Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det virker som venstresiden ikke forstår at offentlige overføringer må betales fra et sted

Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.

Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.

Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.

Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».

Andre innlegg i stafetten

• 26. juni: «Arbeidslinja har blitt en fattigdomslinje» av Freddy André Øvstegård (SV), stortingsrepresentant og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.
• 23. juni: «Vi må faktisk stimulere mennesker til å jobbe», tilsvar til Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne, av Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen.
• 22. juni: «Debatten sporer av med politiske slagord», tilsvar til Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen fra Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne.
• 16. juni: «Det er alltid et men med Arbeiderpartiet», tilsvar til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) fra KrF-leder Olaug Bollestad.
• 15. juni: «La arbeidslinjen bli en velferdslinje», tilsvar til Heidi Nordby Lunde av Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen.
• 13. juni: «Arbeidslinjen er viktig for familien», tilsvar til Bollestad fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
• 12. juni: «Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre» av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
• 12. juni: «Arbeidslinjen er ikke viktigere enn familien» av Olaug Bollestad, partileder i Kristelig Folkeparti.
• 8. juni: «Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig» av Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita.
• 5. juni: «Vi får ikke flere arbeidstakere fremover. Så lederne må ta vare på folkene de allerede har» av Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
• 2. juni: «Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid» av Honoratte Muhanzi, leder for Velferdsalliansen.
• 30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.
• 30. mai: «Vi står alle på arbeidslinjens skuldre» av Henrik Asheim, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Høyre.
• 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
• 26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.
• 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
• 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
• 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
• 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
• 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
• 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.