Einar Øverbye: Er arbeid et onde eller et gode?

Det er nyttig hvis flest mulig jobber. Hvis for mange heller vil – og får lov til – å leve et liv på arbeidsfri inntekt, øker velferdsutgiftene samtidig som færre tjener penger som de kan betale skatt av. Da øker risikoen for at velferdsstaten ikke er økonomisk bærekraftig på lang sikt. Dette er den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for arbeidslinja i sosialpolitikken. 

Trass i de siste månedenes kritikk av stønadsnivåene har vi forholdsvis høye trygder sammenliknet med andre europeiske land.

Einar Øverbye
Professor i sosialpolitikk

Noen land praktiserer arbeidslinja slik: Mange har rett til å søke stønad, men stønadsnivået er veldig lavt. Da er det bare de virkelig desperate som søker stønader, ettersom de da dømmer seg selv til å leve resten av livet i fattigdom. Det er ikke mange som er så desperate, og uansett er lave stønader billige. Det gir staten kostnadskontroll.  

Andre land har stønader som er til å leve av, men reserverer retten til å søke til lønnsmottakere som har vært fulltids sysselsatte i mange år. Det begrenser også statens velferdsutgifter, for folk som er i risikosonen for å trenge stønad – folk som er mye syke for eksempel – er sjelden i stand til å holde på en fulltidsjobb i mange år før de må ha støtte. De «hektes av» den sjenerøse delen av trygdesystemet, og må ta til takke med minstesikring – eller greie seg med hjelp fra familien og frivillige organisasjoner.

Norge praktiserer arbeidslinja på en tredje måte. Trass i de siste månedenes kritikk av stønadsnivåene har vi forholdsvis høye trygder sammenliknet med andre europeiske land, og det er heller ikke nødvendig å være sysselsatt i lang tid for å ha rett til å søke de fleste av dem. Vår metode for å oppnå statlig kostnadskontroll, er å kreve gjentatte runder med aktiveringstiltak før, under og etter at folk mottar stønader. Særlig før folk får permanent uføretrygd – uformelt omtalt som «pokalen» på noen Nav-kontor. Unge og gamle, kvinner og menn, friske og syke: Alle skal med. Ingen slipper unna.

Hva er arbeid?

«Aktivering» kan være en bedre strategi for å oppnå kostnadskontroll enn å senke stønadene, eller reservere retten til å søke høye stønader bare til de som har lav sannsynlighet for å trenge dem. Men hvis arbeid er mer slit enn glede, kan aktivering likevel være vanskelig å «selge» til det norske folk. Så hva er arbeid? Er det et onde eller gode? 

Å betrakte arbeid som et onde har idéhistoriske røtter helt tilbake til det gamle testamentets beskrivelse av syndefallets konsekvenser. «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød» er Guds bud til Adam og Eva etter utdrivelsen fra Paradiset.

At arbeid er et onde er også utgangspunktet i økonomisk teori. Det er fordi lønnsarbeid ikke er frivillig at noen er villig til å betale den som utfører det. Inntekt er kompensasjon for tapet av den mer attraktive fritiden. Arbeid er et slit, men er nødvendig for at kostnadene ikke skal løpe løpsk – så vil du ikke, så skal du. På individnivå er dette den kalde, paternalistiske begrunnelsen for arbeidslinja.

Arbeid er et ambivalent gode. Det har både positive og negative sider.

Einar Øverbye
Professor i sosialpolitikk

Imidlertid er det også et lysere syn på arbeid, som sosiologer ofte målbærer: Arbeid gir mål og retning i livet, og en følelse av å være til nytte. Det er et gode. Dette er den varme, maternalistiske begrunnelsen for arbeidslinja: Arbeid er fint for deg, skjønner du, selv om du kanskje ikke mener det selv.

Hvem har rett, økonomen eller sosiologen?

Kanskje begge to. For det er en tredje mulighet: Arbeid er et ambivalent gode. Det har både positive og negative sider. Det er morsomt å sitte på kafé og drikke øl mens andre jobber. Det er et gode. Det er ikke fullt så morsomt å måtte svare «har ikke jobb», hvis den attraktive personen ved nabobordet spør hva du driver med. Fritid gir mulighet til å gjøre hva som helst snarere enn det vi får betalt for, men gjør oss samtidig mer sårbare for andres og egen tvil om hvem vi er, og hvor godt vi har lyktes å bli den vi har lyst til å være.

Tilsvarende er det morsomme sider ved å være på jobb, så som arbeidskamerater og mestringsfølelse. Men det er også kjedelige rutiner, generelt slit og det spesielle slitet med å stå opp av den varme senga.