Øvstegård (SV): Arbeidslinja har blitt en fattigdomslinje
Det å leve i fattigdom gjør det ikke enklere for folk å komme seg i jobb. Sykdom gjør folk fattige, og fattigdom gjør folk syke. En trygg bunnplanke gir folk helse og trygghet også til å lete etter arbeid. Men nå er bunnplanken råtten, og det sosiale sikkerhetsnettet fullt av hull, skriver stortingsrepresentant og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård (SV).
Freddy André Øvstegård
Stortingsrepresentant for Østfold (SV), medlem, arbeids- og sosialkomiteen, medlem, Stortingets delegasjon til Nordisk råd, styremedlem, Foreningen Norden, styremedlem, Manifest TankesmieHar den såkalte arbeidslinja blitt et skjellsord?
For alle som lever på ytelser langt under fattigdomsgrensa uten noe annet valg, er det verre enn det. Det er et hån.
Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.
Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.
Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.
Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».
Andre innlegg i stafetten
- 26. juni: «Det virker som venstresiden ikke forstår at offentlige overføringer må betales fra et sted» av stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen (FrP).
- 23. juni: «Vi må faktisk stimulere mennesker til å jobbe», tilsvar til Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne, av Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen.
- 22. juni: «Debatten sporer av med politiske slagord», tilsvar til Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen fra Espen Nordgård Jakobsen, leder av Samfunnsviterne.
- 16. juni: «Det er alltid et men med Arbeiderpartiet», tilsvar til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) fra KrF-leder Olaug Bollestad.
- 15. juni: «La arbeidslinjen bli en velferdslinje», tilsvar til Heidi Nordby Lunde av Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen.
- 13. juni: «Arbeidslinjen er viktig for familien», tilsvar til Bollestad fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre» av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Arbeidslinjen er ikke viktigere enn familien» av Olaug Bollestad, partileder i Kristelig Folkeparti.
- 8. juni: «Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig» av Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita.
- 5. juni: «Vi får ikke flere arbeidstakere fremover. Så lederne må ta vare på folkene de allerede har» av Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
- 2. juni: «Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid» av Honoratte Muhanzi, leder for Velferdsalliansen.
- 30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.
- 30. mai: «Vi står alle på arbeidslinjens skuldre» av Henrik Asheim, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Høyre.
- 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
- 26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.
- 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
- 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
- 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
- 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
- 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
- 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.
Ytelser under fattigdomsgrensa
Ingen er uenig i målet om arbeid til alle som kan jobbe. Vi må gjøre mer for å hjelpe folk ut i jobb, skape et mer inkluderende arbeidsliv og fjerne barrierer mot deltakelse. Særlig gjelder dette personer med nedsatt funksjonsevne som gjerne vil jobbe, men som ikke får sjansen.
Den såkalte arbeidslinja har ikke bare vært et mål om jobb til alle. Det har vært en beinhard linje mot å øke ytelser for syke, uføre og folk i krise.
Freddy André Øvstegård
Stortingsrepresentant og komitéleder (SV)
Det er likevel en annen debatt enn det vi i SV og mange andre har reist den siste tiden. For den såkalte arbeidslinja har ikke bare vært et mål om jobb til alle. Det har vært en beinhard linje mot å øke ytelser for syke, uføre og folk i krise. Mennesker som ikke kan jobbe, og som trenger hjelp fra felleskapet. Med mantraet «det skal lønne seg å jobbe» har ytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sosialhjelpa blitt holdt lave. Så lave at for eksempel minsteytelsene for uføre og de som er under arbeidsavklaring ligger langt under fattigdomsgrensa.
Resultatet av denne politikken ser vi i de rekordlange matkøene hos Frelsesarmeen og andre frivillige organisasjoner. Der står alle slags folk, men mange av dem har det til felles at de er avhengige av en hjelp fra Nav som ikke holder. Folk som trenger uføretrygd eller arbeidsavklaring og som må søke om sosialhjelp i tillegg, fordi ytelsene er for lave.
Fattigdomslinje
Sånn går det når frykten for at noen få skal få litt for mye i trygd, er større enn bekymringen for at de virkelig mange som trenger hjelp, får inntekter under fattigdomsgrensa. Da har arbeidslinja blitt en fattigdomslinje, og det kan vi ikke godta.
Sykdom gjør folk fattige, og fattigdom gjør folk syke.
Freddy André Øvstegård
Stortingsrepresentant og komitéleder (SV)
Det å leve i fattigdom gjør det ikke enklere for folk å komme seg i jobb. Sykdom gjør folk fattige, og fattigdom gjør folk syke. Du har ikke mye krefter igjen når du må slåss mot inkassovarslene hver dag, bruke timevis på rapporteringskrav til Nav, eller måtte tråle gjennom Finn etter sko til ungene. En trygg bunnplanke gir folk helse og trygghet også til å lete etter arbeid. Men nå er bunnplanken råtten, og det sosiale sikkerhetsnettet fullt av hull.
Det som gjør mantraet om at det skal lønne seg å jobbe desto mer provoserende, er mistenkeliggjøringen av syke og uføre. For bak dette slagordet ligger en mistanke om at syke og uføre egentlig bare ikke vil jobbe. De må bare velge seg friske, gitt at de får rett motivasjon. Høyresiden argumenterer med skattekutt for de rikeste fordi det motivere til mer verdiskaping, mens fattige skal motiveres gjennom mindre penger. Det er slående. Det er lukten av klasseforakt mot de som har minst.
Viktig kursendring
På grunnplanet i Arbeiderpartiet var mange enige med SV i forkant av deres nylige landsmøte. Ap-toppen valgte å møte dette opprøret med begrepsdebatt. Om hva arbeidslinja egentlig betyr.
Ingen kan betale regningene med begrepsdiskusjoner.
Freddy André Øvstegård
Stortingsrepresentant og komitéleder (SV)
Ingen kan betale regningene med begrepsdiskusjoner. Men heldigvis gjorde Støre en viktig justering. Arbeidslinja skal visst ikke komme i veien for å øke ytelsene for fattige, syke og uføre som ikke kan jobbe. Det ønsker jeg og SV varmt velkommen som en viktig kursendring.
Nå gjenstår det bare å se om de følger opp ord med handling. Hittil ser det smått ut i regjeringens forslag til revidert budsjett, så SVs forventninger står fortsatt.