Nav-direktøren: – Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy

Målet vårt er ikke å tvinge syke mennesker som ikke kan jobbe til å gjøre det. Det er å hjelpe de mange som står på utsida av arbeidslivet til å komme på innsida. For det er det flertallet av dem ønsker.

Har arbeidslinja blitt et skjellsord?

Slik lyder spørsmålet Altinget har invitert meg til å skrive om.

Så la meg svare først som sist: Slik vi i Nav definerer arbeidslinja, er den på ingen måte et skjellsord. Når noen søker hjelp hos oss, bruker vi mye tid og krefter på å lete etter hans eller hennes muligheter for arbeid og aktivitet.

Ikke bare fordi det er viktig at så mange som mulig er i jobb for å opprettholde det norske velferdssamfunnet og dekke behovet for arbeidskraft. Men også fordi de fleste som søker hjelp hos oss, har et oppriktig ønske om å jobbe og forsørge seg selv og familien sin, og fordi det å være i jobb er et gode på så veldig mange vis – både for enkeltmennesker og samfunn.

Jeg synes disse perspektivene mangler i dagens debatt.

Økende utfordringer

25. april la vi fram Navs omverdensanalyse, som omhandler årene fram til 2035. Den viser at utviklingen vi ser i dag, vil gå enda raskere, og at utfordringene vi har i dag, vil vokse seg enda større i årene som kommer. Det blir flere eldre som trenger tjenester, og færre yngre som kan levere og finansiere tjenestene de trenger. Endringene i arbeidslivet kommer til å gå enda raskere, og mangelen på arbeidskraft kommer til å bli enda større. Vi kommer med andre ord til å trenge alle kloke hoder og sterke hender som er å oppdrive.

Et ønske om å bidra

I debatten om arbeidslinja sies det ofte at de som kan må bidra til fellesskapet og spleiselaget vi alle nyter godt av. Det er et argument som både er viktig og riktig, men det kan høres ut som om slett ikke alle ønsker å bidra.

I Nav møter vi mange mennesker som står utenfor arbeidslivet. Veldig mange av dem ønsker mer enn noe annet å bidra til fellesskapet og spleiselaget, men får ikke mulighet til å gjøre det.

Antall unge uføre har mer enn fordoblet seg de siste ti årene. Det er svært alvorlig.

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Sysselsettingsutvalget som leverte sin utredning i 2021, slår fast det samme. At mange av dem som står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelser ønsker å jobbe, men er forhindret på grunn av helseutfordringer, kompetanseutfordringer eller andre årsaker. Utvalgets konklusjon er kortfattet og klar: «Trolig vil mange kunne begynne å jobbe relativt raskt om man får løst disse utfordringene.»  

Vi kan ikke dele befolkningen i to grupper, der de som befinner seg i den ene er de friske som kan jobbe, og de som befinner seg i den andre er de syke som ikke kan jobbe. Noen kan ikke være i arbeid på grunn av sykdommer eller funksjonsnedsettelser, men veldig mange både kan og vil. 660.000 mennesker i yrkesaktiv alder står av ulike grunner utenfor arbeidslivet. Antall unge uføre har mer enn fordoblet seg de siste ti årene. Det er svært alvorlig. Ikke bare fordi vi blir flere eldre og trenger mer arbeidskraft, men fordi de som står utenfor arbeidslivet går glipp av alle godene ved å være i jobb.

#syktbrajobb

For noen måneder siden skrev Bergens Tidende om 28 år gamle Karoline Jensen-Trangsrud, som ble uføretrygdet etter kreftsykdom og behandling som reduserte synet hennes.

Det er dette vi må gjøre. Vi må gi flere sjansen.

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Hun hadde et stort ønske om å jobbe, ble destruktiv og deprimert av å gå hjemme, og syntes tanken på å være uføretrygdet resten av livet var skummel. Nå har hun jobb i byggebransjen gjennom Navs prosjekt #syktbrajobb, der uføre under 35 får mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. Det har gjort at hun har fått energien tilbake. – Jeg må ikke jobbe. Jeg ønsker å jobbe. Drømmen er å tjene nok til at jeg ikke trenger uføretrygden. Ingenting hadde vært kjekkere, sier 28-åringen.

Hun forteller til Bergens Tidende at hun ikke trenger mye tilrettelegging, men forståelse. – At man er ufør betyr ikke at man ikke duger, men vi trenger at noen gir oss sjansen, sier hun.

Karoline har helt rett. Det er dette vi må gjøre. Vi må gi flere sjansen.

Manglende arbeidskraft vil føre til holdningsendringer

I en gammel salme synger man om å gjøre døren høy og porten vid. Den handler om å åpne hjertet for Kristus. Jeg skal ikke trekke sammenligningen for langt, men jeg tror porten inn til arbeidslivet er for trang og døren for lav. Det fører til at mange som vil inn, blir stående på utsida, og det fører til at vi som samfunn ikke får tatt i bruk krefter og kompetanse vi sårt trenger. Vi er nødt til å gjøre porten vid og døren høy, slik at det blir lettere å komme inn i det norske arbeidslivet. 

