Debatt

Finans Norge: Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre arbeidslinja

Norge trenger alle hodene og hendene vi har. For å opprettholde en produktiv og konkurransedyktig arbeidsstyrke trenger vi arbeidslinja. I et arbeidsliv med stadig høyere kompetansekrav må vi etter- og videreutdanne de som står i fare for å falle utenfor, skriver Therese Høyer Grimstad, arbeidslivsdirektør i Finans Norge.

Vår viktigste oppgave er å hindre at folk havner utenfor arbeidslivet. Når man først er utenfor, blir veien tilbake lengre, skriver Therese Høyer Grimstad, arbeidslivsdirektør i Finans Norge.
Vår viktigste oppgave er å hindre at folk havner utenfor arbeidslivet. Når man først er utenfor, blir veien tilbake lengre, skriver Therese Høyer Grimstad, arbeidslivsdirektør i Finans Norge.Foto: Kilian Munch/Altinget
Therese Høyer Grimstad
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Arbeidslinja har vært et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv i flere tiår. Prinsippet har gått ut på at det å være i arbeid er en viktig verdi for både samfunnet og den enkelte. Dette prinsippet har blitt brukt som en rettesnor for politikkutforming, og har vært med på å forme mange av dagens velferdsordninger. 

Den siste tiden har imidlertid begrepet «arbeidslinjen» fått en stadig mer negativ klang. I dyrtid med høyere priser og renteutgifter vil det være de med minst som merker effektene hardest. Når de største forskjellene i Norge er mellom de i jobb, og de utenfor arbeidslivet, er det forståelig at debatten om arbeidslinjen og dens intensjoner blomster opp på nytt. 

Debattstafetten «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?»:

Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.

Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.

Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.

Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».

Andre innlegg i stafetten

Ulike utfordringer

Vi må være oppmerksomme på at mennesker har ulike utfordringer som gjør det vanskelig å henge med i arbeidslivet. Mange har dessverre ikke fullstendig arbeidsevne. Dette kan skyldes helseproblemer, funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer utenfor deres kontroll.

Det er mange yrker og bransjer som har opplevd store endringer de siste årene, og som krever stadig høyere kompetanse. Dette kan være innenfor teknologi, IT, helse, finans og mange andre områder. De som ikke har oppdatert sin kompetanse, kan oppleve at de ikke lenger er attraktive på arbeidsmarkedet. 

Les også

Stadig økende krav

I dagens arbeidsliv stilles det stadig økende krav til kompetanse og ferdigheter. Norsk økonomi er avhengig av høy produktivitet og konkurransekraft, og dette krever at arbeidsstyrken kontinuerlig utvikler seg. Dagens arbeidsgivere er ikke opptatt av billig arbeidskraft, men ser i større grad etter ansatte som kan bidra med kvalitet og innovasjon i arbeidet. 

Denne polariseringen kan rokke ved prinsippene bak den nødvendige arbeidslinja.

Therese Høyer Grimstad
Arbeidslivsdirektør, Finans Norge

Dette stiller store krav til arbeidstakernes kompetanseutvikling. For de som har nok med å komme seg på jobb hver dag, er dette ekstra krevende. Flere kan dessverre oppleve at arbeidshverdagen blir hardere, arbeidsmarkedet smalere, lønningene relativt lavere, og insentivene for å jobbe svakere. Om denne gruppen blir for stor, fører det til en todeling i arbeidsmarkedet: De med etterspurt kompetanse og de uten den etterspurte kompetansen. Denne polariseringen kan rokke ved prinsippene bak den nødvendige arbeidslinja.

Vår viktigste oppgave

Det er viktig å understreke at intensiver for å få flere i arbeid fortsatt er viktig for samfunnet. Norge er avhengig av at flere står i arbeid, både for å finansiere velferdsstaten og for å sikre økonomisk vekst. Sysselsettingsgraden blant personer i arbeidsfør alder er et viktig måltall for å vurdere hvordan vi lykkes som nasjon. For å beholde og helst øke sysselsettingsgraden, må derfor arbeidslinja bestå. 

For å beholde og helst øke sysselsettingsgraden, må derfor arbeidslinja bestå.

Therese Høyer Grimstad
Arbeidslivsdirektør, Finans Norge

Vår viktigste oppgave er derfor å hindre at folk havner utenfor arbeidslivet. Når man først er utenfor, blir veien tilbake lengre. For å forhindre utenforskap, må vi passe på at alle har de nødvendige verktøyene for å klare å holde følge i utviklingen. Arbeidsgivere har et ansvar for å tilby relevant og oppdatert opplæring og etterutdanning til sine ansatte. Samtidig er det viktig at det offentlige tilbyr gode utdanningsmuligheter. Finans Norge har i flere høringsrunder tatt til orde for flere etter- og videreutdanningstilbud som er fleksible og modulbaserte og som gjør det mulig for arbeidstakere å tilegne seg den kompetansen som kreves i dagens arbeidsliv.

Færrest mulig bør havne utenfor!

Selv om det kan være krevende å holde tritt med utviklingen i arbeidslivet, kan det også være svært givende. Mange mennesker opplever at de får en større faglig og personlig utvikling gjennom å tilegne seg ny kunnskap og erfaring. 

Det er viktig at alle har tilgang til relevant opplæring og etterutdanning, uavhengig av alder, bakgrunn og tidligere utdanning.

Therese Høyer Grimstad
Arbeidslivsdirektør, Finans Norge

Det er derfor viktig at alle har tilgang til relevant opplæring og etterutdanning, uavhengig av alder, bakgrunn og tidligere utdanning. Det er avgjørende for å sikre at mennesker som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, får nye muligheter.

Skal vi ta vare på folkene våre, og sikre fremtidens statsfinanser, krever det at samfunnet legger til rette for relevant etter- og videreutdanning. Samtidig som hver og en av oss må ta et ansvar for å videreutvikle kompetansen og følge utviklingen i arbeidslivet. Færrest mulig bør havne utenfor! 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00