Debatt

Andreas C. Halse: Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser

Plikt og rett til arbeid gjennomsyrer hele den norske samfunnsmodellen. Integreringspolitikken viser hvorfor, skriver fagsjef i Tankesmien Agenda, Andreas C. Halse, i Altingets debattstafett om arbeidslinja.

Arbeidslinjen står ikke i veien for å diskutere nødvendige justeringer av enkelte offentlige ytelser. Men arbeidslinjen handler om mer enn bare størrelsen på ulike offentlige ytelser, skriver Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
Arbeidslinjen står ikke i veien for å diskutere nødvendige justeringer av enkelte offentlige ytelser. Men arbeidslinjen handler om mer enn bare størrelsen på ulike offentlige ytelser, skriver Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.Foto: Tankesmien Agenda/Altinget
Andreas Christiansen Halse
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Arbeidslinjen består av to kjerneelementer. For det første at vi bruker store ressurser på å få folk i arbeid. For det andre at det, som hovedregel, skal være bedre betalt å jobbe enn å leve på offentlige ytelser.

Når arbeidslinjen diskuteres er det som regel det andre elementet som diskuteres. Derfor vil jeg skrive litt om det første.

Debattstafetten «Har arbeidslinja blitt et skjellsord»:

Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.

Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.

Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.

Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».

Andre innlegg i stafetten

Del av samfunnskontrakten

Arbeidslinjen handler nemlig om mer enn trygd. Og det er mer enn et politisk slagord. Det er en tenkemåte som gjennomsyrer hele samfunnsmaskineriet. Utdanningssystemet, sosialsektoren, integreringssektoren, og til og med næringspolitikken, er eksempler på områder hvor premisset om å få folk ut i arbeid ligger til grunn.

Arbeidslinjen handler om hvordan det tenkes, prioriteres og jobbes i hele den norske forvaltningen. Denne linjen er en del samfunnskontrakten, og har gitt oss verdens beste velferdsstat.

Denne samfunnskontrakten er særlig synlig i integreringspolitikken.

Når nye mennesker kommer til Norge, stiller vi opp med en bred integreringsinnsats. Det handler om å lære norsk, legge til rette for deltakelse i sivilsamfunnet, og å jobbe for frihet fra vold og negativ sosial kontroll. Arbeid er avgjørende for alt. La meg nevne noen eksempler:

1. En innvandrer som kommer til Norge, bruker den første tiden på introduksjonsprogrammet.

Her lærer hun om norsk samfunnsliv, får bygget videre på sin kompetanse, lærer seg norsk og forberedes på arbeidslivet. Mens hun deltar i programmet, lønnes hun av den norske stat. Deretter går hun ideelt sett videre til jobb eller utdanning. 

Arbeidslinjen er en del samfunnskontrakten, og har gitt oss verdens beste velferdsstat.

Andreas C. Halse
Fagsjef, Tankesmien Agenda

For mange stopper utviklingen opp dersom man ikke kommer inn i arbeid. Det er vanskelig å lære seg norsk dersom du ikke har kollegaer du kan snakke med. Det er vanskelig å bli integrert hvis man ikke tar del i det norske fellesskapet. Og det er en dårlig følelse å ikke få mulighet til å bidra.

2. Flere som flykter til Norge, kommer fra land med konservative syn på kvinner, seksualitet og familiestrukturer.

Derfor bruker vi store ressurser på å jobbe mot negativ sosial kontroll, og for alles rett til å leve frie liv.

Negativ sosial kontroll kan innebære strenge krav om å holde seg hjemme, etterleve religiøse påbud eller forbud mot kontakt med menn utenfor familien.

Arbeid er den beste måten å bygge opp under kvinners rett til å leve frie liv. Egne penger gjør det mulig å bryte ut av skadelige forhold. Arbeid gjør det vanskeligere for en kontrollerende ektefelle å styre partneres liv.

En forventning om å komme i arbeid gjør det enklere for sårbare kvinner å argumentere for at de må ut i jobb. Det kan være et effektivt motsvar til religiøse og kulturelle begrunnelser for å stå utenfor arbeidslivet. Dette styrker kvinner som vil ut i arbeid, men blir forsøkt holdt hjemme ved hjelp av negativ sosial kontroll. Dersom forventningen om arbeid forsvinner, vil presset til å holde seg hjemme kunne bli for sterkt for mange. 

Les også

3. Hovedstrategien for å få innvandrere i arbeid er gjennom utdanning og kompetanse.

Dette er dyre tiltak, men kostnaden av at folk står utenfor er langt høyere. Vi trenger at så mange som mulig bidrar i arbeidslivet. Alternativet er ikke bare at det blir vanskeligere å finansiere velferdsstaten. Det vil også svekke oppslutningen om universelle velferdsgoder dersom mange av de som kommer hit står utenfor arbeidslivet og legger et for stort press på offentlige finanser og velferdstjenestene.

Det handler om mer enn størrelsen på trygd

Alternativet er at mennesker som kommer til Norge risikerer å miste både frihet og muligheter. Det har verken Norge eller de som kommer hit råd til.

Andreas C. Halse
Fagsjef, Tankesmien Agenda
Arbeidslinjen står ikke i veien for å diskutere nødvendige justeringer av enkelte offentlige ytelser. Men arbeidslinjen handler om mer enn bare størrelsen på ulike offentlige ytelser. 

Det handler om hvordan det tenktes og jobbes i hele forvaltningen. Og det handler om hvordan vi prioriterer de store ressursene i samfunnet.

Det er en tilnærming som bør videreføres og forsterkes, ikke forkastes. Alternativet er at mennesker som kommer til Norge risikerer å miste både frihet og muligheter.

Det har verken Norge eller de som kommer hit råd til.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024