Leder i Samfunnsviterne: Konstruktiv debatt og politisk vilje til å skape et arbeidsliv for alle
Jeg håper vi kan enes om at arbeidslinjen til nå ikke har løst behovet for mer arbeidskraft, ei heller at folk har blitt friskere av det. Tiden er derfor inne for å revitalisere målet om et arbeidsliv for alle, og den politiske viljen til å skape det i praksis, skriver Samfunnsviternes leder Espen Nordgård Jakobsen i et tilsvar til Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen.
Espen Nordgård Jakobsen
Leder, SamfunnsviterneSkjalg Stokke Hougen føler seg karikert av meg og Samfunnsviterne i vårt tilsvar til ham i Altinget 22 juni. Dessverre går Stokke Hougen i samme felle selv. Jeg kom nemlig med en rekke konstruktive forslag til hvordan vi kan komme videre i arbeidslinjedebatten.
Da er det mye mer interessant å jobbe videre langs det sporet som Nav-sjef Holte uttaler i samme debatt, nemlig å gjøre veien inn i arbeidslivet enklere og mer fleksibel for alle. Her opplever jeg at Stokke Hougen er helt enig med oss i Samfunnsviterne.
Det jeg håper at vi kan enes om, er at denne linjen til nå ikke har løst behovet for mer arbeidskraft, ei heller at folk har blitt friskere av det.
Espen Nordgård Jakobsen
Leder, Samfunnsviterne
Alle vil altså at folk skal jobbe, så det målet trenger vi egentlig ikke diskutere lenger. Vi trenger heller ikke å diskutere videre akkurat nå om stønader under fattigdomsgrensen er egnet til å stimulere til arbeid, for det kommer vi kanskje alltid til å være uenige om.
Det jeg håper at vi kan enes om, er at denne linjen til nå ikke har løst behovet for mer arbeidskraft, ei heller at folk har blitt friskere av det eller at de lave ytelsene har gjort arbeidslivet mer tilgjengelig for dem som står utenfor.
Målet om et arbeidsliv for alle
Tiden er derfor inne for å revitalisere målet om et arbeidsliv for alle og den politiske viljen til å skape det i praksis.
Over 100 000 arbeidstakerne med funksjonshemninger står for eksempel utenfor arbeidslivet og det arbeidsrelaterte sykefraværet koster oss 75 milliarder årlig (Oslo Economics, 2018). Bare her ligger det store arbeidskraftsressurser som kan mobiliseres uten ekstra kostnader for velferdsstaten.
Hovedpoenget i tiden fremover må være å inkludere og sikre at flest mulig kan stå lengst mulig i arbeidslivet.
Espen Nordgård Jakobsen
Leder, Samfunnsviterne
Samfunnsviterne mener at hovedpoenget i tiden fremover må være å inkludere og sikre at flest mulig kan stå lengst mulig i arbeidslivet. Da må vi tenke nytt og kreativt, og gjennom praktisk politikk vise at vi faktisk ønsker at grupper som i dag står utenfor skal få en sjanse. Samfunnsviterne er åpne for å diskutere flere løsninger som kan sikre et smidig og forenklet system:
Fjerne barrierer
Fleksible og smidig løsninger er ikke kostnadsdrivende, men kan tvert imot gi mer effektiv bruk av fellesressursene. Dette gjøres først og fremst gjennom å fjerne barrierer, ikke gjennom å mistenkeliggjøre dem som står utenfor. Det er derfor langs disse linjene vi må diskutere arbeidslinjen i tiden fremover.
Forenkling av velferdsforvaltningen
Mer tillit til førstelinjetjenesten ved utvidede beslutningsfullmakter og handlingsrom for tett og individuelt tilpasset oppfølging.
Vi ønsker oss bedre tilgjengelighet og forenklet språk i kommunikasjonen mellom forvaltningen og borgerne, samt rask og koordinert bistand og god samhandling mellom ulike instanser og forvaltningsnivåer i tråd med ambisjonene for tillitsreformen.
Lovfestet rett til deltid
Fulle stillinger bør være hovedregelen i arbeidslivet, men dette kan ikke være til hinder for arbeidsdeltakelse for studenter og andre grupper som trenger redusert arbeidstid. Vi ønsker å lovfeste retten til deltidsarbeid for delvis uføre.
Lange karrierer
Kompetanse er også et velferdstiltak og nytekning må til for å sikre en lang yrkeskarriere. Styrket investering i kompetanseheving er avgjørende. Samfunnsviterne mener at det i tillegg til å styrke arbeidsgivers plikt til investering i virksomhetsrelatert kompetanseheving, bør vurderes opprettelses av individuelle opplæringskonti for den enkelte arbeidstager som finansieres av arbeidstager, arbeidsgiver og det offentlige på lik linje med andre velferdsgoder.
Fleksibel sykelønnsordning
Samfunnsviterne ønsker å debattere en tidskontoordning for sykepenger der graderte sykepenger forlenger sykepengeperioden tilsvarende. Dette gir fleksibilitet og styrker arbeidsplasstilknytningen.
Vi ønsker også en diskusjon om muligheten for en felles stønadsordning for hele sykeforløpet, der sykepenger erstatter AAP. Vi tror det kan forenkle forvaltningen og dermed frigjøre større ressurser til dem som trenger tett oppfølging.
Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.
Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.
Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.
Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».
Andre innlegg i stafetten
- 3. juli: «Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre arbeidslinja» av Therese Høyer Grimstad, arbeidslivsdirektør i Finans Norge.
- 29. juni: «Evig og tro til Arbeidslinja faller!» av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, og Hege Moen, veileder i Nav.
- 26. juni: «Det virker som venstresiden ikke forstår at offentlige overføringer må betales fra et sted» av Dagfinn Henrik Olsen (FrP), stortingsrepresentant.
- 26. juni: «Arbeidslinja har blitt en fattigdomslinje» av Freddy André Øvstegård (SV), stortingsrepresentant og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.
- 23. juni: «Vi må faktisk stimulere mennesker til å jobbe» tilsvar til Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne, av Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen.
- 22. juni: «Debatten sporer av med politiske slagord», tilsvar til Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen fra Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne.
- 16. juni: «Det er alltid et men med Arbeiderpartiet», tilsvar til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) fra KrF-leder Olaug Bollestad.
- 15. juni: «La arbeidslinjen bli en velferdslinje», tilsvar til Heidi Nordby Lunde av Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen.
- 13. juni: «Arbeidslinjen er viktig for familien», tilsvar til Bollestad fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre» av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Arbeidslinjen er ikke viktigere enn familien» av Olaug Bollestad, partileder i Kristelig Folkeparti.
- 8. juni: «Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig» av Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita.
- 5. juni: «Vi får ikke flere arbeidstakere fremover. Så lederne må ta vare på folkene de allerede har» av Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
- 2. juni: «Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid» av Honoratte Muhanzi, leder for Velferdsalliansen.
- 30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.
- 30. mai: «Vi står alle på arbeidslinjens skuldre» av Henrik Asheim, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Høyre.
- 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
- 26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.
- 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
- 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
- 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
- 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
- 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
- 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.