Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det virker som venstresiden ikke forstår at offentlige overføringer må betales fra et sted
Det å gå vekk fra arbeidslinja, og inn i et samfunn der det ikke er så farlig om man jobber eller ikke, vil være et samfunn med mindre verdiskapning og mindre velferd. Arbeidslinja er viktig nettopp for at vi skal ha midler til å ta vare på de som ikke har mulighet til å ta vare på seg selv, skriver stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen (FrP) i Altingets debattstafett om arbeidslinja.
Dagfinn Henrik Olsen
Stortingsrepresentant (FrP), medlem, Arbeids- og sosialkomiteen, medlem, Nordland fylkesting, leder FrP Nordland«Hele folket i arbeide», lød Arbeiderpartiets slagord foran stortingsvalgkampen i 1933.
90 år senere har derimot debatten om arbeidslinja rast i Arbeiderpartiet, og deres viktigste samarbeidspartner i Stortinget, SV, ønsker å vrake arbeidslinja. Det er ingen tvil om at det har skjedd mye på 90 år, men at venstresiden er så distansert fra politikken de er grunnlagt på, er ikke annet enn oppsiktsvekkende.
Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.
Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.
Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.
Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».
Andre innlegg i stafetten
- 26. juni: «Arbeidslinja har blitt en fattigdomslinje» av Freddy André Øvstegård (SV), stortingsrepresentant og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.
- 23. juni: «Vi må faktisk stimulere mennesker til å jobbe», tilsvar til Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne, av Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen.
- 22. juni: «Debatten sporer av med politiske slagord», tilsvar til Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen fra Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne.
- 16. juni: «Det er alltid et men med Arbeiderpartiet», tilsvar til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) fra KrF-leder Olaug Bollestad.
- 15. juni: «La arbeidslinjen bli en velferdslinje», tilsvar til Heidi Nordby Lunde av Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen.
- 13. juni: «Arbeidslinjen er viktig for familien», tilsvar til Bollestad fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre» av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Arbeidslinjen er ikke viktigere enn familien» av Olaug Bollestad, partileder i Kristelig Folkeparti.
- 8. juni: «Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig» av Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita.
- 5. juni: «Vi får ikke flere arbeidstakere fremover. Så lederne må ta vare på folkene de allerede har» av Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
- 2. juni: «Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid» av Honoratte Muhanzi, leder for Velferdsalliansen.
- 30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.
- 30. mai: «Vi står alle på arbeidslinjens skuldre» av Henrik Asheim, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Høyre.
- 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
- 26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.
- 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
- 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
- 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
- 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
- 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
- 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.
Grunnpilaren
Arbeid er, og vil være, selve grunnpilaren i et velfungerende samfunn. Velferdsstaten vår er bygd opp på arbeid. Alle hender som kan stå i arbeid, må stå i arbeid for å bidra til spleiselaget vi kaller velferdssamfunnet. De som ikke klarer å ta vare på seg selv, skal ha et sikkerhetsnett. Men ikke minst handler arbeidslinja om at folk skal tjene egne penger og stå på egne ben.
Det virker som venstresiden ikke forstår at offentlige overføringer må betales fra et sted. I et samfunn kun bestående av offentlige ytelser, vil vi til slutt ikke ha flere ytelser å overføre. Om vi skaper et samfunn som er bygd opp på å gjøre mennesker avhengig av overføringer, fremfor å sikre at de som kan stå i jobb, får stå i jobb, så har vi allerede tapt. Paradokset med å skrote arbeidslinja, er at man skroter velferdssamfunnet samtidig.
Den beste medisinen mot fattigdom
Siden debatten rundt trygd og arbeid er blitt så betent, stiller man seg i skuddlinjen med en gang man tar et tydelig standpunkt. Jeg mener derimot ikke det må stå i veien for en sunn debatt på temaet. Norge har verdens sykeste befolkning, og folketrygden er den største utgiftsposten på statsbudsjettet. Da må det være lov å mene at det er en stor utfordring, og at mer ytelser og færre i arbeid er gal medisin.
Faktum er at den beste medisinen mot fattigdom, er å sikre at så mange som mulig står i arbeid. Det er ingen tvil om at vi skal stille opp for de som sliter. Det er vi alle enige om. Det jeg derimot mener, er at vi må sørge for å benytte den arbeidskraften som finnes i jobben. Det er mange nordmenn som i dag lever på trygd, men som kunne stått delvis i jobb om Nav var mer fleksibelt, og vi politikere var mer løsningsorienterte.
En av de største utfordringene folk møter på i dag, er den enorme prisveksten. Den rammer vanlige folk, men særlig de som lever på offentlige ytelser. Det vi politikere må gjøre, er å få bukt på prisveksten. Jeg mener det er bekymringsfullt at ikke regjeringen har igangsatt reelle tiltak for å senke prisveksten. Fremskrittspartiet har foreslått en styrking av strømstøtten, redusering av drivstoffavgiftene og halvering av matmomsen. Dette er tiltak som skaper lavere priser, og som sørger for at de med lite råd, får endene til å møtes.
Samarbeid, deltakelse og arbeid
SSB er tydelige på at lønn er viktig for å sikre arbeidsdeltakelsen. Det er viktig at det skal lønne seg å jobbe. Selv om jeg både tror og håper at de fleste trives i jobben sin, tviler jeg samtidig på at man møter opp på jobb hver dag for moro skyld. Arbeid er en nødvendighet for å sikre seg og sin familie et livsgrunnlag. Om trygder utkonkurrerer arbeid, er det ingen tvil om at færre ønsker å delta i arbeidslivet.
Om trygder utkonkurrerer arbeid, er det ingen tvil om at færre ønsker å delta i arbeidslivet.
Dagfinn Henrik Olsen
Stortingsrepresentant (FrP)
I en drømmeverden vil alle være friske, alle har fri når de vil og alle være rike. Men det både er og blir en utopi. Samfunnet vårt er bygd opp på samarbeid, deltakelse og arbeid. Det skal lønne seg å jobbe, samtidig som vi tar vare på de som ikke er i stand til å ta del i arbeidslivet. Det å gå vekk fra arbeidslinja, og inn i et samfunn der det ikke er så farlig om man jobber eller ikke, vil være et samfunn med mindre verdiskapning og mindre velferd. Arbeidslinja er viktig nettopp for at vi skal ha midler til å ta vare på de som ikke har mulighet til å ta vare på seg selv.