Andreas C. Halse: Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser

Arbeidslinjen består av to kjerneelementer. For det første at vi bruker store ressurser på å få folk i arbeid. For det andre at det, som hovedregel, skal være bedre betalt å jobbe enn å leve på offentlige ytelser.

Når arbeidslinjen diskuteres er det som regel det andre elementet som diskuteres. Derfor vil jeg skrive litt om det første.

Del av samfunnskontrakten

Arbeidslinjen handler nemlig om mer enn trygd. Og det er mer enn et politisk slagord. Det er en tenkemåte som gjennomsyrer hele samfunnsmaskineriet. Utdanningssystemet, sosialsektoren, integreringssektoren, og til og med næringspolitikken, er eksempler på områder hvor premisset om å få folk ut i arbeid ligger til grunn.

Arbeidslinjen handler om hvordan det tenkes, prioriteres og jobbes i hele den norske forvaltningen. Denne linjen er en del samfunnskontrakten, og har gitt oss verdens beste velferdsstat.

Denne samfunnskontrakten er særlig synlig i integreringspolitikken.

Når nye mennesker kommer til Norge, stiller vi opp med en bred integreringsinnsats. Det handler om å lære norsk, legge til rette for deltakelse i sivilsamfunnet, og å jobbe for frihet fra vold og negativ sosial kontroll. Arbeid er avgjørende for alt. La meg nevne noen eksempler:

1. En innvandrer som kommer til Norge, bruker den første tiden på introduksjonsprogrammet.

Her lærer hun om norsk samfunnsliv, får bygget videre på sin kompetanse, lærer seg norsk og forberedes på arbeidslivet. Mens hun deltar i programmet, lønnes hun av den norske stat. Deretter går hun ideelt sett videre til jobb eller utdanning. 

Arbeidslinjen er en del samfunnskontrakten, og har gitt oss verdens beste velferdsstat.

Andreas C. Halse
Fagsjef, Tankesmien Agenda

For mange stopper utviklingen opp dersom man ikke kommer inn i arbeid. Det er vanskelig å lære seg norsk dersom du ikke har kollegaer du kan snakke med. Det er vanskelig å bli integrert hvis man ikke tar del i det norske fellesskapet. Og det er en dårlig følelse å ikke få mulighet til å bidra.

2. Flere som flykter til Norge, kommer fra land med konservative syn på kvinner, seksualitet og familiestrukturer.

Derfor bruker vi store ressurser på å jobbe mot negativ sosial kontroll, og for alles rett til å leve frie liv.

Negativ sosial kontroll kan innebære strenge krav om å holde seg hjemme, etterleve religiøse påbud eller forbud mot kontakt med menn utenfor familien.

Arbeid er den beste måten å bygge opp under kvinners rett til å leve frie liv. Egne penger gjør det mulig å bryte ut av skadelige forhold. Arbeid gjør det vanskeligere for en kontrollerende ektefelle å styre partneres liv.

En forventning om å komme i arbeid gjør det enklere for sårbare kvinner å argumentere for at de må ut i jobb. Det kan være et effektivt motsvar til religiøse og kulturelle begrunnelser for å stå utenfor arbeidslivet. Dette styrker kvinner som vil ut i arbeid, men blir forsøkt holdt hjemme ved hjelp av negativ sosial kontroll. Dersom forventningen om arbeid forsvinner, vil presset til å holde seg hjemme kunne bli for sterkt for mange.