfor arbeidslivet.  

Det er også viktig at vi i Norge tilrettelegger for at flere kan stå lenger i arbeid. Etter at AFP (avtalefestet førtidspensjon) ble innført i tariffbundne virksomheter i 1989 har store deler av arbeidslivet fått mulighet og valgt å pensjonere seg fra 62 års alder.

Les også
 

Økonomisk attraktivt å stå lenge i arbeid

Det som i utgangspunktet var ment å gjelde ansatte som på grunn av fysisk krevende jobber hadde behov for tidligpensjonering, gjelder nå store grupper ansatte som strengt tatt ikke har tilsvarende behov for å gå ut av arbeidslivet.

Pål Behrens
advokat (H) og leder Arbeidsliv, Finansforbundet
Det som i utgangspunktet var ment å gjelde ansatte som på grunn av fysisk krevende jobber hadde behov for tidligpensjonering, gjelder nå store grupper ansatte som strengt tatt ikke har tilsvarende behov for å gå ut av arbeidslivet.

Her er det viktig at pensjonsordningene og politikerne legger til rette og viderefører ordninger som gjøre det økonomisk attraktivt å stå lenge i arbeid. Parallelt må arbeidsgivere i langt større grad enn i dag tilrettelegge for at seniorer både får mulighet og blir oppmuntret til å stå lenger i jobben. Her syndes det en god del.

Les også

Trenger radikal holdningsendring

Jeg kan bruke finansbransjen som eksempel - hvor mange ansatte føler et indirekte og tidvis også direkte press om å slutte etter hvert som de passerer AFP grensen på 62 år. Det er etter mitt syn et meget uheldig utviklingstrekk og her trenger vi en radikal holdningsendring til seniormedarbeidere. Det gjelder nok helt sikkert også innenfor mange andre bransjer enn finans.

Det er svært bekymringsfullt at så mange unge faller utenfor arbeidslivet. Nå er det mange årsaker til det og krevende tider kan bidra til at enda flere ikke blir en del av fremtidens arbeidsliv. Det er derfor avgjørende at politikere på tvers av partigrenser innser alvoret og i langt større utstrekning enn i dag aktivt tar grep for å sikre at våre ungdommer etter hvert kommer i meningsfylt arbeid.

Polarisert politisk debatt

Den største faren er om disse viktige og vanskelige utfordringene leder til en polarisert politisk debatt hvor svake grupper settes opp mot hverandre og fokuset blir på fordeling istedenfor verdiskaping. Det vil være særdeles lite konstruktivt og konsekvensene blir over tid mindre til fordeling til alle grupper. 

Les også

Omtalte personer

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00