Finans Norge: Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre arbeidslinja
Norge trenger alle hodene og hendene vi har. For å opprettholde en produktiv og konkurransedyktig arbeidsstyrke trenger vi arbeidslinja. I et arbeidsliv med stadig høyere kompetansekrav må vi etter- og videreutdanne de som står i fare for å falle utenfor, skriver Therese Høyer Grimstad, arbeidslivsdirektør i Finans Norge.
Therese Høyer Grimstad
Arbeidslivsdirektør, Finans NorgeArbeidslinja har vært et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv i flere tiår. Prinsippet har gått ut på at det å være i arbeid er en viktig verdi for både samfunnet og den enkelte. Dette prinsippet har blitt brukt som en rettesnor for politikkutforming, og har vært med på å forme mange av dagens velferdsordninger.
Den siste tiden har imidlertid begrepet «arbeidslinjen» fått en stadig mer negativ klang. I dyrtid med høyere priser og renteutgifter vil det være de med minst som merker effektene hardest. Når de største forskjellene i Norge er mellom de i jobb, og de utenfor arbeidslivet, er det forståelig at debatten om arbeidslinjen og dens intensjoner blomster opp på nytt.
Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.
Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.
Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.
Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».
Andre innlegg i stafetten
- 29. juni: «Evig og tro til Arbeidslinja faller!» av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, og Hege Moen, veileder i Nav.
- 26. juni: «Det virker som venstresiden ikke forstår at offentlige overføringer må betales fra et sted» av Dagfinn Henrik Olsen (FrP), stortingsrepresentant.
- 26. juni: «Arbeidslinja har blitt en fattigdomslinje» av Freddy André Øvstegård (SV), stortingsrepresentant og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.
- 23. juni: «Vi må faktisk stimulere mennesker til å jobbe» tilsvar til Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne, av Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen.
- 22. juni: «Debatten sporer av med politiske slagord», tilsvar til Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen fra Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne.
- 16. juni: «Det er alltid et men med Arbeiderpartiet», tilsvar til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) fra KrF-leder Olaug Bollestad.
- 15. juni: «La arbeidslinjen bli en velferdslinje», tilsvar til Heidi Nordby Lunde av Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen.
- 13. juni: «Arbeidslinjen er viktig for familien», tilsvar til Bollestad fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre» av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Arbeidslinjen er ikke viktigere enn familien» av Olaug Bollestad, partileder i Kristelig Folkeparti.
- 8. juni: «Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig» av Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita.
- 5. juni: «Vi får ikke flere arbeidstakere fremover. Så lederne må ta vare på folkene de allerede har» av Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
- 2. juni: «Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid» av Honoratte Muhanzi, leder for Velferdsalliansen.
- 30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.
- 30. mai: «Vi står alle på arbeidslinjens skuldre» av Henrik Asheim, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Høyre.
- 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
- 26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.
- 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
- 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
- 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
- 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
- 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
- 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.
Ulike utfordringer
Vi må være oppmerksomme på at mennesker har ulike utfordringer som gjør det vanskelig å henge med i arbeidslivet. Mange har dessverre ikke fullstendig arbeidsevne. Dette kan skyldes helseproblemer, funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer utenfor deres kontroll.
Det er mange yrker og bransjer som har opplevd store endringer de siste årene, og som krever stadig høyere kompetanse. Dette kan være innenfor teknologi, IT, helse, finans og mange andre områder. De som ikke har oppdatert sin kompetanse, kan oppleve at de ikke lenger er attraktive på arbeidsmarkedet.
Stadig økende krav
I dagens arbeidsliv stilles det stadig økende krav til kompetanse og ferdigheter. Norsk økonomi er avhengig av høy produktivitet og konkurransekraft, og dette krever at arbeidsstyrken kontinuerlig utvikler seg. Dagens arbeidsgivere er ikke opptatt av billig arbeidskraft, men ser i større grad etter ansatte som kan bidra med kvalitet og innovasjon i arbeidet.
Denne polariseringen kan rokke ved prinsippene bak den nødvendige arbeidslinja.
Therese Høyer Grimstad
Arbeidslivsdirektør, Finans Norge
Dette stiller store krav til arbeidstakernes kompetanseutvikling. For de som har nok med å komme seg på jobb hver dag, er dette ekstra krevende. Flere kan dessverre oppleve at arbeidshverdagen blir hardere, arbeidsmarkedet smalere, lønningene relativt lavere, og insentivene for å jobbe svakere. Om denne gruppen blir for stor, fører det til en todeling i arbeidsmarkedet: De med etterspurt kompetanse og de uten den etterspurte kompetansen. Denne polariseringen kan rokke ved prinsippene bak den nødvendige arbeidslinja.
Vår viktigste oppgave
Det er viktig å understreke at intensiver for å få flere i arbeid fortsatt er viktig for samfunnet. Norge er avhengig av at flere står i arbeid, både for å finansiere velferdsstaten og for å sikre økonomisk vekst. Sysselsettingsgraden blant personer i arbeidsfør alder er et viktig måltall for å vurdere hvordan vi lykkes som nasjon. For å beholde og helst øke sysselsettingsgraden, må derfor arbeidslinja bestå.
For å beholde og helst øke sysselsettingsgraden, må derfor arbeidslinja bestå.
Therese Høyer Grimstad
Arbeidslivsdirektør, Finans Norge
Vår viktigste oppgave er derfor å hindre at folk havner utenfor arbeidslivet. Når man først er utenfor, blir veien tilbake lengre. For å forhindre utenforskap, må vi passe på at alle har de nødvendige verktøyene for å klare å holde følge i utviklingen. Arbeidsgivere har et ansvar for å tilby relevant og oppdatert opplæring og etterutdanning til sine ansatte. Samtidig er det viktig at det offentlige tilbyr gode utdanningsmuligheter. Finans Norge har i flere høringsrunder tatt til orde for flere etter- og videreutdanningstilbud som er fleksible og modulbaserte og som gjør det mulig for arbeidstakere å tilegne seg den kompetansen som kreves i dagens arbeidsliv.
Færrest mulig bør havne utenfor!
Selv om det kan være krevende å holde tritt med utviklingen i arbeidslivet, kan det også være svært givende. Mange mennesker opplever at de får en større faglig og personlig utvikling gjennom å tilegne seg ny kunnskap og erfaring.
Det er viktig at alle har tilgang til relevant opplæring og etterutdanning, uavhengig av alder, bakgrunn og tidligere utdanning.
Therese Høyer Grimstad
Arbeidslivsdirektør, Finans Norge
Det er derfor viktig at alle har tilgang til relevant opplæring og etterutdanning, uavhengig av alder, bakgrunn og tidligere utdanning. Det er avgjørende for å sikre at mennesker som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, får nye muligheter.
Skal vi ta vare på folkene våre, og sikre fremtidens statsfinanser, krever det at samfunnet legger til rette for relevant etter- og videreutdanning. Samtidig som hver og en av oss må ta et ansvar for å videreutvikle kompetansen og følge utviklingen i arbeidslivet. Færrest mulig bør havne utenfor!