Velferdsalliansen: Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid

Frykter å gå over inntektsgrensen

Vi trenger en arbeidslinje og inkludering i arbeidsmarkedet tilpasset også behovene til de svakeste i samfunnet, langt fra arbeidslivet.

Det finnes utrolig mange uføre som savner å være i arbeid. De har mistet mange av de relasjonene man får gjennom en sosial arbeidshverdag og savner å bidra til noe mer enn seg selv. I dag er det spesielt utfordrende for uføre å drive meningsfull medvirkning med den arbeidsevnen de har. En av de store årsakene til dette er inntektsrammen som er på 0,4 G. Dette utgjør ca. 44.000 kr i året, som tilsvarer 3600 kr i måneden, som igjen betyr cirka 2–4 møter.

Hvis en som mottar uføretrygd ønsker å bidra med sine evner gjennom medvirkning i forskningsprosjekter, styrer eller brukergrupper i Nva, gjør denne inntektsgrensen det svært vanskelig. I frykten for å gå over inntektsgrensen sin og påvirke trygdebeløpet, er det mange som tvinges ut av slik aktivitet. Denne frykten må sees i sammenheng med økte utgifter ellers i samfunnet, knyttet til blant annet avgifter på matvarer, strømpriser og drivstoff.

Ikke alle kan arbeide fulltid

Mange unge som ikke klarer å fullføre grunnskole eller videregående skole, samt de som står i fare for å bli uføre på grunn av sykdom eller psykiske lidelser, står overfor store utfordringer når det gjelder å skaffe seg en relevant jobb. Dette skyldes ofte mangel på relevant arbeidserfaring og utdanning, som er viktige faktorer for å lykkes i arbeidslivet. Regjeringen og Nav må også innse at ikke alle kan arbeide/studere på fulltid. Skole og arbeid må i større grad tilpasses individet, med fokus på å motivere og bygge opp den enkelte der de står. 

Arbeidslinjen har særlig negativ innvirkning på innvandrere ved å legge til rette for en ensidig tilnærming til integrering og inkludering i arbeidsmarkedet. 

Honoratte Muhanzi
Leder, Velferdsalliansen

Arbeidslinjen har særlig negativ innvirkning på innvandrere ved å legge til rette for en ensidig tilnærming til integrering og inkludering i arbeidsmarkedet. Dette kan gjøre det vanskeligere for innvandrere å finne arbeid og å komme inn i arbeidsmarkedet på like vilkår som majoritetsbefolkningen.

Innvandrere møter barrierer

Barrierene som innvandrere møter i arbeidsmarkedet kan skyldes en rekke faktorer, som mangel på språkferdigheter, anerkjennelse av kvalifikasjoner, og diskriminering. Regjeringen, kommunene, og Nav må sikre tilgang til tilstrekkelig og passende språkopplæring. Språkopplæring er en nøkkelkomponent i å lette innvandreres tilpasning til arbeidsmarkedet, og opplæringen bør være fleksibel og tilpasset den enkeltes behov og nivå.

Regjeringen må sammen med universitetene finne løsninger som gjør det mer effektivt å akkreditere utdanningen og kvalifikasjonene til innvandrere som måtte flykte fra hjemmene sine. Ellers risikere vi at innvandrere ender opp i lavtlønnede jobber som ikke er faglig relevant for deres kompetanse, som igjen kan føre til økt fattigdom, sosial ekskludering, og en følelse av at det Norske samfunnet ikke tar dem på alvor.

Det er på tide at vi som samfunn tar et oppgjør med arbeidslinjen og sørger for at den blir til et verktøy som virkelig hjelper de som trenger støtte til å komme seg ut i arbeidslivet. Det er på tide at vi sørger for at alle har muligheten til å bygge en fremtid for seg selv, ikke bare de med mest privilegier. 

Regjeringen må sammen med universitetene finne løsninger som gjør det mer effektivt å akkreditere utdanningen og kvalifikasjonene til innvandrere som måtte flykte fra hjemmene sine. 

Honoratte Muhanzi
Leder, Velferdsalliansen