Nav tar tak i disse utfordringene. I år innfører vi regjeringens ungdomsgaranti, som innebærer at unge som trenger hjelp for å komme i arbeid, skal få tidligere og tettere oppfølging.

Flere tiltak og tettere samarbeid er ikke nok. Vi må som samfunn også tenke nytt om arbeid og arbeidsliv.

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Neste år starter vi et prosjekt med arbeidsrettet uføretrygd, der vi skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd. Nav samarbeider med helsetjenesten om dem som trenger behandling og arbeidsrettet oppfølging på samme tid. Vi samarbeider med utdanningssektoren om å heve kompetansen til dem som søker jobb, og vi samarbeider med arbeidsgivere om tilrettelegging for arbeidstakere som trenger det. Dette samarbeidet skal bli – og må bli – enda tettere og enda bedre. At vi i årene som kommer må gjøre enda mer for å inkludere og beholde flere i arbeidslivet, og fjerne barrierer som hindrer deltakelse, er også et viktig tema i Navs omverdensanalyse og Navs virksomhetsstrategi.

Men flere tiltak og tettere samarbeid er ikke nok. Vi må som samfunn også tenke nytt om arbeid og arbeidsliv.

Jeg håper og tror at mangelen på arbeidskraft fører til holdningsendringer som gjør at arbeidsgivere i offentlig og privat sektor legger til rette for ansatte som kanskje har en annen kompetanse enn de leter etter, eller som kanskje gjør jobben på en annen måte eller på andre tidspunkter enn det som har vært vanlig i det tradisjonelle arbeidslivet.

Bedrer helsen og forebygger fattigdom

Gjør din plikt, krev din rett, sies det noen ganger når vi snakker om å bidra til fellesskapet gjennom å jobbe. Men å jobbe handler om langt mer enn å gjøre en plikt eller betale en skjerv til fellesskapet. Det er ikke uten grunn at arbeid er et viktig tema i regjeringens folkehelsemelding, som ble lagt fram i vår. 

Det skaper selvbevissthet og stolthet å forsørge seg selv og familien sin.

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Å være i jobb forebygger sykdom og kan gjøre det lettere å leve med sykdom. Det er bra både for den fysiske og den psykiske helsa. Å være i jobb gir opplevelse av mestring. Det skaper selvbevissthet og stolthet å forsørge seg selv og familien sin. Å være i jobb forebygger ensomhet. Det er en møteplass der kollegene dine vet hvem du er, ser hva du kan og spør hvordan det går når du kommer tilbake etter å ha vært syk.

Eline Skår satte ord på hvor viktig arbeidsplassen er som møteplass i et innlegg i Dagsavisen 7. februar i år: «Jeg ønsker så inderlig sterkt å ha en jobb å gå til, noen å si hei til, jeg vil gjøre noe jeg mestrer», skrev den uføretrygdede 31-åringen. Nå har Eline fått jobb i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.  – Det betyr at jeg får noe jeg har savnet lenge, nemlig mestringsfølelse i en jobb og det å møte opp en plass, være sosial og få gode kolleger, sier hun til Dagsavisen.

Arbeidsplassen er en inkluderingsarena uten sidestykke, der mennesker som kommer fra andre land lærer norsk språk og norsk kultur. Og sist – men ikke minst: Arbeid er det viktigste og mest virkningsfulle verktøyet i verktøykassa for å bekjempe og forebygge fattigdom – ikke minst den som rammer barn. Ifølge Statistisk sentralbyrå lever 115.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Studier viser at disse barna har økt risiko for å bli hengende etter på flere områder og kan få dårligere helse. Ved å få mødre og fedre ut i jobb, gir vi barna deres en bedre oppvekst og flere muligheter.  

Mange som kan og vil

Navs samfunnsoppdrag sier at vi skal bidra til arbeid og aktivitet og sørge for sosial og økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe.

Vi gjør det vi kan for å utføre dette oppdraget, og forholder oss til regelverket og ytelsesnivået som er politisk bestemt. Som Nav-direktør skal jeg ikke delta i den politiske debatten som finner sted nå. Men jeg håper den i framtida kan handle litt mer om behovene til dem som står på utsida av arbeidslivet. Fordi det er så mange av dem som ønsker å komme på innsida. Fordi vi vet at arbeid har så mange positive effekter for enkeltmennesker og samfunn.

Vi skal ikke tvinge mennesker som ikke kan jobbe til å gjøre det, men vi må gjøre enda mer for at de mange som kan og vil jobbe får muligheten. Det er denne linja vi må legge oss på.